Allerede som statsvitenskapsstudent ved Universitetet i Oslo ble Holter introdusert for flyktningfeltet, da han ble norsklærer for en gruppe bolivianske flyktninger.
- Bolivianerne hadde blitt fengslet etter et statskupp i hjemlandet, og fikk valget mellom å bli sittende i fengsel eller å komme til Norge som kvoteflyktninger. Det var interessant å følge utfordringene de ble stilt overfor når de skulle etablere seg i Norge, forteller Holter.
Siden den gang har Holter forsket på internasjonale energispørsmål hos NUPI og arbeidet med internasjonal handel og multifiberavtalen hos det daværende Handelsdepartementet. De siste tyve årene har han derimot arbeidet spesielt med migrasjons- og flyktningespørsmål i Justisdepartementet, Kommunaldepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. De kommende årene hos EU-delegasjonen skal Holter arbeide spesielt med asyl-, flyktninge- og innvandringspolitikk under Schengen- og Dublinsamarbeidet.
Norge ønsker felles praksis
EU har satt seg som mål å ha en felles asylpolitkk innen 2012, noe Norge støtter.
- Norge er en del av den europeiske frireisesonen. Utviklingen i EU får derfor direkte følger for oss, både innen migrasjon og asyl, sier Holter.
Holter forteller om store sprik i asylpraksisen i Europa. Enkelte land innvilger opp til 80 prosent av asylsøknadene fra en bestemt gruppe asylsøkere, mens andre land kan innvilge én prosent av søknadene fra den samme gruppen.
- Å få innvilget asylsøknaden blir påvirket av hvilket land som behandler den. Det er lett å forstå at asylsøkere velger seg land hvor de har større sjanse for å få innvilget søknaden, sier Holter.
Det sprikende nivået på mottak og behandling av asylsøkere har dermed betydning for tilstrømningsmønstrene. Dette er en skjevhet som ikke er ønsket fra norsk side, forteller Holter. Norge ønsker derfor felles og høyere standarder på asylområdet, noe det for tiden jobbes med i Rådet og i Europaparlamentet. Norge vil ikke bli forpliktet av eventuelle nye direktiver, men vil vurdere behovet for tilpasninger. Norge har også sagt seg villig til å bidra til å heve standarden i andre europeiske land, som for eksempel Hellas.
Har tro på støttekontor for asyl
Det er nå besluttet å opprette et støttekontor for asyl på Malta, European Asylum Support Office (EASO). Støttekontoret skal etter planen etableres allerede tidlig neste år.
- Jeg tror kontoret kan komme til å spille en viktig rolle for å oppnå en felles europeisk asylpolitikk, sier Holter.
Støttekontoret har som mål å forbedre asylpraksisen i europeiske land. Det gjøres ved å styrke det praktiske samarbeidet mellom medlemsstatene og ved å bistå land som står overfor spesielle utfordringer og uforholdsmessig stort press på deres nasjonale asylsystemer.Norge har uttrykt ønske om en tilknytning til kontoret, og Europakommisjonen har stilt seg positiv til forhandlinger om dette så snart kontorets ledelse er på plass.