I går (torsdag 24.5.) ble det politisk enighet mellom medlemslandene i EU om et nytt ”TV uten grenser”-direktiv. Det innebærer at direktivet i sin nåværende form blir vedtatt av Europaparlamentet i andre behandling høsten 2007, og blir gjeldende før årskiftet. Det må deretter tas inn i nasjonalt lovverk i medlemslandene og i EØS, innen 2009.
25.05.2007 :: Internett og TV er i økende grad integrert, stadig flere får tilgang til digitale tjenester som mobil-TV og "video on demand". Nettopp denne utviklingen er årsaken til at Kommisjonen i 2002 startet en prosess for å modernisere direktivet, noe som endte i et konkret forslag til endret direktiv i 2005. Det var EUs kulturministre som i går ble enige om et omarbeidet forslag til TV-direktiv.
I hovedsak innebærer dette:
- en styrking av europeiske TV-selskapers konkurranseevne i en ny medievirkelighet
- endrede regler for TV-reklame skal forbedre finansieringen av audiovisuelt innhold
- produkt-plassering blir bare tillatt i filmer/TV-serier, sportsprogrammer og lett underholdning, såfremt seerne blir informert om dette før og etter programmet
Målet har vært å styrke de europeiske kringkastingsselskapenes økonomiske muligheter, blant annet ved å gjøre reklameregelverket enklere.
Norge har støttet utvidelsen av direktivets virkeområde, og har ønsket å styrke muligheten til å pålegge kringkastere med rettede sendinger å følge mottakerlandets regler samt vært skepsis til liberalisering av reklamereglene. Dette har vært fremmet gjennom EFTA-innspill. (Se lenke nederst i artikkelen)
Revisjonen av ’TV uten grenser’-direktivet er en følge av den rivende teknologiske utvikling som har vært på dette området etter at direktivet ble innført i 1989: Siden da har det skjedd mye med utbredelsen av digital-tv, mobil-tv, internett-TV, høyhastighets bredbånd og 3G-nettverk.
"Lineære og "ikke-lineære" tjenester
I direktivet skilles det mellom to typer audiovisuelle tjenester:
- lineære tjenester, dvs. tradisjonelt fjernsyn, internett og mobiltelefoni, som mottas passivt når de står på sendeplanen
- ikke-lineære tjenester, dvs. selvvalgstjenester, der brukerne selv velger hva de vil se og når (f.eks. tv "on-demand")
Kommisjonens mål var å modernisere og forenkle reglene for lineære tjenester, og å innføre minimumskrav for de ikke-lineære tjenestene, bl.a. for å beskytte mindreårige.
Enigheten om et omarbeidet direktiv fører til at det blir innført regler som beskytter barn og regulerer reklame, sponsing og produktplassering for ikke-lineære tjenester.
Når det gjelder produktplassering blir dette som hovedregel forbudt, men med unntak for visse typer programmer, som filmer, TV-serier, sportssendinger og annen lett underholdning. I slike tilfeller blir TV-selskapene pålagt å opplyse seerne om et produkt, for eksempel et bestemt bilmerke, er plassert i programmet, og dermed om bilprodusenten har delfinansiert programmet.
Reklamereglene blir enklere
Selv om taket på tre timers reklame om dagen avskaffes, beholdes en grense på 12 minutter pr. time for enhver form for reklame for å unngå en økning i den samlede reklamemengden.
Man avskaffer også den nåværende regel om at det skal være minst 20 minutter mellom reklameinnslagene. Isteden skal kringkasterne selv velge når de vil plassere et reklameinnslag.
Når det gjelder spillefilm, nyhets- og aktualitetsprogrammer, kan de ikke avbrytes av reklame oftere enn en gang i halvtimen. For barneprogram som er lengre enn 30 minutter, tillates det en reklamepause pr halvtime. Medlemslandene og bransjen selv bør i følge direktivet utvikle egne retningslinjer angående reklame i barneprogram. Disse bør blant annet regulere reklame for usunn mat og drikke.
Rettede sendinger
Senderlandsprinsippet er kjernen i det nye direktivet. Det vil si at TV-selskapene som utgangspunkt skal følge lovgivningen i det landet de er etablert og sender fra, og ikke i mottakerlandenes regler. Det gjelder også for ikke-lineære tjenester.
Land som får en TV-sending direkte rettet mot seg fra et TV-selskap i et annet medlemsland, har likevel en mulighet til å reagere. Mottakerlandet kan i bestemte tilfeller gå til visse skritt mot TV-selskaper i senderlandet, og samarbeid mellom medlemsland blir obligatorisk.
Direktivet er et minimumsdirektiv, som betyr at de enkelte land kan ha strengere nasjonale regler. Men revisjonen av direktivet har likevel skapt mye debatt, både blant medlemslandene og i andre fora. Reklame-, produktplassering- og sponsor-reglene har ført til de mest høylytte protestene. I Europaparlamentet kom det 678 forslag til endringer under behandlingen i fjor høst. Der har saken vært til behandling i utdannings- og kulturkomiteen, og fem andre parlamentskomiteer.
Beslutningsprosedyren fram til i dag
Kommisjonen lanserte sitt forslag til revidert direktiv i desember 2005. På Kommisjonens nettside under Prelex kan du se hvordan prosessen har vært (dansk versjon)