Etter den siste utvidelsesrunden er det et behov for institusjonelle reformer før nye land kan bli medlemmer. Det går frem av en ny rapport fra Kommisjonen. Den ventede konklusjonen om Tyrkia utsettes, og det gis dermed mer tid til finske diplomatiske forsøk på å finne en løsning på Kypros-problematikken.
10.11.2006 ::
Kommissær med ansvar for EUs utvidelse, Olli Rehn, presenterte 7. november Kommisjonens såkalte ”høstpakke” om EUs utvidelse. Denne pakken inneholder en strategirapport i tillegg til statusrapporter for samtlige kandidat- og potensielle kandidatland (Tyrkia, Kroatia, Albania, Bosnia, Makedonia, Montenegro, Serbia og Kosovo), samt en spesiell rapport om EUs kapasitet til å integrere nye medlemmer.
Heller Orientekspressen enn TGV
Kommissær Rehn sa under framleggelsen at EUs tiltredelsesprosess ikke kan sammenlignes med et TGV- tog, men er mer som Orientekspressen: - It takes time, but the quality of service and security of passengers comes first.
Rapporten slår fast at arbeidet med utvidelse må kombineres med videre utvikling og fordyping av EU-samarbeidet. Det understrekes derfor at det er behov for institusjonell reform før nye medlemmer kan komme til etter at Romania og Bulgaria blir med fra årsskiftet. Samtidig vil EU legge større vekt på å sikre folkelig oppslutning om utvidelsene.
Basert på erfaringer som er gjort i tidligere utvidelser foreslår Kommisjonen å forbedre tiltredelsesprosessen gjennom en rekke konkrete tiltak:
- EUs evne til å integrere spesifikke land vil bli vurdert fortløpende under hele tiltredelsesprosessen. Vurderingene vil inkl. effekten på EUs institusjoner, budsjett og policyområder – spesielt når det gjelder landbruks- og samhørighetspolitikken.
- Utfallet av økonomiske og politiske dialoger vil bli ledet inn i forhandlingsprosessene
- Mer systematisk utnyttelse av kriterier (benchmarks) for å åpne og lukke forhandlingskapitler
- Det er nødvendig å håndtere juridisk reform, administrativ kapasitet, kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet tidlig i tiltredelseprosessen
Integrasjonskapasitet
EUs absorbasjonskapasitet, eller integrasjonskapasitet som Kommisjonen nå kaller det, er avhengig av utviklingen av EUs institusjoner og policyområder, samt av søkerlandenes evne til å omforme seg til vel forberedte medlemsland. Integrasjonskapasitet dreier seg om hvorvidt EU er i stand til å ta inn nye medlemmer uten risiko for målene i EUs traktatgrunnlag.
EU bekrefter at de vil innfri forpliktelser overfor de landene som allerede befinner seg i tiltredelsesprosessen, men vil være forsiktig med å påta seg nye forpliktelser. I forlengelse av dette mener Kommisjonen at det i fremtiden er lite sannsynlig at store grupper av land vil kunne tiltre EU samtidig. Kandidatlandene og de potensielle kandidatlandene varierer for mye med hensyn til politisk og økonomisk utvikling, samt administrativ kapasitet. Fremtidige tiltredelser er dermed mest sannsynlig i et mellom- til langsiktig perspektiv, uten at dette blir nærmere definert.
Tyrkia får mer tid
I forhold til Tyrkia mente Rehn at det i offentlige debatt gis inntrykk av at Tyrkia går ”baklengs”. Det er ikke tilfelle, reformene har fortsatt, om enn i noe saktere tempo, mente Rehn. Med hensyn til Tyrkias manglende etterlevelse av Ankara-protokollen og i forhold til Kypros-spørsmålet, valgte Kommisjonen å gi mer tid til de finske bestrebelsene for å finne en løsning på den fastlåste situasjonen. Samtidig gjorde Rehn det klart at det vil ha klare konsekvenser for den videre utvidelsesprosessen dersom Tyrkia ikke implementerer Ankara-protokollen fullt ut. I så tilfelle vil Kommisjonen legge frem sine anbefalinger forut for toppmøtet i desember – der utvidelsen er den sentrale saken på dagsorden.