Etter at det europeiske grunnlovsprosjektet grunnstøtte i de nederlandske og franske folkeavstemningene, har ikke rent få forslag blitt lagt på bordet for å få sving på prosessen igjen. Denne uken la grunnlovsekspert Andrew Duff frem sin løsning.
02.03.2007 :: 
SKRIVER OM GRUNNLOVEN: Andrew Duff har egne ideer om hvordan det europeiske grunnlovsprosjektet kan berges i havn. Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Den britiske liberaldemokraten satt i det såkalte ”konventet” som kladdet det eksisterende grunnlovsforslaget som ble avvist av nederlendere og franskmenn for snart to år siden. Han regnes for å være blant Europaparlamentets skarpeste kniver når det gjelder institusjonelle og konstitusjonelle spørsmål, og har skrevet flere bøker om emnet. Duff har kalt sitt plan for å få fart på grunnloven ”Constitution Plus”. Onsdag presenterte han ideene sine i Europaparlamentet.
Først en oppfriskning av historien så langt: Den såkalte ”Traktat om en europeisk forfatning” ble fremforhandlet av Europaparlamentet og medlemsstatene, og endelig signert av statslederne i Roma i 2004. Som andre traktater måtte den ratifiseres i alle medlemslandene før den ville være gyldig. Den rakk å bli ratifisert i 15 land – i noen land skjedde dette ved avstemming i parlamentet, i andre land ble det holdt folkeavslag der grunnloven fikk støtte av folket. Dette siste var tilfellet i Spania og Luxembourg.
Men da velgere i Nederland og Frankrike stemte i mot grunnlovsteksten ved folkeavstemningene på forsommeren i 2005, stoppet prosessen opp: Planlagte folkeavstemninger ble lagt på is. Det er i alle tilfelle verdt å stille spørsmål ved hvorvidt traktatteksten hadde hatt noen sjanse i tradisjonelt tilbakeholdne land som Storbritannia og de skandinaviske medlemslandene, som etter planen skulle holde sine folkeavstemninger mot slutten av ratifiseringsprosessen.
Forkaste eller forbedre?
Europas politikere og andre beslutningstakere er langt på vei enige om at EU trenger visse institusjonelle reformer for å fungere bedre med 27 medlemsland. Det finnes derfor en utbredt vilje til å få på plass en tekst som forenkler det lappeteppet av traktater og rettspraksis som utgjør dagens juridiske basis for EU.
En løsning som foreslås av mange, er å kutte ut enkelte kapitler av teksten fra 2004 for å presentere velgerne med en ”minitraktat” med mindre symbolsk språk og et renere fokus på forenklinger. Mange observatører har bemerket en tilnærming i retorikk mellom den tyske forbundskansleren Angela Merkel, som i vår sitter med formannskapet av EU-rådet, og den franske presidentkandidaten Nicolas Sarkozy. Trass en viss avstand, kan det ende med at disse to sentrale medlemslandene begge heller i retning av en minitraktat.
Det er i lys av denne situasjonen Andrew Duffs forslag er interessant, for der andre vil fjerne deler av traktatteksten og la resten stå urørt, foreslår Duff heller å oppdatere teksten slik at den reflekterer dagens økonomiske, sosiale og politiske realiteter snarere enn 50 år gamle vendinger fra Paris- og Roma-traktatene som skapte dagens EU.
- For mange av de som prøver å få på plass en grunnlov alle land kan godta velger å søke seg mot et minste felles multiplum. De ender opp med å utarme teksten i dokumentet. Jeg mener at det ikke er bra nok: I stedet for å utarme grunnloven må vi forbedre den, sier Duff. Hva vil han så gjøre?
