Kommissær Benita Ferrero-Waldner la 4. desember fram en meddelelse om styrking av Naboskapspolitikken (ENP). I følge Kommisjonen har ENP allerede vist gode resultater. Nå ønsker man å øke effekten av ENP ytterligere ved å bistå de landene som vil øke reformtempoet og samtidig oppmuntre de landene som fremdeles er nølende.
BRUSSEL / EU-DELEGASJONEN, 5.desember 2006
Saksbehandler: Kløvstad Unni
Kommisjonens forslag vil ligge til grunn for medlemslandenes behandling av ENP under det tyske formannskapet. Naboskapspolitikken er for øvrig en av det påtroppende formannskapets hovedprioriteringer. Nedenfor følger en fremstilling av hovedelementene i meddelelsen.
- Kommisjonen fremlagt forslag til styrking av Naboskapspolitikken (ENP)
- ENP har så langt vist gode resultater. Handlingsplaner vedtatt for alle deltakerlandene. Marokko og Ukraina fremheves som land som har allerede er kommet langt i reformagendaen
- EU vil bistå partnerland som ønsker å øke reformtempoet og vil fremme perspektiv om dypere økonomisk- og handelsmessig integrasjon med EU
- Økt vekt på multilateral dimensjon, med innføring av jevnlige møter på minister- og ekspertnivå. Styrke det regionale samarbeidet i øst med vekt på det eksisterende Svartehavssamarbeidet.
- Styrket politisk samarbeid gjennom tilbud om tilslutning til FUSP-erklæringer, EU innlegg i internasjonale organisasjoner samt deltakelse i programmer og byråer.
1. Styrke samarbeidet om handel og økonomi
Man vil fortsette å utbygge handelsforbindelsene med landene i naboskapsområdet. I de fleste tilfeller handler det om å forbedre gjeldende handelsavtaler til også å omfatte sensitive produkter, særlig landbruksprodukter, og tjenester. Dette vil ha stor betydning for de landene det gjelder, men vil representere en beskjeden kostnad for EU. På lengre sikt ønsker EU å inngå utvidede og omfattende frihandelsavtaler med samtlige ENP-land. Ukraina arbeider fortsatt med å komme inn i WTO, og får støtte fra EU i dette arbeidet. Når WTO-medlemskapet er i orden, kan arbeidet med en omfattende frihandelsavtale ta til. Overfor Moldova planlegges ensidige handelspreferanser. Landene i Sør-Kaukasus nevnes ikke spesielt. De vil basere sin økonomiske integrasjon på de nylig avtalte handlingsplanene under ENP. Det settes opp som et mål at frihandelen skal være basert på et felles regelverk og at tvisteløsningsmekanismer skal finnes. For å nå målet er fortsatte anstrengelser under handlingsplanene påkrevet. EU vil ha en bilateral tilnærming til handelsspørsmålene og la de nabolandene som ønsker det, gå raskt framover med gjennomføring av reformer uten at de må vente på andre. Samtidig vil man oppmuntre til mer interregionalt samarbeid etter modell av Agadir-avtalen.
2. Bedre mobilitet, styring av migrasjon
Kommisjonen slår fast at det vil være vanskelig å realisere målsettingene i ENP dersom det ikke er mulig for f.eks. forretningsfolk, aktører på utdannings- og forskningsområdet, representanter fra det sivile samfunn, og til og med fra myndighetene på ulike nivåer, å få visum til Schengen-området på kort varsel og til en rimelig pris. Man vil se på hvordan dette kan forbedres i en større sammenheng som også inkluderer samarbeid om ulovlig innvandring, menneskesmugling, effektiv grensekontroll, tilbakeleveringsavtaler og behandlling av asylsøknader. Det vises til at det den siste tiden har vært fremgang i samarbeidet med Ukraina, Moldova og Marokko. EUs arbeid for å sette opp et nytt Visuminformasjonssystem (VIS) og større samordning mellom Schengen-land mht visumsøknader vil også kunne bidra til fremgang på dette området.
