A | A | A
Go to English site
Foto: Marte Tvinnereim/EU-delegasjonenThomas L. Myhrvold-Hanssen jobber som nasjonal ekspert i Kommisjonen. Foto: Marte Tvinnereim/EU-delegasjonen

Mer bevisst på at Norge står utenfor EU

18.05.2010 // Som nasjonal ekspert i Kommisjonen har Thomas L. Myhrvold-Hanssen blitt mer bevisst på hva det vil si at Norge står utenfor EU. Jobben i Brussel har også gitt ham et bredere perspektiv på saker som diskuteres i Europa. - Det er spennende å være i et dynamisk miljø hvor diskusjonen handler om mer enn bensinpriser, sier han.

Thomas L. Myhrvold-Hanssen kom til Brussel i 2009, etter tre år i miljøvernsdepartementet hvor han arbeidet i seksjonen for klima og energi. Særlig var han involvert da EUs kvotedirektiv ble tatt inn i EØS-avtalen.

- Jeg jobbet blant annet opp mot Kommisjonen under forhandlingene knyttet til tilpasningen av direktivet, forteller han.

I dag arbeider Myhrvold-Hanssen som nasjonal ekspert i generaldirektoratet for forskning i Europakommisjonen. Jobben i Brussel er imidlertid ikke hans første erfaring fra utlandet. I tillegg til økonomiutdannelsen fra Norges Handelshøyskole i Bergen, har han studert filosofi blant annet i Cambridge.

Bredere perspektiv i Brussel
Først og fremst kom Myhrvold-Hanssen til Brussel fordi han ønsket å jobbe internasjonalt, og for å se hva som fungerer og ikke fungerer i EU.

- Ved å være her blir man mer bevisst på hva det betyr at Norge står utenfor EU. Norge tar i mot mange direktiver og forordninger gjennom EØS-avtalen, men har ingen stemme i forhandlingene. Mesteparten av norsk eksport går til EU, og det er derfor stort behov for at Norge er involvert når planer legges for EUs fremtidige økonomi. Dagens situasjon uten fullverdig medlemskap er ikke tilfredsstillende i dette henseendet, mener han.

- Norge burde hatt ti ganger så mange ansatte i Kommisjonen enn de nasjonale ekspertene som er her, legger han til.

Arbeidet i Kommisjonen har også bidratt til at Thomas L. Myhrvold-Hanssen har fått et bredere perspektiv på det som skjer i EU, og problemstillinger i Europa.

- Hellas er et godt eksempel. I avisene hjemme skriver man om hvordan nordmenn kan redde ferieturen sin til greske øyer, mens situasjonen for den Europeiske økonomien og derigjennom for store deler av norsk eksportrettet næring er av litt større betydning. Det er få tendenser til progressiv debatt hjemme, synes han.

Videre forteller han at en positiv side ved å jobbe i Brussel er at man er en del av et mer dynamisk miljø, og dermed er diskusjonene større og mer interessante enn de man her hjemme i Norge. Samtidig mener han at Europa har mye å lære av deler av norsk økonomi og organisasjonsstruktur, og at deler av det norske embetsverket kunne bidratt til et mer effektivt byråkrati i Brussel.   

Foto: Marte Tvinnereim/EU-delegasjonenFoto: Marte Tvinnereim/EU-delegasjonen

Ansvarlig for økonomirelaterte klimaprosjekter
I generaldirektoratet for forskning er Myhrvold-Hanssen prosjektansvarlig for enkelte klimaprosjekter. Særlig er det prosjekter relatert til de økonomiske sidene av klimautfordringene han jobber med. Som prosjektansvarlig er oppgaven hans å bistå i utvelgelsen av prosjekter som skal finansieres, følge opp prosjektene etter at de har startet opp, og passe på at milepæler som er satt blir nådd. Evalueringer underveis bidrar til å måle om prosjektene leverer det de skal, og eventuelt om noe må gjøres annerledes.

- Vi ønsker å dra så mye kunnskap som mulig ut av forskningen og da er evaluering underveis viktig, forklarer Myhrvold-Hanssen.

