Erik Yssen er tilbake i Brussel. For seks år siden dro han til EU-hovedstaden på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet og Norges forskningsråd for å lære mer om EUs forskningssatsing, og rapporterte tilbake om EUs framtidige forskningspolitikk. Og med det var valget tatt.
- Siden den gang har jeg i all hovedsak jobbet med Norges deltakelse i EU-forskningen, sier Yssen, som har lagt to uker bak seg som forskningråd ved EU-delegasjonen.
Kjernen i Norges forhold til EU
Denne gangen kommer han imidlertid fra Kunnskapsdepartementet, der han har arbeidet i Forskningsavdelingen siden 2006, med nettopp EUs forskningspolitikk. Et spennende område, ettersom forskning er et viktig område når det gjelder Norges forhold til EU.
- Hele 70 prosent av de innbetalingene Norge gjør for deltakelse i ulike EU-programmer gjelder EUs store forskningsprogram, som formelt sett heter EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter. Det er den klart største programforpliktelsen Norge har overfor EU, forteller Yssen.
I inneværende programperiode fra 2007-2013, det 7. rammeprogrammet, bidrar Norge nå med noe over 1 milliard norske kroner i året til budsjettet for programmet, og dette beløpet vil stige frem mot 2013. Forskningssamarbeid med EU er dermed et sentralt satsningsområde for regjeringen.
- Rammeprogrammet er det største internasjonale forskningsprogrammet i verden, og vår deltakelse har høy prioritert når det gjelder politikk for internasjonalisering av norsk forskning. Deltakelse gir oss viktige impulser til forskning og innovasjon, og god tilgang på internasjonale kunnskapsnettverk, sier Yssen.
Forskningsråden mener det er svært viktig med internasjonalisering.
- Norge gir viktige bidrag til den internasjonale kunnskapsutviklingen, men det meste av kunnskapsutviklingen i verden skjer utenfor Norges grenser. Det er derfor viktig å være i godt inngrep med det som skjer internasjonalt, og her er EU-forskningen en viktig innfallsport for oss. Jeg tror det ikke minst er viktig å tenke og jobbe internasjonalt når man skal møte globale utfordringer som de vi ser innenfor klimaendringer, energi, helse og miljø, sier Yssen.
Fokus på et europeisk forskningsområde
Det europeiske samarbeidet om de store samfunnsutfordringene utvikles nå ikke minst under overskriften "det europeiske forskningsområdet" – European Research Area. Dette omfatter blant annet at det etableres nye forskningsprogrammer på europeisk nivå på grunnlag av nasjonale forskningsprioriteringer og – programmer. Disse initiativene kommer i tillegg til samarbeidet i rammeprogrammet, og kan være viktige plattformer også for et globalt samarbeid om de store samfunnsutfordringene, ifølge Yssen.
- Norske forskningsinstitusjoner og norsk næringsliv deltar innenfor mange ulike tematiske prioriteringer og fagområder i EU-forskningen. Forskning og utvikling er viktig for kunnskapsutvikling, og kunnskap er viktig for utvikling innenfor alle samfunnsområder. Det er det som gjør feltet spennende å jobbe med, men også utfordrende, sier Yssen. For norsk næringsliv kan deltakelse i rammeprogrammet være en god innfallsport for å samarbeide med potensielle leverandører av kunnskap og teknologi og med nye kunder.
Norge utvikler EUs forskningspolitikk
Forskning er også et område i EU der norske stemmer blir hørt.
- Forskning og utvikling er et politikkområde der vi har et veldig tett og godt samarbeid med EU, selv om vi ikke er medlem av EU. Norge gir viktige bidrag til utviklingen av den europeiske forskningspolitiske agendaen, forteller forskningsråd Erik Yssen.
Norge har blant annet vært initiativtaker til et nytt felleseuropeisk program om havet, med fokus på marin og maritim forskning, og det var også norsk deltakelse blant de ti ekspertene i panelet som nylig utarbeidet en midtveisevaluering av det 7. rammeprogram for forskning.