3. Folk-til-folk samarbeid
Naboskapspolitikken skal ikke bare gjelde myndighetene, men ha et ”menneskelig ansikt”. Utdannings- og ungdomsprosjekter må derfor være en sentral del av ENP. Fra 2007 vil det foreligge budsjettmidler innenfor Erasmus Mundus for studenter fra nabolandene. Det vurderes også å lansere et program for å finansiere utveksling blant unge yrkesaktive, f.eks. innenfor kultur og kunst. Man vil også søke å øke utvekslingen for bl.a. representanter fra fagforeninger, lokale myndigheter, helsepersonell, frivillige organisasjoner og næringslivet. Nabolandene må oppmuntres til å inkludere det sivile samfunn i ulike reformprosesser. Økt synlighet vil være viktig og Kommisjonen håper at medlemslandene også vil bidra gjennom sitt bilaterale samarbeid med nabolandene, kanskje gjennom en felles nettside.
4. Tematisk dimensjon
I tillegg til det bilaterale samarbeidet EU har med hvert enkelt naboland, vil man innenfor enkelte sektorer også utvikle en samarbeidsmodell som inkluderer flere, alt etter oppgavens karakter. Aktuelle temaer for dialog av denne type er energi og transport, helsespørsmål og migrasjon. Dette samarbeidet vil kunne være av svært uformell karakter, men i enkelte tilfeller kan mulilaterale avtaler også være aktuelle. Her fremheves særlig energisektoren (muligheten for en utvidelse av det europeiske energifellesskapet, der også Norge deltar) og transportsektoren (horisontale/globale flyavtaler) som slike satsningsområder der man også bør arbeide for utvidelse av EUs egne nettverk innenfor transport og energi.
5. Styrke politisk samarbeid
En av hovedmålsetningene i ENP er å bidra til å løse de konfliktene som hemmer stabilitet og utvikling i EUs nærområde. EU kan ikke erstatte regionale eller multilaterale organisasjoners innsats i Moldova, Sør-Kaukasus, Midtøsten eller Vest-Sahara, men EU kan spille en mer aktiv rolle og bidra med sivile og/eller miltære operasjoner som f.eks. grenseoperasjonene i Moldova og Rafah. Kommisjonen foreslår også å styrke den politiske dialogen med nabolandene, bl.a. gjennom å tilby de sørlige nabolandene å slutte seg til GAERC-konklusjonene (dette tilbys allerede de østlige nabolandene, i tillegg til FUSP-erklæringene), invitere ENP-landene til briefinger og koordineringsmøter EU organiserer i FN, Europarådet og OSSE, et uformelt ministermøte i 2007 med de av nabolandene som har ferdigstilt en handlingsplan, styrket parlamentarikersamarbeid, samt styrking av Kommisjonens delegasjoner og av medlemslandenes ambassader i ENP-land. Visse programmer og byråer er allerede åpnet for tredjelandsdeltakelse, og Kommisjonen vil senere legge frem en egen meddelelse om dette.
6. Regionalt samarbeid
Regionalt samarbeid i Svartehavsregionen får ekstra aktualitet når EU den 1. januar utvides til Svartehavets bredder. I sitt samarbeid med landene i denne regionen (uansett om det er innenfor rammen av ENP, det stategiske partnerskapet med Russland eller samarbeidet med Tyrkia som kandidatland) er det viktig at EU er inkluderende uavhengig av karakteren på EUs bilateral forhold til de aktuelle landene. Den økonomiske samarbeidsorganisasjon for Svartehavsområdet (BSEC) omfatter alle de østlige nabolandene som EU har et forhold til gjennom ENP og på andre måter. Kommisjonen vurderer å søke observatørstatus i BSEC i tillegg til at de tar til orde for en dialog mellom EU og BSEC på utenriksministernivå. Kommisjonen vil fremlegge en egen meddelelse om styrking av Svartehavs dialog neste år.
Med de sørlige landene har EU allerede et velutviklet multilateralt samarbeid gjennom Barcelona-prosessen. Iverksettelsen av det femårige handlingsprogrammet som ble vedtatt på toppmøtet i 2005 vil bidra til å oppnå målsetninger som også er sentrale i enkeltlandenes handlingsplaner innenfor ENP. EU ønsker også å styrke samarbeidet med sine "naboers naboer", dvs. Gulflandene og de sentralasiatiske landene, men disse vil ikke bli inkludert i ENP som sådan. Temaer for slikt samarbeid vil kunne være energi, transport og kampen mot illegal immigrasjon. Kommisjonen vil fremlegge et separat policy papir om forholdet til Sentral-Asia.