Seksjonen han arbeider for i generaldirektoratet har i hovedsak ansvar for det som skjer av forskning på klimaområdet innefor EUs syvende rammeprogram for forskning. Myhrvold-Hanssen forklarer at dialogen med generaldirektoratet for klima og generaldirektoratet for miljø er viktig for å avgjøre hvilken type forskning det skal satses på.

- Det er ønskelig å øke synergieffekten mellom de policyrelaterte generaldirektoratene (miljø og kilma) og da er dialog viktig, sier han.

Høy norsk deltakelse på forskningsfeltet
I det syvende rammeprogrammet for forskning deltar mange norske forskere på miljø- og klimasiden. Programmet har som mål å bidra til å gjøre EU ledende innen forskning gjennom finansiering av ulike forskningsprosjekter. I disse dager er evalueringen av årets søknader gjennomført.

- Forskningsmidler utlyses én gang i året. Når søknadene har kommet inn, evalueres de med hjelp fra eksterne eksperter. Når søknadene er behandlet og valget er tatt, begynner forhandlingene. Det er denne fasen vi er inne i nå, forklarer Myhrvold-Hanssen.

Han forteller at det er ønskelig å få mest mulig forskning igjen for minst mulig penger. Derfor er forhandlingene viktige. Norge deltar i høy grad innen forskning i Europa, og det norske forskningsmiljøet er anerkjent. Når søknader skal vurderes og prosjekter evalueres bidrar også norske eksperter i arbeidet.  

Bevisst på norske innspill
Thomas L. Myhrvold-Hanssen mener det er nyttig å ha norske nasjonale eksperter i Brussel, men at interaksjonen mellom de nasjonale ekspertene og norske forskningsinstitusjoner kunne vært bedre. Det er Forskningsrådet som har kontakten med det norske forskningsmiljøet og får innspill derfra på forskningsbehovene.

- Jeg er opptatt av hva som skjer i Norge og sørger for at norske innspill blir hørt. Slik kan jeg indirekte bidra til at utlysninger av forskningsmidler også er i henhold til det norske forskningsmiljøets interesser, forteller han.

Ifølge Myhrvold-Hanssen bidrar god norsk deltakelse og et anerkjent forskningsmiljø i Norge til at Kommisjonen får mye igjen for at norske nasjonale eksperter jobber i generaldirektoratet for forskning.

Godt fornøyd med erfaringen
Myhrvold-Hanssen forteller at inntrykket etter å ha arbeidet i Kommisjonen på mange måter er som forventet, særlig i forhold til byråkratiet.

- Det er et lite effektivt byråkrati. Det er svært mange ansatte i generaldirektoratet for forskning, og tilsynelatende er det flere som skaper mer arbeid for seg selv en det reelle behovet, sier han.

Likevel er Myhrvold-Hanssen godt fornøyd, og erfaringen er positiv.

- Jeg liker det dynamiske og internasjonale miljøet, og det er mange flinke folk. I tillegg er det god interaksjon mellom generaldirektoratet for forskning og generaldirektoratet for klima. Det er positivt, forteller han.

- Det har også vært en nyttig erfaring å forstå andre ledelseskulturer, for å se hva som fungerer og ikke fungerer. I tillegg får jeg god kontakt med de som blir berørt ved den tette oppfølgingen av prosjektene som blir finansiert, avslutter Thomas L. Myhrvold-Hanssen.


Kilde: Marte Tvinnereim   |   Del på nettet   |   print

Visste du at...

Norge for øyeblikket har 49 nasjonale eksperter som jobber for Europakommisjonen. Til sammen er det 53 nasjonale eksperter fra EFTA-landene i Brussel. Ekspertene jobber ikke for nasjonale interesser i Kommisjonen, men kunnskapen de opparbeider seg og de erfaringene de gjør, kan ekspertene ta med seg videre. Derfor er det viktig at Norge har nasjonale eksperter på plass i Brussel. Også for EU er ordningen med nasjonale eksperter verdifull, da Kommisjonen får tilgang til ekspertise og erfaringer fra medlemslandene. Ekspertene er på utlån fra nasjonale forvaltninger, og jobber i Kommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år.

Les mer om nasjonale eksperter her.