NORDEN I TET: Den kombinasjonen av trygghet og fleksbilitet som preger de nordiske økonomiene har vist seg levedyktig. De nordiske landene kommer godt ut av sammenligninger av velferd og levestandard i verdenssammenheng.
Norge er kommet godt ut av globaliseringen. Selv om den stadig tettere sammenvevingen av globale markeder legger press på enkelte deler av norsk næringsliv, kommer vi jevnt over ikke verst ut av det, sa næringsminister Dag Terje Andersen (Ap.) under et møte med norske diplomater, interessegrupper og journalister i Brussel.
I følge denne ukens utgave av ukemagasinet The Economist har Norge de siste tolv månedene hatt et handelsoverskudd på 56 milliarder dollar, eller 343 milliarder kroner, og et budsjettoverskudd på 19,3 prosent av brutto nasjonalprodukt.
- Bytteforholdet mellom Norge og utlandet har virkelig skutt i været. At Norge er blant globaliseringens vinnere skyldes i stor grad at vi har beveget oss bort fra å konkurrere hovedsaklig på billig arbeidskraft. For å si det litt enkelt: Vi er gode på helt andre ting enn Kina, forklarte Andersen.
- Når man ser hvordan de to kjempene India og Kina vokser frem, med 38 prosent av verdens befolkningen fordelt mellom seg, kan Norge fort synes lite i sammenligning. Likevel: På de områdene der Norge er best, er vi en stormakt, mener næringsministeren, som forteller hvordan han under en tur i India fikk se hvordan den indiske oljeindustrien lener seg på norsk spisskompetanse når de bygger oljerigger lenger og lenger ut til sjøs.
Humle-økonomi
Spørsmålet om hvordan norsk økonomi, som bryter med mange makroøkonomiske dogmer, kan være såpass vellykket, er et gjengangertema i diskusjoner om velferdsstatens utvikling For selv om en ser bort fra oljeinntektene, har norsk økonomisk vekst vist seg mer robust enn det mange økonomer forventer å finne i en så utbygd velferdsstat som den norske.
På samme måte som en humle kan fly selv om fysikere og biologer ikke forstår hvordan, fungerer den norske modellen tilsynelatende selv om økonomer stundom sliter med å forklare hvorfor.
Norge er blant de landene i verden med færrest streiker. Dette forklarer Andersen med at den norske, og nordiske, modellen med sitt fokus på dialog, likhet og inkludering av de ulike gruppene i samfunn og næringsliv, betyr få arbeidskonflikter, stor fleksibilitet, og samtidig trygghet i arbeidslivet:
- I Norge setter partene i næringslivet seg ned og forhandler om fordelingen av kaken hver vår. Resten av året samarbeider alle partene om å gjøre kaken større.
Fleksibiliteten på arbeidsmarkedene i de nordiske landene er en av de mest markante forskjellene mellom Norden og de arbeidsmarkedsmodellene en finner i de kontinentale europeiske landene. Særlig er den danske flexicurity-modellen ofte fremholdt som ideal, en modell som ligner på de finske og norske løsningene.
Da den franske regjeringen forsøkte å løsne opp i de strenge reglene som styrer det arbeidsmarkedet i Frankrike, særlig for unge arbeidstakere, så arbeidstakerorganisasjonene dette som et angrep på deres opparbeidede privileger fremfor et forsøk på å få bukt med ledigheten blant unge. I Norge er konfliktnivået lavere fordi partene dras inn i dialog, mener Andersen.
Humankapital
Et område der Norge er konkurransedyktig, er menneskelig kapital: Befolkningen er høyt utdannet, og lønningene er konkurransedyktige: Samsvaret mellom antall år på skolebenken og lønn etter endt utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre land.
- Alle har hørt og lest om hvordan India uteksaminerer høykvalitets kirurger og IT-ingeniører, og mange frykter at de rike landene til slutt ikke er konkurransedyktige på noe. Men det som er slår en når en tar størrelsen på landets befolkning med i regnestykket, er snarere hvor få som uteksamineres. I India er det fortsatt slik at 40 prosent avslutter skolegangen som funksjonelle analfabeter, påpeker Andersen.
KONSENSUS: I Norge setter partene i næringslivet seg ned og forhandler om fordelingen av kaken hver vår. Resten av året samarbeider de om å gjøre kaken større. Slik forklarer næringsminister Dag Terje Andersen effektiviteten på den norske arbeidsmarkedet. Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen
Det norske utdanningssystemet der utdanning i hovedsak er gratis, og dermed tilgjengelig for alle som ønsker å ta utdanning, har gitt avkastning i form av en av verdens høyest utdannede befolkninger, noe som har tillatt det norske næringslivet å forflytte seg oppover i næringskjeden heller enn å forsøke å underby fattigere land på billig arbeidskraft.
Fordi Norge var tidlig ute med å bygge ned arbeidskraftintensivt næringsliv der timelønnen til lavt utdannet arbeidskraft er det viktigste konkurransekriteriet, har Kinas og Indias inntreden på det globale arbeidsmarkedet vært mindre smertefullt for Norge enn for mange andre land, derunder mange av de store europeiske økonomiene. Disse sliter med at flyttingen av industri østover etterlater arbeidsløse som har vanskelig for å finne nye jobber.
Forskning skår i gleden
Lisboa-prosessen er EUs ambisiøse innsats for økt vekst og sysselsetting. Norge og Norden kommer godt ut på de fleste av indikatorene EU bruker for å måle fremgangen. Men der de øvrige nordiske landene er i verdenstoppen når det gjelder satsning på forskning og utvikling (FoU), innrømmer Andersen at Norge er blant sinkene på forskningsfronten.
EU har satt seg for at alle medlemsland skal bruke 3 prosent av nasjonalproduktet på forskning. Mens Danmark, Finland og Sverige alle ligger over dette målet, er Norges andel på skarve 1,9 prosent. Ser man på fordelingen mellom offentlig og privat forsking, viser det seg at den statlige andelen på 0,8 prosent ikke ligger betraktningsverdig tilbake for nabolandene, mens den private andelen på under 1 prosent skiller seg negativt ut.
På spørsmål om ikke Norge burde bruke mer av Statens pensjonsfond Utland, det såkalte oljefondet, på nettopp forskning, svarer Andersen med henvisning på et presset arbeidsmarked: Næringsministeren mener en må vokte seg for å øke etterspørselen etter en yrkesgruppe, forskere, som allerede er mangelvare, slik at resultatet kun blir økte kostnader fremfor mer forskning.
Aktivt eierskap
Den rød-grønne regjeringen er opptatt av at eierskap i selskaper skal reflektere politiske ambisjoner fremfor passive kapitalinvesteringer. Andersen vil ha en målrettet satsning på områder der Norge allerede har spesialkompetanse eller andre fortrinn sammenlignet med andre land . Disse inkluderer marin og maritim sektor, energiforsyning og teknologi, reiseliv og opplevelser, og ikke minst miljøteknologi.
Næringsministeren trekker frem det pågående arbeidet med å få på plass et forskningsanlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad utenfor Stavanger som et eksempel på at norsk ekspertise kan gi gevinster også for andre land.
- Målet med Mongstad-prosjektet er å utvikle teknologi som gjør rensing av CO2 billigere enn å kjøpe utslippskvoter. Dette kan ha en dramatisk effekt på CO2-utslippene og ha store konsekvenser for verdens miljøsituasjon, avslutter Dag Terje Andersen.