Oljeindustriens Landsforening (OLF) inviterte 10. og 11. april europaparlamentarikere og norske stortingspolitikere til dialogmøte i Brussel. På dagsordenen sto Norge og EUs felles utfordringer på områdene energisikkerhet og klima.
14.04.2008 :: Selv om jevnlige møter med det norske politiske miljøet alt er en vel etablert praksis for Oljeindustriens Landsforening (OLF), var arrangementet i Solvay-biblioteket første gang et slikt møte holdes utenfor Norge. Om man skal dømme ut fra det brede oppmøtet av tilhørere fra industri, politikk og organisasjonsliv på torsdagens innledende debatt, var dette et svært vellykket trekk. I klima- og energipakkenes Brussel er nemlig interessen for norsk energipolitikk større enn noen sinne. Her var Kommisjonen, miljøorganisasjoner som WWF og Bellona, ledelsen i oljeselskaper som BP og Shell, samt presidenten i EFTAs overvåkingsorgan ESA.
- Energispørsmålet berører i dag de fleste politikkområder, innledet Per Terje Vold, administrerende direktør i OLF.
- Avhengigheten av importert energi er en grunnleggende bekymring i utenriks- og sikkerhetspolitikken, utviklingen av nye og forbedrede energikilder en hovedutfordring i forskningspolitikikken og bruken av energi et hovedtema for miljø- og samferdselspolitikken.
Energikommissær Andris Piebalgs deltok i paneldiskusjonen med representanter fra norske oljeselskaper, Stortinget og Europaparlamentet. (Foto: Rune Bjåstad)
Miljø, sikkerhet og vekst
Som så ofte når energispørsmål diskuteres kretset torsdagens debatt rundt de to hovedtemaene forsyningssikkerhet og klimaendring. Ikke minst det å forene disse to spørsmålene med behovet for fortsatt økonomisk vekst, var et tema flere av paneldeltakerne berørte.
- Vi har et meget stort moralsk problem om vi skal forklare de fattige landene at de dessverre må forbli fattige, fordi vi i de rike landene gjennom våre egne bestrebelser på å bli rike alt har skitnet til verden så mye, sa den danske Europaparlamentarikeren Johannes Lebech, med henspill på behovet for å finne løsninger som muliggjør fortsatt industrialisering i den tredje verden.
Også den svenske europaparlamentarikeren og Folkpartisten Olle Schmidt etterlyste en konsekvent energipolitikk, med realistiske alternativer til dagens energikilder.
- For å sitere Brand: ”Det som du er, vær fullt og helt, og ikke stykkevis og delt,” sa skandinavisten og Ibsen-elskeren Schmidt.
- Vi trenger en helhetlig politikk, og må ikke love saker vi ikke kan holde. EU er ikke lenger en rikmannsklubb, selv om vi skal ha høye ambisjoner på klimaområdet er vi også avhengig av at økonomien kan fortsette å vokse.
Til stor skepsis fra mange av de øvrige paneldeltakerne trakk Schmidt fram sin gamle hjertesak kjernekraft som en nødvendig løsning på Europas energiutfordringer.
- Ikke bare i forhold til klima, men også i forhold til forsyningssikkerhet, er det vanskelig å komme utenom kjernekraftens fortsatte betydning for Europas energiforsyning. Ta for eksempel Ignalina-kraftverket. Om dette skulle legges ned uten at alternativene er klare, ville det ha gjort Litauen totalt avhengig av energiimport fra Russland. Dette er en avhengighet Russland gjentatte ganger har vist seg villig til å misbruke, påpekte Scmidt.
Emily von Sydow ledet debatten, der panelet blant annet bestod av Elisabeth Aspaker (H), Olle Schimdt, Johannes Lebech og Lena Ek. (Foto: Rune Bjåstad)
Tydelig
Selv om europaparlamentariker Lena Ek, som av debattleder Emily von Sydow ble beskrevet som ”Mrs Climate Change”, på ingen måte delte Schmidts sympati for kjernekraft, sa hun seg enig i behovet for en integrert politikk som også tar nødvendig hensyn til økonomisk vekst.
- Europa trenger en tydelig politikk før klimatoppmøtet i København i 2009. Om vi skal få vedtatt noe der, er det ikke nok at EU, Norge og Island er samstemte. Vi trenger støtte fra de fattige landene i G77-gruppen. Skal vi få denne, trenger vi troverdighet ikke bare i klimaspørsmålet, men også i forhold til fattigdomsbekjempelse, sa Ek.
På bakgrunn av dette behovet for å kombinere utslippsreduksjon med fortsatt økonomisk vekst, kretset mye av debatten rundt det teknologiske sporet mot en mer klimavennlig verdensøkonomi. Ikke minst spørsmålet om CO2-fangst og -lagring ble i denne sammenhengen trukket frem av flere. Noe som opptok mange av de norske representantene både fra industrien og Stortinget, var ESAs pågående vurdering av lovligheten til den planlagte statsstøtten til Kårstø- og Mongstadprosjektene:
- Uten støtte fra det offentlige vil denne teknologien aldri bli en realitet. Det virker rart at EU med sine klima-ambisjoner skal sette våre CO2-fangstprosjekter i fare, sa Per Rune Henriksen (Ap), stortingsrepresentant for Hordaland.
Olle Schmidt erklærte seg enig i behovet for å tillate statsstøtte til utvikling av CO2-fangst og -lagring. Men, la han til:
- Dere skulle ha vært med i EU fullt ut. Da ville argumentene deres ha blitt hørt bedre.