Europaparlamentet forsøker å øke sin innflytelse på dialogprosessene om menneskerettigheter, som organiseres av Rådet og Kommisjonen. Det skriver ambassaderåd Inger-Marie Bjønnes i denne rapporten om EUs MR-dialoger.
17.09.2007 :: Rådet og Kommisjonen har en like lang tradisjon med etablerte menneskerettighetsdialoger med utvalgte land som Norge. I EUs tilfelle dreier det seg om Kina (startet i 1999), Iran (2002 pt. "frosset"), Russland (2005) og Usbekistan (2007). I tillegg holder EU MR-dialoger på landnivå med en rekke tredjeland i forbindelse med bl.a. politiske samtaler og samarbeidsavtaler på utviklingsfeltet (Latin-Amerika, ACP-landene m.fl.).
"Guidelines on Human Rights Dialogues" (2001) er grunnlagsdokumentet for å føre dialoger og konsultasjoner i utenriks- og utviklingspolitikken i tillegg til fastsatte mandater for dialogene.
Rådet besluttet i 2004 at dialogene skulle vurderes fortløpende to ganger årlig; det holdes orienteringsmøter med Parlamentet om agendaene og målene for MR-dialogene/-konsultasjonene. Disse omfatter bl.a. å fremme demokrati, lov og orden samt godt styresett, respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, inkludert sosiale, miljømessige, økonomiske og kulturelle rettigheter.
Parlamentet (EP) så på en rapport om hvordan MR-dialogene og konsultasjoner med tredjeland bør fungere i siste plenumssesjon i Strasbourg. Parlamentet ønsker mer innflytelse på prosessene før, under og etter dialogene. Parlamentsmedlemmer og ansatte i EP blir debriefet om resultatene av MR-dialoger sammen med NGOer, noe Parlamentet mener er utilstrekkelig. EP har fremmet flere forslag til tiltak for å øke interaksjonen mellom de ulike EU-aktørene. Parlamentet påpeker videre at det har utviklet seg en variasjon i utforming av dialoger og konsultasjoner, hver basert på en ny struktur / metode og et nytt format, samt at samtalene er gjennomført med ulike frekvenser. De påpeker at verken Rådet eller Kommisjonen har utviklet en metode for å organisere og systematisere dialogene, og det gjør det vanskelig å få et overordnet perspektiv på innhold og funksjon.
For Rådet foreslår Parlamentet:
1. Et utvidet COHOM-mandat (Council Working Group on Human Rights) for å forbedre dialogen mellom EU-institusjonene, medlemslandene og Parlamentet, som også innebærer et tettere samarbeid med Parlamentets MR-komité.
2. For å sikre koherens mellom dialoger / konsultasjoner og andre MR-tiltak, råder Parlamentet COHOM til å bli Brussel-basert, slik at interaksjonen kan bedres. Mange medlemsland har egne bilaterale MR-dialoger i tillegg til EUs, derfor foreslås det at COHOMs koordinerende rolle bør utvides.
For Kommisjonen foreslås det:
1. En spesifikk MR- og demokratistrategi må integreres i alle landstrategier - og andre relevante strategier - i tillegg til at dette skal være med i politiske dialoger EU fører med tredjeland.
2. Påse at EU-delegasjonene i tredjeland har ansatt MR-ansvarlige personer.
3. Påse at resultatene fra MR-dialogene / -konsultasjonene reflekteres i implementeringen av prosjekter under det nye EIDHR (European Instrument for Democracy and Human Rights / finansielt instrument).
4. Påse at det er sammenheng mellom resultatene fra valgobservasjonene EU gjennomfører (spesielt i oppfølging / monitorering av demokratiprosessene) og oppfølging av MR-dialogene.
For enkeltdialoger foreslåes følgende:
EU – Kina-dialogen må forbedres. Det er per i dag vanskelig å vurdere grad av vellykkethet. Parlamentet mener den må bli mer resultatorientert og med fokus på at Kina må oppfylle sine forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner. Parlamentet vil at Kommisjonen skal påse at handelsrelasjonene med Kina knyttes opp til en MR-reform og ber om at Rådet får utført en evaluering av MR-situasjonen før eventuelle partnerskaps- eller samarbeidsavtaler inngås.
EU – Iran-dialogen har vært suspendert siden 2004. Parlamentet mener Kommisjonen må finansiere prosjekter som støtter godt styresett, beskyttelse av MR-forkjempere, reformer av lovverket, samt utdanningsprogrammer for kvinner og barn.
ENP (naboskapspolitikken): Parlamentet forventer at EUs dialoger skal ha en større påvirkning på reformer i naboland. Nødvendigheten av å få etablert en Human Rights Subcommittee for bl.a. Azerbadjan påpekes. Parlamentet ønsker videre en MR-dialog med Libya og Syria, samt en etablert Human Rights Subcommittee for Israel som skal erstatte den midlertidige nåværende mekanismen.
EU – Russland-konsultasjoner: Parlamentet forventer at Rådet og Kommisjonen forbedrer kommunikasjonen med det offisielle Russland med hensyn til ekspertisen som finnes i landet og i forhold til temaene på agendaen, samt det sivile samfunn (NGOer).
EU - Sentral-Asia-dialogene: Parlamentet vil at kommisjonen skal styrke dialogene med Kazakstan, Kyrgistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan for å sikre at sosiale rettigheter og menneskerettigheter ikke faller ut av dialogene i forhold til mer åpenbare temaer som energi og handel.
Kommentar
Parlamentet ønsker medvirkning på alle områder og å komme tidligere inn i prosessene før og etter dialogene. Det foreslås at det skal innføres målbare parametere for å kunne vurdere grad av vellykkethet på feltet og, ikke minst, økt grad av åpenhet i prosessene. Det er verdt å merke seg at kvinneperspektivet er sterkt inne i rapportens anbefalinger fra Parlamentet.
Videre er det interessant å merke seg hva rapporten og behandlingen av den i Parlamentet ikke tar opp for å kunne videreutvikle dialogene som et viktig verktøy for MR. Det ligger tydeligvis ingen analyse / grundig evaluering til grunn for å få en bredere og bedre vurdering av hvordan MR-dialogene / -konsultasjonene og ulike innsatser påvirker MR / dem. i ulike land, utover å kunne liste opp tiltak på akademisk nivå og ekspertnivå, som er satt opp i tilknytning til gjennomføring av dialogene.