- Det franske folket har stemt for forandring, konkluderte valgvinner Nicolas Sarkozy da det søndag ble klart at han blir Frankrikes neste president. I Brussel håper mange på nye toner fra Paris.
09.05.2007 :: 
MONSIEUR LE PRESIDENT: Nicolas Sarkozys valgseier kan bety en ny giv for arbeidet med å rydde opp i og strømlinjeforme måten EU treffer avgjørelser på. Foto: UMP
Med 53 prosent av stemmene i ryggen, altså 6 prosentpoeng mer enn sosialistpartiets Ségolène Royal, kunne Nicolas Sarkozy søndag kveld innta vinnerpodiet på Place de la Concorde i Paris.
Det er snart to år siden franske velgere stakk kjepper i hjulene for reformarbeidet i EU ved å si nei til den foreslåtte forfatningstraktaten som nå ligger brakk. I ulike leire i EU-hovedstaden Brussel håper mange at Sarkozys mandat kan bety en ny giv i dette arbeidet.
- Fransk har alltid hatt en sentral plass i på den politiske scenen i Europa. En kan ikke tenke seg noe sterkt Europa uten et europeisk Frankrike, lød uttalelsen fra Europakommisjonens president José Manuel Barroso etter at valgresultatet ble kjent søndag.
Barroso oppfordret samtidig Sarkozy til å innta en lederrolle for å få en fortgang i arbeidet med institusjonelle reformer.
Med en valgdeltakelse på 85 prosent av de stemmeberettigede innebærer Sarkozys seier et overbevisende mandat fra velgerne. Det betyr videre at de to polene i den fransk-tyske aksen styres av høyrepolitikere som ønsker å få orden på statsøkonomien og bedre forholdet til USA, etter at kristendemokratenes Angela Merkel ble forbundskansler i Tyskland i 2005.
Sammen om enklere traktat
Blant dem som beskjeftiger seg med å få EU ut av den institusjonelle kneika forfatningshavariet i 2005 medførte, har Sarkozys suksess i stor grad blitt møtt av entusiasme: Det finnes et håp om at kvartetten Nicolas Sarkozy, Angela Merkel, Storbritannias blivende statsminister Gordon Brown og Europakommisjonens president José Manuel Barroso sammen skal kunne enes om en felles løsning på reformprosjektet, skriver den britiske avisen The Guardian. Av disse fire hører alle unntatt Brown til den samme, konservative partifamilien.
Som innehaver av det roterende formannskapet i Ministerrådet er Angela Merkel i full sving med å redde i land forfatningstraktaten i en eller annen form – et tysk påtrykk som nok til dels kan forklares med den økte stemmevekten som ville kommet Tyskland til gode om traktaten hadde blitt vedtatt.
Storbritannias avtroppende statsminister Tony Blair har i de siste ukene samlet stadig flere medlemsland rundt sin idé om en enklere traktat som kun inneholder de nødvendige institusjonelle reformene, men som ikke samler de eksisterende Roma- og Paris-traktatene i et nytt dokument slik forfatningen gjorde. En slik traktat, som ikke endrer forholdet mellom EU og medlemslandene fundamentalt, vil kunne godkjennes av medlemslandenes nasjonalforsamlinger fremfor ved folkeavstemninger. Regjeringene i både Sverige, Nederland, Tsjekkia og Polen har gitt uttrykk for støtte til denne fremgangsmåten.
De franske sosialistenes kandidat Ségolène Royal hadde under valgkampen lovet folkeavstemning om ethvert nytt forslag til traktat. Dét vakte uro i andre europeiske hovedsteder der meningsmålingene registrerte lav entusiasme for forfatningsarbeidet. Nicolas Sarkozy har på sin side tatt til orde for en ”mini-traktat” som også skal kunne ratifiseres av nasjonalforsamlingene rundt om i Europa, og selv om ikke alle detaljene stemmer med det britene og andre har foreslått, er avstanden ikke påfallende stor.
Under valgkampen lovet Sarkozy at han allerede på sin tredje dag som president ville reise til Berlin og Brussel for å diskutere sitt utkast til mini-traktat med det tyske formannskapet og Europakommisjonen.
Mange skjær i sjøen
På mange områder er medlemslandene langt på vei enige i hva som bør gjøres. En omlegging av det roterende formannskapet i Rådet, en styrking av den utenrikspolitiske ledelsen så vel som nye regler for flertallsavgjørelser er blant elementene der de europeiske hovedstedene langt på vei er enige.
Men det finnes områder der Sarkozy er i uttakt med det øvrige Europa. Et eksempel er pengepolitikken, der Sarkozy har kritisert Den europeiske sentralbankens uavhengighet og tatt til orde for å endre bankens mandat, slik at den også skal måtte ta hensyn til den økonomiske veksten når eurorenten skal fastsettes. I den franske offentligheten finnes det en utbredt tanke om at mye av Frankrikes økonomiske vansker skyldes at euroen er for sterk på verdensmarkedet. Denne teorien motsies imidlertid av at tysk eksport samtidig øker, og i det siste har også den økonomiske veksten i Tyskland tatt seg opp.
TO I SPANN: Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes påtroppende president Nicolas Sarkozy tilhører samme partifamilie og har til en viss grad sammenfallende syn på EUs forfatning. Men i pengepolitikken er de to uenige.
På handelsområdet er det velkjente spenninger mellom på den ene siden Frankrikes ønske om å beskytte sitt eget landbruk, som holdes i gang ved hjelp av EUs felles landbrukspolitikk, og på den andre siden Europakommisjonens ønske om å fullføre den pågående forhandlingsrunden i Verdens handelsorganisasjon, WTO. I vinter tok EUs handelskommissær Peter Mandelson bladet fra munnen da han beskrev den franske holdningen som ”unødvendig defensiv” overfor den franske finansavisen Les Echos. Sarkozy har ikke tatt til orde for å endre dagens franske linje i disse forhandlingene – det ville vært politisk risikabelt i et land der landbruk fortsatt har en høy plass på den politiske dagsordenen.
Når det gjelder fremtidige utvidelser av EU, har Sarkozy gjort det klart at han ikke ønsker seg Tyrkia som EU-medlem. Dette har ikke gått upåaktet hen i Tyrkia, der overskrifter som ”Akk, det ble Sarko” og ”Nytt hinder på veien mot EU” prydet forsidene mandag.
Sarkozy har derimot tatt til orde for en ”Middelhavsunion” fra Tyrkia til Marokko, etter europeisk modell, for å styrke både økonomien og den sosiale utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika.
President med hastverk
Senest 16. mai vil Sarkozy tas i ed som Den franske republikkens president. Deretter venter valg til nasjonalforsamlingen 10. og 17. juni, som vil avgjøre om Sarkozy og hans parti UMP får det nødvendige parlamentariske grunnlaget for de forespeilede reformene.
Sarkozy og hans rådgivere har allerede i lang tid planlagt de første månedene av presidentskapet i detalj. De er ivrige etter å komme i gang med den hestekuren Sarkozy mener den franske økonomien og det franske samfunnet har behov for. Dermed planlegges det ifølge lekkasjer til fransk presse en rekke lovgivningsinitiativer tidlig i perioden.
Allerede 21. juni skal den ferske president Sarkozy møte sine europeiske kolleger til EU-toppmøte i Brussel. Da vil det bli klart om EU vil merke at Elyssé-palasset har fått ny leietager. For som Sarkozy sa i sin seierstale på Place de la Concorde, ”Frankrike er tilbake i Europa”.