EUs forhandlere er moderat optimistiske på de globale landbruksforhandlingenes vegne – men de har dårlig tid på seg.
09.03.2007 :: 
TRAVELT HANDELSTEAM: De ansvarlige for WTO-forhandlingene må arbeide raskt dersom den nye verdensomspennende avtale om handel med blant annet landbruksvarer skal være på plass innen sommeren, forklarer Renate Nikolay. Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Renate Nikolay er ansvarlig for handel og jordbruk, handel og miljø og kontakten med Europaparlamentet i kabinettet til EUs handelskommissær Peter Mandelson. Onsdag gjorde hun opp status for den såkalte ”Doha-runden”, altså den pågående handelsrunden i Verdens handelsorganisasjon (WTO), for norske diplomater og journalister ved Norges delegasjon til EU.
Nikolay møtte forsinket fordi sjefen, Mandelson, måtte redegjøre for de siste utviklingene i forhandlingene overfor det tyske formannskapet i EU. Mye står på spill, og mange interesser må tas hensyn til. Generaldirektoratet for handel går en travel vår i møte.
Fokus på jordbruk
I forhold til de foregående forhandlingsrundene, er det to hovedfaktorer som gjør at den pågående runden, den såkalte Doha-runden, skiller seg ut, mener Nikolay.
For det første er handel med jordbruksvarer sentralt, og på dette området har det vært vanskelig å få til store innrømmelser fra partene. For det andre er ikke lenger handelsforhandlingene en avskjermet affære der Europa, USA og Canada hamrer ned et kompromiss bak lukkede dører. Verdens handelsorganisasjon har nå 150 medlemmer, hvorav et flertall er utviklingsland.
Det har store konsekvenser for dynamikken i forhandlingene, særlig fordi jordbruket er en svært viktig sektor av økonomien i mange av utviklingslandene. Mye står med andre ord på spill. Men, som Nikolay påpeker, finnes det store forskjeller i posisjonene også mellom utviklingslandene: de produserer ulike varer, i ulik skala, de selger til ulike markeder, og de har ulike forutsetninger for å bygge opp en eksportrettet økonomi.
Det finnes en utbredt følelse i EUs handelsdirektorat av at en har brukt mye tid på jordbruk, der EU må regne med å gjøre store innrømmelser. Handelsforhandlinger handler som andre forhandlinger om å gi og få, og EU er ivrig etter å koble handelsforhandlingene sammen med andre områder der unionen kan regne med å oppnå innrømmelser fra handelspartnerne.
Amerikansk etternøling
At entusiasmen for å ro i land forhandlingene er moderat på den andre siden av Atlanterhavet, tilskriver Nikolay den økonomiske utviklingen på verdensmarkedet for landbruksvarer, der det ikke lenger er gitt at en liberalisering globalt vil føre til at USA kan eksportere mer. For de siste årene er USAs konkurranseevne, trass en billig dollar, sunket i forhold til land som Brasil og Argentina. Av disse to har særlig førstnevnte derimot vært en ivrig pådriver for liberalisering; myndighetene i Brasilia venter å kunne stå for brorparten av den ventede økningen i etterspørselen etter landbruksvarer.
Den for tiden fastlåste politiske situasjonen internt i USA, der en republikansk president uten mulighet til gjenvalg ser slutten av perioden nærme seg mens demokratene kontrollerer kongressen, gjør at Nikolay mener en må spørre seg om USA i det hele tatt er interessert i å få til en avtale.
I 2002 fikk USAs president George W. Bush et såkalt ”fast track”-mandat av den da republikanske kongressen, som gir ham fullmakt til å fullføre forhandlingene i Doha-runden uten kongressens innblanding: Den kan bare stemme ”ja” eller ”nei” til sluttresultatet. Denne fullmakten utløper i juli 2007, med mindre den fornyes. Det regnes som lite sannsynlig at demokratene, som i større grad enn sine motparter heller mot en proteksjonistisk handelspolitikk, vil gjøre dette. Dersom en avtale ikke kommer på plass før sommeren, brenner det dermed et blått lys for hele Doha-runden, frykter Nikolay.
Trangt om tid
Imidlertid har det i det siste kommet noen nye signaler fra Washington D.C. Den amerikanske presidenten har i møter med både Europakommisjonens president José Manuel Barroso, Storbritannias statsminister Tony Blair og Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som denne våren også er president i EU, uttrykt vilje til å få hjulene i gang igjen. Dette amerikanske initiativet kan være båret frem av et ønske om å ha noen resultater å vise til når presidenten nærmere sommeren må gå til kongressen og be om et forlenget mandat.
Likevel, den amerikanske posisjonen bærer preg av manglende koordinasjon. Det er ingen stødig hånd på roret som kan styre skuta trygt gjennom forhandlingene, gjennom kongressen og i havn, mener Renate Nikolay.
- Prosessen med å formalisere en forhandlingsavtale tar noen måneder. For at vi skal kunne ha en avtale signert innen sommeren, må vi ha en nokså klar idé om hvordan sluttresultatet vil se ut innen slutten av april. Vi merker absolutt tidspresset, forteller Nikolay.
WTO-sjef med eget forslag?
Franske Pascal Lamy, EUs tidligere handelskommissær og således Peter Mandelsons forgjenger, sitter i dag som generalsekretær i Verdens handelsorganisasjon. Nikolay mener å spore en viss utålmodighet hos sin tidligere sjef.
- Vi kan ikke se bort i fra at Lamy etter hvert vil legge frem sitt eget forslag dersom det ikke kommer vesentlige fremskritt de nærmeste ukene, tror hun.
Som representant for handelsdirektoratet har Renate Nikolay beholdt troen på at en løsning er mulig, trass det trange tidsskjemaet:
- Vi må være ambisiøse og sørge for at den såkalte utviklingsrunden fortjener tilnavnet sitt. Likevel, vi må legge press også på utviklingslandene for at de gjennomfører de reformene de enkelt kan få på plass for å åpne opp sine egne hjemmemarkeder. Vi kan ikke være de eneste som åpner opp.