Den nordlige dimensjon er gått fra å være et strategisk konsept i EU til å være et samarbeid der Norge, Island, EU og Russland deltar som likeverdige partnere. Samtidig vier parlamentarikere i nord samarbeidet mer oppmerksomhet.
02.03.2007 :: 
UTFORDRINGER I NORD: Den nye nordlige dimensjonen innebærer at EU, Russland, Norge og Island i fellesskap vender blikket mot utfordringene i de nordligste delene av det europeiske kontinentet.
24. november i fjor høst var den finske hovedstaden Helsinki arnested for etableringen av en ny plattform for det som kalles ”Den nordlige dimensjon”. Der ble det vedtatt å starte et vidtfavnende samarbeid mellom EU, Russland, Norge og Island om felles utfordringer i nord. Om snaue to uker, 13. mars, skal disse fire partene møtes i Moskva for å konstituere en styringsgruppe for den nye nordlige dimensjonen.
Denne uken var Europaparlamentet i Brussel fødselshjelper for etableringen av et interparlamentarisk forum for den nordlige dimensjon. Målet er å la de nasjonale parlamentene så vel som de eksisterende interparlamentariske gruppene spille en rolle i utviklingen av den nordlige dimensjon. Etableringen av det interparlamentariske forumet innebærer at Nordisk ministerråd, Østersjørådet, Barents-rådet og Det arktiske råd alle deltar i samarbeidet om de nordligste delene av jordkloden.
Den nordlige dimensjon begynte sitt liv som et strategisk konsept innad i EU, som omfattet unionens politikk overfor Baltikum og Russland. Etter utvidelsen av EU i 2004 fikk den nordlige dimensjonen mer preg av et internt EU-anliggende, da Østersjø-landene Estland, Latvia, Litauen og Polen ble med i unionen. Samtidig ble EUs grense mot Russland betraktelig lengre. Fokuset lå følgelig på Østersjøen og samarbeid mellom på den ene siden EU og den andre siden Russland.
Fireparts samarbeid
Den ”nye nordlige dimensjonen” som nå ser dagens lys er et samarbeid mellom fire parter. Etter møtet i Helsinki i fjor høst er Norge og Island med i samarbeidet som likeverdige partnere. Dermed vil begrepet ”den nordlige dimensjon” nødvendigvis favne videre enn det Østersjø-fokuset som tradisjonelt preget forståelsen av begrepet innad i EU. For Norge og Island er Arktis og Barentshavet vel så viktige regioner å rette oppmerksomheten mot.
- Den nordlige dimensjon er unik i den forstand at det er den eneste heldekkende multilaterale europeiske arenaen som fokuserer på samarbeid i nord. Med EU, Russland, Norge og Island som partnere har vi en utmerket basis for en aktiv europeisk politikk for Nord-Europa og nordområdene. Vi har fått en felles plattform for å møte utfordringene vi står overfor i dette enorme geografiske området, sa statssekretær i Utenriksdepartementet, Liv Monica Stubholt i sitt innlegg i Europaparlamentet.
SER FREM TIL SAMARBEID: Statssekretær Liv Monica Stubholt i Utenriksdepartementet representerte norske myndigheter under konferansen i Europaparlamentet denne uken. I bakgrunnen parlamentets visepresident Diane Wallis, som tok initiativ til konferansen. Foto: Erlend Engh Brekke/EU-delegasjonen.
Det var Europaparlamentets visepresident Diane Wallis som tok initiativ til konferansen som fant sted i Europaparlamentets plenumssal i Brussel onsdag 28. februar og torsdag 1. mars. Hun er dermed å regne som jordmor for det interparlamentariske forumet konferansen besluttet å opprette. Den britiske europaparlamentarikeren og liberaldemokraten var tidligere leder for Europaparlamentets delegasjon for EFTA-landene, og har således enn viss kjennskap til utfordringene som melder seg i nord.
Konferansen omfattet også utsendinger fra USA og Canada, som dermed blir indirekte tilknyttet den nordlige dimensjon gjennom sitt medlemskap i Det arktiske råd og Barents-rådet. Også for disse landene er det rimelig å hevde at utviklingen i Arktis og Barentshavet er av mer umiddelbar betydning enn Østersjøen.
Nytt og gammelt
En viktig oppgave for de fire partnerlandene i den nordlige dimensjon blir å fylle de fire samarbeidsområdene som finnes mellom EU og Russland med konkret politisk innhold. Her handler det om økonomi, justis- og innenrikssaker, ytre sikkerhet, så vel som forskning, utdanning og kultur.
- Disse politikkområdene vil bli tema for diskusjoner på tvers av landegrensene. Det åpner for at Norge og Island kan delta fullt ut i gjennomføringen på lik linje med EU og Russland der dette er naturlig. Dette er viktig for Norge, og vi ser frem til å samarbeide med EU og Russland om disse spørsmålene, sa statssekretær Stubholt i sitt innlegg.
Flere innlegg på konferansen i Europaparlamentet pekte på behovet for å styrke kampen mot ulovlig fiske. Dette er en hjertesak for Island og Norge, men samtidig et område der lite skjer uten at man har EU og Russland med på laget.
Selv om en ny nordlig dimensjon nå er på trappene, var delegatene langt på vei enige om å ta med seg det beste fra det eksisterende samarbeidet. Mange talere la vekt på suksessen man har hatt med partnerskapsmodellen, særlig på miljøområdet og innenfor helsesamarbeid. Særlig finnes det store forventninger til nye partnerskap innenfor transport og infrastruktur, samt energi og energisparing.
Les statssekretær Liv Monica Stubholts innlegg her.
Kronprins Haakon åpnet for øvrig Polaråret i Oslo i går: Se video hos Aftenposten