Har De en jobb til meg? Slik kan det også gjøres om en ønsker å jobbe i Kommisjonen. Det fortalte den frampå svensken Christer Hammarlund som jobber i president José Manuel Barroso sin egen tankesmie – BEPA.
13.04.2007 ::
Det var ikke noe å si på selvtilliten til Hammarlund da han på årskonferansen for den europeiske næringslivsorganisasjonen UNICE i 2004 grep tak i Kommisjonens president Barroso og bad om jobb. Og av til nytter det å være freidig.
Innblikk i Kommisjonens tanker
Barroso syntes Hammarlunds bakgrunn fra Harvard Business School, egen bedrift og sist som byråkrat i Kommisjonen var spennende. Svensken endte dermed opp som en av 28 personer i Bureau of European Policy Advisers (BEPA), en slags intern tankesmie i Kommisjonen som spesielt jobber for kommisjonspresidenten. Denne uken var han på EU-delegasjonen og gav om lag 50 tilhørere fra det norske miljøet i Brussel et spennende innblikk i det indre liv i Europakommisjonen.
Det jobber noen-og-tjue-tusen ansatte i Kommisjonen, fordelt på et tjuetalls generaldirektorat (DG’er) organisert etter ulike fagområder, tilsvarende departementsstrukturen i Norge. På midten av 80-tallet så imidlertid daværende president i Kommisjonen, Jacques Delors, behovet for å ha noen som på fulltid kunne tenke langsiktig på tvers av grensene mellom DG’ene og uten ansvar for den daglige driften i Kommisjonen. På den bakgrunn etablerte Delors forløperen til BEPA.
- Vi skal tenke det ingen andre kan tenke, sa Hammarlund. For selv om tenkerne i BEPA har ansvaret for presidentens taler og blir bedt om råd og synspunkter fra flere kommissærer, så setter de i stor grad sin egen agenda. Ettersom de ikke har saksansvar får de dessuten stort sett jobbe i fred for lobbyister som ellers jobber veldig aktivt opp mot Kommisjonen.
Det europeiske teknologiinstituttet (EIT)
En av sakene Christer Hammarlund har jobbet en del med, er det foreslåtte europeiske teknologiinstituttet (EIT). Dette er et av president Barrosos hjertebarn. Bakgrunnen for ideen var at Barroso savnet et europeisk motstykke til Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA.
EIT er tenkt å være et slikt grenseoverskridende prosjekt hvor utdanning og forskning møter innovasjon og næringsliv. Instituttet skal ha en desentralisert modell og blir dermed mer et nettverk enn én konkret institusjon. Forslaget som må godkjennes av Europaparlamentet og Rådet har møtt mye motstand, og det er uklart hva utfallet blir. Hovedproblemene går på hvordan EIT skal finansieres og hva som skal være fokusområder.
President Barroso har selv pekt på klimaendringer og energi som et aktuelt felt, mens Hammarlund nevnte IT, nanoteknologi og transport som andre mulige fokusområder.