Hovedpunkter:
- Formannskapet har til tross for høye ambisjoner om et toppmøte for å demonstrere at EU går foran i global klimasammenheng, tilsynelatende en stor utfordring mht. å bevege EUs posisjon lenger enn hva det var mulig å nå enighet om på energi- og miljørådsmøtene i februar.
- Som vanlig på vårtoppmøtene vil konklusjonene vie mye plass til Lisboa-strategien. Det er likevel ikke ventet at Lisboa-strategien vil ta mye av oppmerksomheten i selve møtet.
- Det er ventet å bli en kort diskusjon i tilknytning til Berlin-erklæringen som formannskapet forbereder til femtiårsjubileet for Romatraktaten 25. mars. Forfatningstraktaten ventes ikke å få noen fremtredende plass under møtet.
- Det er også lagt opp til at forbundskansler Merkel vil innlede til drøftelser om de transatlantiske forbindelser, og det initiativ hun har lansert for å revitalisere det transatlantiske økonomiske partnerskapet. Den operative side vil være å legge til rette for videre oppfølging på toppmøtet EU-USA 30. april.
- Det er ikke lagt opp til konklusjoner på FUSP-området, og det er ikke ventet noen drøftelse av FUSP-spørsmål mellom stats- og regjeringssjefene. Som vanlig vil det være en utenriksministermiddag hvor temaene vil være Irak, Libanon og Somalia.
1. Energi
Kommisjonen la frem en omfattende og ambisiøs energi- og klimapakke 10. januar 2007. Målet er å gjøre EUs energibruk renere, mindre avhengig av importert fossilt brensel, mer energieffektiv og derved resultere i lavere CO2-utslipp.
De viktigste forslagene i energipakken er:
- Få på plass et fungerende indre marked for elektrisitet og gass i løpet av en treårsperiode. Blant forslagene for å realisere dette er et eiermessig skille mellom produsent og transmisjonsnett (”unbundling”). Kommisjonen la samtidig frem en sektoranalyse som viste at medlemsland ikke har implementert eksisterende lovgivning relatert til det indre energimarked.
- Fornybar energi skal utgjøre 20 % av energimiksen innen 2020. Kommisjonen foreslår at dette skal være bindende på EU-nivå. Biodrivstoff skal utgjøre minimum 10 % av drivstoff i transportsektoren innen 2020, også foreslått å være bindene.
- Energieffektivisering; EU skal spare 20 % av primær energibruk innen 2020.
- EU skal øke innsatsen for å gjøre fossilt brensel bærekraftig. EU tar sikte på å få frem 12 demonstrasjonsprosjekter for Carbon Capture and Storage(CCS) innen 2015. Kull er primærfokus.
Det var bred støtte til energi- og klimapakken i Energirådsmøtet 15. februar. På viktige områder ble man imidlertid ikke enige. Det var støtte til skille mellom produsent og transmisjonsnett, men ingen enighet mht. hvordan dette skulle skje. Kommisjonen er bedt om å legge frem ytterligere forslag. Dette vil sannsynligvis skje før neste energirådsmøte i juni. I realiteten er altså spørsmålet om det indre marked for energi utsatt til juni.
Det ble heller ikke enighet på Energirådsmøtet om et bindende mål for fornybar energi. Tyskland ønsker en bindende målsetting og det sies at formannskapet til nå har samlet støtte fra 15-16 land. Energieffektivitet og fornybar energi er Kommisjonens viktigste virkemidler i klimapolitikken, i tillegg til kvotehandelsdirektivet, og det er følgelig svært viktig å få gjennomslag for bindende mål på disse områdene. Mange land ønsker imidlertid indikative mål og det blir spennende å se om det tyske formannskapet får samlet nok støtte innen fredag.
Formannskapet har til tross for høye ambisjoner om et toppmøte for å demonstrere at EU går foran i global klimasammenheng, tilsynelatende en stor utfordring mht. å bevege EUs posisjon lenger enn hva som var mulig i februar. Det er usikkert om toppmøtet vil komme til andre konklusjoner på de viktigste spørsmål enn hva energiministrene ble enige om 15. februar.
Betydning for Norge:
Kommisjonen skal legge frem direktiv knyttet til det indre marked for elektrisitet og gass samt fornybar energi høsten 2007. Når disse foreligger må Norge vurdere EØS- relevansen. Dessuten må en avvente utformingen av direktivene for å kunne vurdere hvordan Norge eventuelt blir berørt. I Norge ses energieffektivisering og fornybar energi i sammenheng, og en velger det til enhver tid mest kostnadseffektive alternativ (på etterspørsels- eller tilbudssiden). Norge har gjennomført et skille mellom produsent og nett både i elektrisitets- og gassektoren, men har forskjellige løsninger i de to sektorer.