Konkurranseevne og sosial profil
På EU-sjargong oppkaller man gjerne viktige avtaler, konsepter eller prinsipper etter stedet der man kom på dem: Maastricht-traktaten, Bologna-prosessen og København-kriteriene er bare noen eksempler. I Lisboa i 1998 satte EUs ledere seg fore å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige region innen 2010. Lisboa-prosessen ble imidlertid ikke nevnt i grunnlovsteksten fra 2004: Dette vil Duff endre på. Han mener det er absurd å grunnlovsfeste en økonomisk politikk fra den gang han selv var liten gutt mens man lar den langt mer ambisiøse ordlyden fra Lisboa gå i glemmeboken.
Men liberaldemokraten Duff vil også sette fokus på den sosiale dimensjonen, ved å eksplisitt presisere at ”sosialpolitikk er en hjørnestein i fellesmarkedet. Unionen og medlemsstatene skal innrette sine økonomier slik at balansen mellom ulike sektorer av samfunnet ivaretas”.
Sosialpolitikken kan også brukes i velgerøyemed: Duff ser for seg at man kan plassere alle de eksisterende lovformuleringene som tar for seg sosialpolitikken i ett felles dokument, en ”sosialpolitisk erklæring”, som kan brukes til å vise skeptiske velgere at dagens EU slett ikke er noe antisosialt uhyre.
Montasje: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Miljøaspektet er selvsagt helt umulig å komme utenom i dagens virkelighet, og Duff foreslår å gi forfatningstraktaten en langt grønnere profil en hva tilfellet er i dag. Når det gjelder miljøambisjoner er alle medlemsstatene langt på vei enige om at listen bør legges høyt, og det skader naturligvis ikke at miljøspørsmålet er en sak som har høy oppslutning blant velgerne. Spesifikt mener Duff at bekjempelse av klimaforandringer bør være et overordnet mål for all felleseuropeisk politikk, spesielt jordbruk, energi og transport.
Om EU får inn miljø som overordnet mål kan man også begynne å se frem til en ”sivilisert diskusjon” om hvordan man kan forbedre EUs ofte utskjelte felles landbruks- og fiskeripolitikk, tror den ambisiøse skotten.
Velgernes bekymringer
Observatører av valgkampen i Nederland og Frankrike bemerker ofte at østutvidelsen i 2004 og samtalene med Tyrkia har skapt en viss frykt i det ”gamle” Europa om hvor grensene for EU egentlig bør gå. I Duffs forslag til forfatningstekst gjøres dette klarere, ikke ved å tegne streker på kartet, men ved innarbeide de såkalte København-kriteriene om menneskerettigheter og demokrati i teksten, sammen med tiltredelsesprosedyren og såkalte ”safeguard clauses”. Alt dette for å dempe EU-borgernes frykt for at unionen skal svelge over mer enn den kan klare.
- Slik kan vi vise borgerne hvor mye som faktisk skal til for at et land skal kunne bli EU-medlem, forklarer han.
I samme håndgrep foreslår Duff å formalisere en form for assosiert medlemskap han mener må fremstå som mer attraktivt enn dagens naboskapspolitikk med tilhørende assosiasjonsavtaler. Her handler det om å skape både en ventestasjon for land som ennå ikke kan eller ønsker å bli fullverdige EU-medlemmer, men også om en form for sikkerhetsnett for land som ønsker seg ut av samarbeidet og dermed kan falle tilbake på en løsere form for tilknytning. Forfatningstraktaten i sin nåværende form vil tillate land å melde seg ut av unionen, noe som formelt sett ikke er en mulighet i det eksisterende traktatverket.
Når det gjelder kommunikasjon med innbyggerne, tilbyr Duff det han spøkefullt har døpt ”Wallström-klausulen”, etter den svenske kommissæren for kommunikasjon og borgerkontakt, Margot Wallström. Denne vil danne en juridisk basis for unionens kommunikasjonspolitikk, for lettere å stå i mot de stadige anklagene om propagandering som går igjen i noen medlemslands medier.
Du kan selv lese Andrew Duffs forslag her
(Problemer med å åpne PDF-dokumenter? Last ned gratis leser her).