Formålet med omarbeidingen av jernbanepakke I er å fange opp forandringer i jernbanesektoren i de ti årene som har gått siden jernbanepakken ble innført. Jernbanepakke I består av tre direktiver, men vil nå bli samlet i kun ett direktiv.
Akseptabelt kompromiss
Omarbeidingen av Jernbanepakke I har vært en vanskelig sak for medlemslandene, mye på grunn av varierende systemer i ulike land vedrørende organisering, finansiering, konkurransetilpasning og hvor langt det enkelte land har kommet på området.
- Den politiske enigheten i Rådet var en betydelig suksess for det ungarske formannskapet som har arbeidet meget intenst med å finne fram til et akseptabelt kompromiss mellom medlemsstatene med svært ulike ståsteder og interesser, sier Grimsbo.
Norge er del av EUs indre marked for transport gjennom EØS-avtalen. De tre jernbanedirektivene fra 2001 er en del av avtalen.
Et konkurransedyktig jernbanemarked
Rådets hovedretningslinjer skal blant annet fremme et konkurransedyktig jernbanemarked ved å sikre en ikke-diskriminerende adgang til sporet og tilknyttede tjenester. Direktivet forsterker derfor infrastrukturforvalterens (i norsk tilfelle Jernbaneverket) og tilsynsorganenes (Jernbanetilsynets) myndighet og uavhengighet. Operatører av tilknyttede tjenester som eies eller kontrolleres av et dominerende togselskap skal gjøres organisatorisk og regnskapsmessig mer uavhengig, men direktivet stiller ikke krav om full juridisk atskillelse slik Europakommisjonen i utgangspunktet foreslo. Hensikten er å gjøre det enklere for konkurrenter å få adgang til terminaler, sidespor, drivstoffanlegg, verksteder og lignende.
Videre skal det skje en gradvis tilpasning av metodene som brukes for å kalkulere direkte kostnader for bruken av kjøreveien og tilknyttede tjenester. Uten en slik overgangsordningsordning fryktet flere medlemsstater med vanskelig økonomi at manglende kostnadsdekning måtte dekkes av store statlige subsidier.
Rådet gikk også inn for at det kan inngås flerårige finansielle kontrakter mellom stat og infrastrukturforvalter for tre år og ikke fem som foreslått av Kommisjonen, men at de ikke må være i konflikt med årlige statsbudsjettprosesser som anvendes i mange medlemsstater.
I tillegg ønsket Kommisjonen større fullmakter i utformingen av jernbanepolitikken enn det Rådet ville være med på.
I tråd med norsk politikk
Norge har i forbindelse med utformingen av det samlede jernbanedirektivet kommet med innspill ovenfor Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådets ungarske formannskap. Innspillene har tatt utgangspunkt blant annet i erfaringene med de gjeldende direktivene. De nye hovedretningslinjene synes i hovedsak å være positive i forhold til spørsmålene som har blitt reist fra norsk side.
- Vi har blant annet pekt på utfordringer i forbindelse med Kommisjonens forslag om finansielle langtidskontrakter mellom stat og infrastrukturforvalter, som i norsk tilfelle er Jernbaneverket. Slike kontrakter er ikke forenlig med vårt system med årlige bevilgninger over statsbudsjettet, sier Grimsbo
I tillegg påpeker Grimsbo at Jernbaneverket er direkte underlagt Samferdselsdepartementet.
- Men Nasjonal Transportplan 2010-2019 inneholder ambisjoner om en sterk økning i jernbaneinvesteringer i årene framover. Slike langtidsplaner synes å kunne tilfredsstille direktivets intensjoner, sier Grimsbo.
Et mer strømlinjeformet jernbanesystem
Kommisjonens visepresident Siim Kallas sier i en pressemelding at de nye reglene vil komme passasjerer og selskaper til gode ved at de gir flere valgmuligheter og bedre kvalitet på tjenestene.
- Det er å håpe at reglene bidrar til et mer strømlinjeformet europeisk jernbanesystem, stimulerer til vekst og at det blir lettere å krysse nasjonale grenser. På den annen side er det noen som stiller spørsmålstegn ved om et mer detaljert styringssystem vil gjøre det enklere, sier Grimsbo.
En avstemning om direktivet er planlagt i transportkomiteen i Europaparlamentet 11. oktober, og i plenum 14. november. Rådets felles innstilling kan bli vedtatt på transportministrenes møte i desember avhengig hvor høy prioritet det polske formannskapet vil gi saken.