2. Klima
Det legges sterk vekt på koblingen mellom energi- og klimapolitikken. Utover ovennevnte vil følgende spørsmål stå sentralt:
EUs målsettinger for reduksjon av CO2-utslipp: Både energi- og miljøministermøtene (15/2 og 20/2) støttet Kommisjonens forslag om en unilateral reduksjon av CO2-utslipp på minst 20 % innen 2020, og en målsetting om 30 % reduksjon innen 2020 hvis andre aktører med store utslipp forplikter seg tilsvarende.
Det har vært usikkerhet om hva som ligger i denne beslutningen om 20 % unilateral reduksjon av utslippene, og hvorvidt man åpner for bruk av Kyoto-mekanismene for å nå målsettingen. Ingen av tekstene på dette i energi- og klimapakken eller i konklusjonene fra energi- og miljørådsmøtene i februar er klare på dette punktet. Kommisjonen ønsket i utgangspunktet at reduksjonene skulle gjøres internt i EU, men press fra flere sentrale medlemsland gjorde at dette var et nødvendig kompromiss for å få til enighet om 20 % målsettingen.
Revideringen av kvotehandelssystemet som Kommisjonen annonserte allerede høsten 2006 vil også bli tatt opp. Man er opptatt av å få til en åpen og inkluderende prosess. Målsettingen er å styrke og utvide systemet med flere gasser og flere sektorer. Det nye forslaget vil høyst sannsynlig legge til rette for mer salg av kvoter. Et utkast ville kunne være klart allerede til sommeren.
Betydning for Norge:
Diskusjonen om EUs målsettinger for reduksjon av klimagasser griper også inn i den klimapolitiske agenda i Norge. EUs kvotedirektiv vil få konsekvenser for Norge når det tas inn i EØS-avtalen. Det er en målsetting å koble det norske kvotesystemet opp mot EUs kvotesystem. En utvidelse av EUs kvotesystem med flere gasser og flere sektorer vurderes som positivt for Norge. Norge har gjennom mange år jobbet for et bredest mulig kvotesystem.
3. Lisboa-strategien for vekst og sysselsetting
Vekst- og stabilitetsorientert økonomisk politikk
Den langsiktige suksessen for euroområdet og EU som helhet skal sikres gjennom sunn, balansert finanspolitikk og ytterligere strukturreformer.
Det legges opp til at toppmøtet konkretiser dette til at EU-land må konsolidere budsjettene i tråd med den reviderte Stabilitets- og vekstpakten (nær balanse eller overskudd på mellomlangsiktig sikt). Den langsiktige holdbarheten må sikres ved reduksjon av offentlig gjeld, reformer i pensjoner/helsevesenet, samt økt sysselsetting og produktivitet. Kvaliteten i offentlige budsjetter kan bedres blant annet gjennom å vri innsatsen på utgiftssiden mot tiltak som fremmer produktivitet og innovasjon, samt ved å styrke de menneskelige ressursene (humankapitalen) med sikte på å øke den økonomiske vekstevnen på sikt.
Under forberedelsene av finansministrenes hovedbudskap til DER kom diskusjonen i hovedsak til å dreie seg om hvilken rolle Fellesskapet skal spille i skattesamarbeidet. Det kan virke som man er langt fra å kunne enes om større skattesaker, som utvikling av felles selskapsskattegrunnlag for hele EU. I tillegg understreker finansministrene betydningen for økonomisk vekst av en ytterligere integrering av EUs finansmarkeder. Når det gjelder sikring av eurosamarbeidets suksess, må det rettes spesiell oppmerksomhet mot vedvarende forskjeller i økonomisk vekst, inflasjon og konkurranseevne, som reflekterer strukturelle stivheter, manglende produktivitet eller utilstrekkelige investeringer og innovasjon.
Lisboa-strategien
Stats- og regjeringssjefene vil trolig si seg godt fornøyd med utviklingen i landenes nasjonale reformprogrammer og gi sin tilslutning til de landspesifikke anbefalinger fra Kommisjonen. For å forberede seg til neste 3-års periode 2008-10 vil toppmøtet be om at landene leverer sine implementeringsrapporter - og Kommisjonen kommer med sine forslag til endring av de integrerte retningslinjer - i god tid før utgangen av 2007.
Styrke det indre marked og Europas konkurranseevne
Kommisjonen vil bli oppfordret til å komme med en konkret og ambisiøs plan for revisjonen av det indre marked så tidlig som mulig i annet halvår 2007, med spesiell fokus på SMB’er som drivere av vekst, jobb og innovasjon. Videre understrekes viktigheten av Kommisjonens forslag til å styrke gjensidig godkjennelse og sikre en høy grad av forbrukerbeskyttelse ved handel med varer i den såkalte ”varepakken”, samt at iverksettelsen av tjenestedirektivet gis høy prioritet
Innovasjon
Toppmøtet vil gjenta viktigheten av å nå målet om 3 % investering i forskning og utvikling innen 2010 og at forskning raskt blir omsatt til business gjennom innovative produkter og tjenester. Det er ventet at man vil be om at den nye innovasjonsstrategien gjennomføres snarest i medlemslandene. Når det gjelder etableringen av det kontroversielle Europeiske Teknologiinstitutt, sies det bare at man ber Konkurranseevnerådet og Parlamentet om å sluttføre analysen i første semester med sikte på en beslutning før utløpet av 2007.