I tillegg deltar Norge i EUs forskningspolitiske komité (ERAC), som gir råd både til Europakommisjonen og Europaparlamentet om utformingen av det europeiske forskningsområdet. Vi er også representert i andre komiteer som bistår i utviklingen av det europeiske forskningsområdet og i de 18 programkomitéene som følger opp rammeprogrammet for forskning og utvikling. Her deltar delegater fra Kunnskapsdepartementet og ulike sektordepartementer, samt eksperter fra Norges forskningsråd og Norsk Romsenter.
- Det er sterk utvikling i forskningssamarbeidet i Europa, noe som gir seg utslag i at det er stor norsk deltakelse, ikke bare i EUs komiteer knyttet til forskning og utvikling, men også mange prosesser og konferanser hvor dette samarbeidet diskuteres. Det er viktig at vi gir norske innspill til den videre utviklingen av det forskningssamarbeidet vi er en del av, sier Yssen.
Startfase for det 8. rammeprogrammet
Og påvirkningsmulighetene blir viktige når EU nå skal drøfte det 8. rammeprogrammet, med oppstart i 2014. Europakommisjonen skal legge frem en melding om den fremtidige forsknings- og innovasjonssatsingen tidlig neste år, med en påfølgende konsultasjonsrunde. Deretter skal et endelig forslag presenteres ved årsskiftet 2011/2012. Her skal Norge komme med innspill, og Kunnskapsdepartementet arbeider med dette.
- Dette vil være en viktig oppgave for meg i jobben som forskningsråd. Jeg må både følge med på og rapportere om de diskusjoner som går i Brussel og bringe norske synspunkter inn i diskusjonene her nede der det er naturlig. Viktige stikkord for det neste programmet vil trolig være sterkere koblinger mellom forskning og innovasjon for å sikre fortsatt vekst og velferd, og et sterkere fokus på de store globale utfordringene verden og Europa står ovenfor. En videre satsing i tråd med disse stikkordene vil kunne passe godt med våre egne forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer sier Yssen, og legger til:
- Betydningen av den frie, mer grunnleggende forskningen og europeisk samarbeid om forskningsinfrastruktur er nok noe vi også vil være opptatt av.
Ifølge forskningsråden har EU allerede gitt signaler om at dette kan bli viktige prioriteringer i det nye rammeprogrammet. I EUs strategi Europa 2020 spiller forskning og utvikling en viktig rolle. noe som ikke minst kommer til uttrykk i flaggskipsinitiativet ”Innovasjonsunionen”, som ble lagt frem 6. oktober i år. EU har i Europa 2020 et mål om at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal nærme seg tre prosent av BNP.
Knytte kontakter
Utover rammeprogrammet vil forskningråden også følge en mulig økt bruk av regelverk innenfor EUs forskningspolitikk, spesielt i EUs arbeid med det europeiske forskningsområdet (ERA). Det europeiske forskningsområdet er en visjon om et ”indre marked” for forskning, og skal sikre bedre utnyttelse av forskningsressursene i Europa. Med Lisboa-traktaten er EU forpliktet til å utvikle det europeiske forskningsområdet, og det er ventet at nye tiltak skal legges frem i en egen melding våren 2012.
- Mye av det europeiske forskningsområdet utvikles basert på frivillighet, men EU har gjennom Lisboa-traktaten også en mulighet til ta i bruk regelverk som direktiver og forordninger, for å bringe det europeiske forskningssamarbeidet videre. Dette kan blant annet gjelde spørsmål knyttet til pensjon og trygd for høyt mobile forskere som flytter mye rundt i Europa, forteller Yssen.
En viktig oppgave for forskningsråden vil være god kontakt hjemover og et godt samarbeid med ulike deler av EU-institusjonene og EFTA. Forskningsråden legger også mye vekt på godt samarbeid og god kontakt med kontoret for norsk forskning og Forskningsrådets representanter i Brussel. Norges forskningsråd har et sentralt ansvar for nasjonal informasjon og rådgiving om EUs rammeprogram overfor brukere i Norge, og Forskningsrådets EU-kontor har en viktig rolle å spille i dette arbeidet.
- Jeg har selvsagt også en ambisjon om å ha et godt og nært samarbeid med de andre medlemslandenes forskningsråder. I tillegg er den nordiske kontakten en viktig dimensjon for oss.