7. Finanseringsmekansimen
Nabolandspolitikken vil bli finansiert gjennom ett korresponderende instrument, ENPI, som beløper seg til ca. 12 mrd. Euro for perioden 2007-2013 (i tillegg til nytt lånemandat i den Europeiske Investeringsbanken/EIB). Dette innebærer en økning på 32% i forhold til forrige budsjettperiode, og betyr at det vil bli overført 3,34 Euro per capita fra EU til de sørlige ENP-landene og 3,64 Euro per capita til de østlige ENP-landene. Spesielt for de landene som tidligere mottok midler fra TACIS (de østlige) vil ENPI bidra til en merkbar økning i bistandsoverføringer og man vil samtidig gå fra teknisk bistand til fullt samarbeid. ENPI vil også åpne for finansiering av regionalt samarbeid, både mellom EU og ENP-landene og ENP-landene i mellom – samt samarbeid utover grensen for ENP. ENP-landene vil også få mulighet til å søke finansiering gjennom andre EU mekansimer, som instrumentet for menneskerettigheter, atomsikkerhet så vel som tematiske program.
Til tross for dette, vedgår Kommisjonen at finansieringen av ENPs reformagenda vil forbli på et beskjedent nivå. For å belønne de ENP landene som implmenterer reformagendaen og for å legge til rette for finansiell bistand for investeringer fra Internasjonale Finansierings Institusjoner og andre, foreslår derfor Kommisjonen å avsette ca. 10 prosent av ovennevnte budsjettmidler til:
1) Naboskaps Investeringsfond på 700 mill. Euro årlig, som vil bli brukt til å støtte lån fra Internasjonale Finansierings Institusjoner (IFIs) som den Europeiske Inversteringsbanken (EIB) eller den Europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Medlemslandene vil også bli invitert til å bidra og muligens også medlemslandsfinansierte utviklingsinstitusjoner. Det antas at bistandsmidlene fra dette fondet, som ytes i form av ”grants”, vil kunne utløse omkring 4-5 ganger besløpet i lån fra ovennevnte institusjoner.
2) Godt styresett mekanisme (Governance Facility) pålydende 300 millioner Euro årlig, som en tilleggsbevilgning for ytterligere å støtte partnerlandenes implementering av Handlingsplanene.
Delegasjonens kommentar
Kommisjonen understreker avslutningsvis i sin meddelelse at ENP ikke er et alternativ til medlemskap i EU. For de europeiske ENP landene vil ikke ENP samarbeidet på noen måte bidra til å forhåndsdømme mulig fremtidig utvikling av deres forhold til EU, og uansett vil reformagendaen innenfor ENP være et viktig første steg. I henhold til presserapporter er ikke alle ENP land enig i denne tolkningen, og den Ukrainske EU-ambassadøren skal ha uttalt seg i kritiske vendinger med hensyn til at ENP er i strid med landets europeiske perspektiv. Han har videre ment at Ukraina ikke finner seg i å bli behandlet på samme måte som ikke-europeiske land og at det er en fare for at ENP vil tape troverdighet i det ukrainske samfunnet.
Diskusjonene i Rådet om Kommisjonens forslag blir viktige for hvordan disse blir fulgt opp. Et av spørsmålene som vil bli drøftet er om det er behov for å skille mer mellom ENPs østlige og sørlige dimensjon, og mellom de ENP-land som har begynt å gjennomføre sine handlingsplaner og de som henger etter. Konkurransen mellom de østlige og sørlige landene om midler er fortsatt det spørsmålet som i størst grad opptar de sørlige nabolandene, som har en følelse av at de vil bli nedprioritert etter innføringen av ENPI. Det landet som har kommet lengst av de sørlige landene, Marokko, føler imidlertid at de nok vil klare å hevde seg også fremover.
På norsk side blir det interessant å følge den videre utvikling av ENP samarbeidet, både fordi vi indirekte vil kunne være deltakere gjennom regionalt samarbeid i nord – men også fordi samarbeidet mellom EU og ENP landene på flere områder begynner å nærme seg ordninger vi også har fra norsk side. Dette gjelder ikke minst det politiske samarbeidet (pkt. 5 ovenfor) men også innenfor sektorsamarbeid der Norge allerede deltar (det europeiske energifelleskapet).
Skrevet av Kløvstad, Røeggen og Viste