A | A | A
Go to English site
Foto: Målfrid Bye Haugen/EU-delegasjonenTrygve Mellvang-Berg er informasjonssjef i ESA, EFTAs overvåkningsorgan. Foto: Målfrid Bye Haugen/EU-delegasjonen

Fra NTB-korrespondent til informasjonssjef i ESA

25.05.2010 // I snart to måneder har Trygve Mellvang-Berg vært informasjonssjef i ESA, EFTAs overvåkingsorgan, etter elleve år som journalist i NTB. Mer åpenhet i ESA er blant hans viktigste fanesaker.

– Dette er enda morsommere enn jeg hadde tenkt. Jeg har blitt tatt veldig godt imot og er innstilt på å utvikle informasjonsarbeidet her. Målet er at ESA skal nå ut bedre til journalister og andre som bør vite hvem vi er, sier Trygve Mellvang-Berg, ESAs nye informasjonssjef for de tre neste årene.

Siden begynnelsen av april har han vært presse- og informasjonsansvarlig i ESA, EFTAs overvåkningsorgan, i Brussel. Det innebærer kontakt med journalister, ansvar for pressemeldinger, strategier for presse og kommunikasjon, nettsider, presentasjoner og intern informasjon.

– Jeg jobber litt på tvers av avdelingene. Det blir litt løping i gangene for å få med meg hva som skjer, forteller Mellvang-Berg, opprinnelig fra Tranby utenfor Drammen.

Korrespondent i Brussel

For nøyaktig elleve år siden begynte Trygve Mellvang-Berg å jobbe i NTB. Mens han gikk på journalistutdanningen i Oslo hadde han praksis i NTB og fikk senere fast jobb. Som journalist på områdene samfunnsliv og politikk fikk han blant annet dekke store, internasjonale toppmøter, for eksempel Verdens handelsorganisasjons (WTO) ministerkonferanse i Cancun i Mexico i 2003 og senere møter. Etter å ha vært innom de fleste posisjoner i NTBs innenriksavdeling, fikk Mellvang-Berg i 2007 stillingen som NTBs europakorrespondent med fast tilhold i Brussel.

– Det var fint å dra til Brussel og jobbe tett på saksområder som EU, EØS og NATO. Det var stort tempo og mye reising. Jeg dekket alt fra NATO-møter til Fritzl-saken i Østerrike (incestsak avdekket i 2008, journ. anm.).

I stedet for å dra hjem til Norge til sommeren, hadde Mellvang-Berg og familien lyst til å bli i Brussel noen år til.

– Stillingen som informasjonssjef i ESA var veldig passende og virket spennende. Tidligere har jeg jobbet med ESA fra utsiden. Derfor er det interessant å komme innenfor og se hvordan det fungerer. Ingen journalist har tidligere hatt denne stillingen. Å ansette en journalist tror jeg var et valg i retning av mer åpenhet, en prosess som har pågått over lengre tid, og at ESA ville gjøre noe nytt, sier Mellvang-Berg.

Han synes det er litt spesielt å gå over til ”den andre siden”, men angrer ikke på valget om å gå fra journalistjobben til å drive med informasjonsarbeid.

Større åpenhet

Han synes det blir givende å få lov til å jobbe med ESAs presse- og kommunikasjonsstrategier i et langsiktig perspektiv.

– Jeg er overrasket over hvordan ESA har lagt om i forhold til åpenhet, for eksempel når det gjelder tilgang til dokumenter eller postjournaler. Jeg tror ikke norske journalister er klare over dette. Vi er mer åpne enn Kommisjonen.

Ifølge Mellvang-Berg har det funnet sted en mentalitetsendring i ESA. ESA legger nå større vekt på å være åpne. En ny hjemmeside ble lansert før jul for at innholdet ESA jobber med skal bli mer tilgjengelig.

– Folk er åpne og innstilt på å jobbe i retning av mer åpenhet, men en del sensitive ting kan ikke deles med omverdenen. Jeg vil bygge videre på strategien om åpenhet, sier Mellvang-Berg, som også vil bruke sin journalistiske kompetanse til å forenkle juridisk språk, tydeliggjøre poenger og profilere viktige saker.

Vaktbikkje

En av utfordringene i den nye jobben blir å øke kunnskapen om ESA hos både journalister, folk flest og generelt i det offentlige. ESAs jobb er å overvåke Norge og de andre EFTA-landenes forhold til EØS-avtalen, og påse at forordninger og direktiver i EØS-avtalen blir etterfulgt. Når Norge sier ja til å implementere et direktiv, kommer ESA inn i bildet. Norske kommuner har blant annet fått merke ESAs gransking på grunn av tomtesalg.

– Vi har ikke noe mål om å være strengere enn Kommisjonen. Vi er Kommisjonens ”lillesøster” og konsulterer Kommisjonen i mange saker. Vi har heller ikke noe ønske om å være vanskelige, men norske kommuner vil for eksempel gjøre det lettere for seg selv ved å følge regelverket i forkant, sier Mellvang-Berg, som påpeker at ESA er en nøytral instans.

– Det trenger ikke å være negativt at Norge er ”best i klassen” når det gjelder å etterfølge EØS-avtalen. Dette kan også være til beste for Norge. Vi passer på at Norge følger det regelverket landet har forpliktet seg til, og så får andre ta den politiske diskusjonen om selve regelverket, legger Mellvang-Berg til.

ESAs rolle som ”vaktbikkje” er ikke så langt fra medias rolle som vaktbikkje, der målet er å overvåke og avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. Dette tiltaler Mellvang-Berg. Han har som mål å styrke ESAs profil som vaktbikkje, og samtidig vise det spekteret av saker som ESA jobber med. Dette kan dreie seg om saker som omhandler kontroller av matproduksjon, helse eller enkeltmennesker som utsettes for urettferdig behandling i forhold til europeisk lovverk, hvorpå ESA går inn i saken. ESAs beslutninger vil ha betydning for mange.

– Dette er interessante saker fra et journalistisk synspunkt, og enkeltmenneskers kamp mot systemet appellerer til meg som tidligere journalist, avslutter Trygve Mellvang-Berg, informasjonssjef i ESA.


Kilde: Målfrid Bye Haugen   |   Del på nettet   |   print

Visste du at...

ESA (EFTAs overvåkningsorgan) passer på at EØS-/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge overholder EØS-avtalen. EØS-avtalen omfatter i tillegg til disse tre landene også EUs 27 medlemsland, som alle er en del av det indre marked.

Nærmere 70 ansatte, fordelt på 16 nasjonaliteter, jobber i ESAs kontorer i Brussel.