Denne uken møtte Alf Amund Gulsvik sin kollega fra departementet på et forhandlingsmøte i WTO. Det spesielle var at de møttes som motparter fordi Gulsvik representerte Kommisjonen. Han er en av tre byråkrater som nå prøver seg som "eurokrat" i Brussel i noen måneder.
20.04.2007 ::
Gjennom en hospiteringsordning får noen få heldige fra norsk forvaltning hvert år anledning til å jobbe i og bli bedre kjent med Europakommisjonen i Brussel. Alf Amund Gulsvik er en av dem, og han var altså i Geneve for å representere EU på et forhandlingsmøte i WTO denne uken. Norges representant på møtet sitter til vanlig noen kontorer bortenfor Gulsvik i Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD) i Oslo. I et knapt halvår jobber imidlertid Gulsvik i DG Legal Service i Europakommisjonen, og dermed møtte han nå som motpart til sin kollega fra FAD.
Vinn-vinn
Ordningen med hospitanter som såkalte strukturelle stagiarer er en avtale Kommisjonen har med både medlemsland, tredjeland og internasjonale organisasjoner. Norge kan ha inntil 3 hver periode. For Kommisjonen er det en kjekk ordning fordi stagiarene settes rett i arbeid og jobber i de fleste tilfeller på lik linje med andre ansatte, men med lønn hjemmefra slik at de ikke koster Kommisjonen noe.
De tre norske stagiarene er samtidig enige om at også de selv og norske myndigheter har noe igjen for investeringen. Gulsvik mener at hans avdeling i FAD bruker ordningen systematisk for å styrke EU-kunnskapen. Hanne-Marit Gran kommer fra Mattilsynet og er hospitant i DG Agri hvor hun jobber spesielt med økologisk mat. – Oppholdet sees nok også på som et ledd i en personlig kompetanseutvikling, mener hun.
Fra venstre: Anders Lamark Tysse (HOD), Alf Amund Gulsvik (FAD) og Hanne-Marit Gran (Mattilsynet) får spennende arbeidserfaring gjennom et 4-5 måneders hospitantopphold i Europakommisjonen. Foto: Frode Dal Fjeldavli / EU-delegasjonen.
Anders Lamark Tysse jobber til daglig med EØS-saker i Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD). – Oppholdet er derfor sentralt i forhold til mitt vanlige arbeidsfelt, sier han. Samtidig ble han satt til å jobbe med mediekommunikasjon med spesielt ansvar for forbrukerspørsmål da han kom til Brussel – et helt nytt saksfelt for han. – Jeg syns uansett det er interessant å se strukturene i en slik avdeling, understreker han, som samtidig føler det er en god anledning til å bli kjent med forholdene i tilfelle man skulle ønske å komme nedover for et lengre opphold senere.
Kulturforskjeller
De tre nordmennene er samstemte i at de har blitt tatt godt imot og godt integrert på sine midlertidige arbeidsplasser. Samtidig erkjenner de at det fins visse kulturforskjeller som kan oppleves som uvante.
Både Lamark Tysse og Gulsvik har opplevd at diskusjonene på arbeidsplassen er adskillig mer høylydte og voldsomme enn det de er vante til hjemmefra. I tillegg blir det flere språk på en internasjonal arbeidsplass. Gulsvik er eneste i avdelingen som ikke snakker fransk, og har opplevd å være med på møter som i sin helhet har foregått på fransk. Etter hvert som kollegaene blir oppmerksomme på at noen ikke snakker fransk er det imidlertid engelsk som gjelder.
- Mellom stagiarene eller den yngre generasjon går det kun på engelsk, sier Gulsvik. – Ja, sjefen min sier at fransk er gammeldags, smiler Gran.
Lange dager og høyt tempo
Arbeidsdagen ser også litt annerledes ut i Kommisjonen enn i Norge. Matpakka erstattes med halvannen times lunsj på restaurant, men det må ikke tolkes som at arbeidsdagen er en eneste siesta.
- Tempoet er generelt høyt. Alle jobber mye, og presset er nok høyere enn i Norge, mener Gulsvik. En av de store forskjellene han ser mellom Kommisjonen og departementet er at de har flere ressurser i Kommisjonen enn i et lite land som Norge. – Det én person dekker i Norge er det gjerne fem til å dekke her, sier han.
Men det er ikke de andre helt enige i. Hanne-Marit Gran syns ikke det er så mange flere til å løse oppgavene på sitt felt sammenlignet med hjemme, selv om forholdene er noe større. – På spesifikke saksfelt er byråkratiet så slankt at det nesten er skremmende, istemmer Lamark Tysse. Så det store EU-byråkratiet, eller ”eurokratiet” som det gjerne kalles, lever likevel ikke helt opp til sitt rykte skal vi tro ”prøve-eurokratene”.
Anbefales
De tre nordmennene synes å trives godt i Brussel når delegasjonen møter dem i aprilsola som presser gradestokken godt over 25 grader. Likevel var det først og fremst det faglige i Kommisjonen, ikke det sosiale og kulturelle i Brussel, som trakk dem nedover. Alle tre ville oppleve Kommisjonen og EU-prosessene fra innsiden. Og opplevelsen har tydeligvis vært positiv: - Vi kan i hvert fall trygt anbefale det til andre som er interesserte, sier Hanne-Marit Gran.