EUs medlemsland må behandle fusjoner og oppkjøp raskere og mer konsekvent. Det blir følgene av at Europaparlamentet tirsdag vedtok nye regler for fusjoner og oppkjøp i bank- og finanssektoren.
15.03.2007 :: 
ENKLERE SAMMENSLÅINGER: Europaparlamentet og Rådet er enige om å gjøre det vanskeligere å legge politiske hindringer i veien for selskapsoppkjøp og -sammenslåinger innen bank og finans. Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Selskapsoppkjøp og sammenslåinger i finanssektoren går tregere og møter større motstand fra medlemslandenes myndigheter enn i det som er tilfelle i andre sektorer på den indre markedet i EU. Medlemslandenes finansministere har lenge ønsket å øke dynamikken i denne sektoren.
I september 2006 fremmet Europakommisjonen forslag om å innskjerpe fristene og presisere kriteriene som nasjonale tilsynsmyndigheter skal legge til grunn når de behandler slike saker.
Ingen politisk innblanding
- De nye reglene innebærer at nasjonale tilsynsmyndigheter vil måtte være klare, gjennomsiktige og konsistente i sine vurderinger av sammenslåinger og oppkjøp på tvers av landegrensene. De etterlater ikke noe rom for politisk innblanding eller proteksjonisme, sa kommissæren for det indre markedet og tjenester, Charlie McCreevy, da han la frem direktivforslaget i fjor høst.
Europaparlamentet vedtok tirsdag 13. mars å støtte Kommisjonens foreslåtte innstramming av regelverket. Teksten ble avklart med Rådet før avstemmingen, dermed gjenstår kun en formell behandling i Rådet.
Kan omfatte Kredittilsynet
Teksten beskrives som EØS-relevant. Dette innebærer at de aktuelle direktivene påvirker norsk lovverk gjennom EØS-avtalen, og at også det norske Kredittilsynet trolig vil omfattes av de nye reglene.
Men dette blir først formelt klart når EØS-komiteen har fattet vedtak om direktivet skal implementeres også i Norge, Island og Liechtenstein.
Klare kriterier
Direktivforslaget inneholder en liste over kriterier som skal ligge til grunn for myndighetenes vurdering av utfallet av et oppkjøp eller en sammenslåing:
- Oppkjøperens omdømme.
- Omdømmet og erfaringen til ledelsen av selskapet etter transaksjonen.
- Oppkjøpers/nye selskaps finansielle soliditet.
- Evnen til å overholde tilsynskravene iht. EU-lovgivning.
- Risikoen for pengehvitvasking og finansiering av terrorisme.
I forhandlingene mellom Europaparlamentet og Rådet er fristene blitt fastsatt til 60 arbeidsdager med mulighet for forlengelse én gang med inntil 20 arbeidsdager for å innhente ytterligere opplysninger. Dersom oppkjøper er fra tredjeland, er sistnevnte frist 30 arbeidsdager.
Begrunnelse
Det vanskeligste spørsmålet i sluttforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet var knyttet til offentliggjøring av årsakene til et avslag på en søknad om fusjon/oppkjøp, der løsningen ble at det skal tas hensyn til nasjonal lovgivning.
Direktivforslagets opprinnelige forslag om at Kommisjonen skulle kunne kreve innsyn i saken, ble tatt ut av lovparagrafene og plassert inn i Fortalen i en neddempet versjon.
, finansråd