Sysselsetting/sosial:
Arbeidsledigheten i EU faller - fra litt over 9 % i 2004 til rundt 7.5% i dag. Samtidig opplevde EUs sysselsettingsrate den største økningen siden 2001. Dette betyr at flere og flere land nærmer seg eller oppfyller sysselsettingsmålene innenfor Lisboa-rammen. Likevel må ca. 20 mill nye arbeidsplasser skapes, og flere kvinner og eldre må inn i arbeidslivet. Men det går i riktig retning, og selv om ledigheten i land som Polen er høy, er det likevel der den går mest ned. Dette betyr at kampen om kvalifisert arbeidskraft vil tilta.
Arbeids- og sosialpolitikken fokuserer på tiltak for å få særlig flere kvinner inn i arbeidslivet - her ligger Norges andel av kvinner i arbeidslivet milevis over EU-gjennomsnittet. 16 % av EUs befolkning lever fortsatt i fattigdom el. fattigdomsfare og kampen mot fattigdom blant barn er kamp nr. 1.
Man vil understreke nøkkelrollen til partene i arbeidslivet for å oppnå mer økonomisk utvikling og sosial samhørighet. De arbeids- og sosialpolitiske målsettingene og tiltakene, samt betydningen som tillegges partene, er klart i tråd med den "nordiske" modellen.
Betydning for Norge:
Norge er generelt tjent med at det føres en stabilitetsorientert økonomisk politikk hos våre viktigste handelspartnere i EU/euroområdet. Videre vil videreutvikling av finanssektoren kunne gi betydelige økonomiske gevinster for forbrukere og markedsaktører i Norge gjennom vår deltakelse i EØS-samarbeidet.
Om ikke Norge har sitt eget nasjonale reformprogram lik EU-landene, gir den siste rapporten " EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv" en god sammenligning med hvordan Norge ligger an i forhold til de 24 integrerte retningslinjene. Videre følger Norge arbeidet med revideringen av det indre marked i forskjellige arbeidsgrupper.
4. Bedre lovgivning
2006 har vist god fremdrift på regelforbedring og toppmøtet vil trolig ønske velkommen Kommisjonens handlingsplan for å redusere de administrative byrdene. Som kjent fikk ikke Kommisjonen, i siste konkurranseevneråd 18/2, gjennomslag for sitt forslag om å redusere disse byrdene (kostnader bedriftene har med å etterleve regelverket) med 25 % innen 2012 også for hvert enkelt medlemsland, men bare på EU-nivå. Verheugen hevder at mellom 50 og 60 % av disse kostnadene skyldes nasjonalt lovverk og ikke EU-lovverk, og mener det blir inkonsekvent om ikke medlemslandene selv setter seg tilsvarende mål. Et slags kompromiss kan bli at DER vedtar 25 % målet innen 2012 på EU-nivå og samtidig ber landene om å sette sine egne, ambisiøse mål innen 2008. Kommisjonen skal foreta en årlig analyse av fremgangen på dette området.
Betydning for Norge:
På ”bedre lovgivning” -området ligger Norge forholdsvis langt fremme og har, på ad-hoc basis, blitt invitert til å delta i en høynivågruppe for bedre lovgivning der vi blant annet har presentert vårt arbeid innen regelforenkling og Altinn.
5. Utenrikssaker
Irak vil være et sentralt tema under utenriksministrenes middagsmøte torsdag. Diskusjonen vil konsentrere seg om den aktuelle situasjonen i landet, og forberedelser til den regionale Irak-konferansen 10. mars og COMPACT-møtet 16. mars. Den politiske situasjonen i Libanon, status for implementering av SR-resolusjon 1701 og oppfølging av konferansen i Paris, vil også bli diskutert. Fredsprosessen i Midtøsten er denne gangen ikke tema, ettersom sammensetningen av en ny palestinsk regjering fortsatt ikke er annonsert. Utenriksministrene vil ventelig også drøfte situasjonen i Somalia, der man vil fokusere på EUs mulighet til å fremme en politisk dialog mellom overgangsmyndighetene og andre aktører, sikkerhetssituasjonen, samt finansiell støtte til AMISOM og utsiktene til en afrikansk fredsstyrke på lengre sikt. Europakommisjonen har fortsatt ikke utbetalt de 15 millioner euro som er utlovet fra fredsfasiliteten til AMISOM, ettersom man avventer et revidert operasjonskonsept.