Et forslag til nytt solvensregelverk skal beskytte forsikringstakere samtidig som det skal styrke konkurranseevnen for EUs forsikringsbransje. Norge har støttet et initiativ fra mindre land mot forslaget om en betydelig tilsynssentralisering. Kommisjonen har også presentert sine ideer om et mer effektivt indre marked for finansiell tjenesteyting overfor forbrukerne. Dette er to av mange saker finansråd Bjarne Stakkestad omtaler i sin rapport om de finansielle tjenestene i EU.
26.09.2007 :: Kommisjonen har fremmet relativt få nye lovforslag slik den antydet da den tiltrådte. Likevel gjøres det betydelig arbeid for å skape et reelt indre marked på finansielle tjenester: Betalingstjenestedirektivet, som blant annet legger grunnlaget for mer effektiv grensekryssende betaling, ble vedtatt i vår. Norge får beholde dagens regelverk for ansvarsbegrensinger ved misbruk av betalingskort. Det nye solvensregelverket skal beskytte forsikringstakere samtidig som det skal styrke konkurranseevnen for EUs forsikringsbransje og føre til bedre ressursallokering. Regelverket ventes å være operativt fra 2012. I grønnboken om finansiell tjenesteyting overfor forbrukerne omtaler Kommisjonen initiativer for å nå målsettingene om økt konkurranse, økt forbrukertillit og styrking av forbrukernes evne til å foreta formålstjenlige finansielle beslutninger.
Vedlagt følger overnevnte rapport. Her er et sammendrag:
RAPPORT FRA FINANSRÅD BJARNE STAKKESTAD, 24.9. 07, BRUSSEL
Finansielle tjenester – aktuelle saker
Sammendrag
EU-institusjonene ble i 2006 enige om å innføre en ny komitologiprosedyre – ”forskriftsprosedyre med kontroll”. Den viktigste endringen er at Europaparlamentet får større innflytelse over gjennomføringsregelverk. I finanssektoren gjelder dette særlig regelverk utviklet iht. den såkalte Lamfalussy-prosedyren. Samtidig vil Kommisjonen få fullmakter uten tidsbegrensning. For tiden gjennomgås en rekke eksisterende direktiver/forordninger med sikte på å gjennomføre den nye prosedyren. For enkelte av direktivene innen finansielle tjenester haster det med å få en avklaring mellom Rådet og Europaparlamentet.
Den inter-institusjonelle ekspertgruppen som vurderer Lamfalussy-prosedyren, har kommet med foreløpige forslag til forbedringer, blant annet om å unngå dobbeltarbeid i regelverksutformingen, mer ressurser for å følge opp nasjonal gjennomføring av vedtatt regelverk og bedre tilsynssamarbeid. Hovedbildet er likevel at prosedyren har vært vellykket gjennom økt effektivitet og åpenhet i behandlingen. Kommisjonen vil fremme forslag til endringer etter at gruppens endelige rapport foreligger i løpet av høsten 2007.
I art. IV-gjennomgangen av euroområdet i juni konkluderte IMF med at produktiviteten kan øke markert ved full nasjonal implementering av vedtak fattet på EU-nivå iht. Handlingsplanen for finansielle tjenester 2000-05. Videre pekes det på at effektiv krisehåndtering vanskeliggjøres av at tilsynene i det enkelte medlemsland kun er ansvarlige overfor egne myndigheter. ECB bør gis en rolle i et mer sentralisert regulatorsystem.
Europaparlamentet og Rådet kom i april 2007 til enighet om Betalingstjenestedirektivet, som skal sikre at betalinger over landegrensene med kredittkort, debetkort, elektroniske betalinger mv. skal være like enkle, sikre og billige som nasjonale transaksjoner. Kommisjonens forslag om en svekkelse av forbrukervernet ved bruk av betalingskort ble tatt opp fra norsk side. De norske hensynene er ivaretatt i kompromisset mellom Rådet og Europaparlamentet ved at det er åpnet for at nasjonale regler skal kunne gjelde på dette området. Direktivet trer i kraft 1. november 2009.
Betalingstjenestedirektivet gir det legale grunnlaget for banknæringens initiativ til å etablere et integrert marked for betalingstjenester i euro (Single Euro Payments Area - SEPA). Formålet med prosjektet er å fjerne dagens tekniske og kommersielle barrierer og å bygge opp en felles europeisk infrastruktur (overføring, avregning og oppgjør) for transaksjoner i euro med tilhørende felles standarder, regler og rammer for hvordan banker og andre betalingsformidlere utveksler betalingsinformasjon og lar betalinger ”flyte fritt” innen betalingsområdet. SEPA skal således sørge for samme vilkår for nasjonale og grensekryssende betalinger. SEPA består videre av et enkelt sett av eurobetalingsinstrumenter (atskilt fra infrastrukturen): konto-til-konto-overføring, direkte debitering og kortbetaling. Norske betalingsformidlere skal kunne slutte seg til. SEPA starter opp i januar 2008. Fra 31.12.2010 skal eurolandene ha gått helt over til SEPA-produktene.
Europaparlamentet og Rådet kom i mars i år til enighet om tiltak på tilsynssiden for å fremme fusjoner og selskapsoppkjøp innen finanssektoren. Det nye regelverket inneholder innstramming av tidsfristene og en uttømmende liste over kriterier som kan legges til grunn for behandlingen av slike saker. Regelverket trer i kraft våren 2009.
Kommisjonen la i juli i år frem forslag til nytt solvensdirektiv for forsikringsbransjen. Solvency II består både av en rekke nye regler om kapitalkrav mv. og en konsolidering ved at nye regler og 13 eksisterende direktiver innen skadeforsikring, livsforsikring, reassuranse, forsikringsgrupper og opphør av forsikringsvirksomhet utgjør én samlet tekst. Siktemålet er å få et regelverk som er bedre tilpasset risikoen i det enkelte skade- og livsforsikringsselskap etter modell av det nye kapitaldekningsregelverket for banker og investeringsselskaper. Det nye solvensregelverket skal beskytte forsikringstakere samtidig som det skal styrke konkurranseevnen for EUs forsikringsbransje og føre til bedre ressursallokering. Norge har støttet et initiativ fra mindre land mot forslaget om en betydelig tilsynssentralisering. Regelverket ventes å være operativt fra 2012.
Etter sterkt påtrykk fra kommissær McCreevy kom interesseorganisasjonen for de europeiske børsene, de sentrale oppgjørsmotpartene og verdipapirsentralene i november 2006 til enighet om en atferdskodeks om avregning og oppgjør ved verdipapirhandel, som trer i kraft i følgende etapper: Prisgjennomsiktighet (1.1.2007), adgangsbetingelser/interoperabilitet (1.7.2007) og krav om å kunne kjøpe enkelttjenester (31.12.2007). Formålet er å skape konkurranse, åpenhet og kostnadseffektivitet ved avregning og oppgjør ved grensekryssende handel med verdipapirer.
ECB og Eurosystemet (de nasjonale sentralbankene i euroområdet) har tatt initiativ til å utvikle og etablere en infrastruktur (teknisk plattform) for oppgjør ved all omsetning av verdipapirer denominert i euro. Formålet er å redusere kostnadene, særlig ved grensekryssende verdipapirhandel. Endelig avgjørelse om etablering vil bli tatt etter konsultasjoner med markedsaktørene og etter at saken har vært forelagt Ecofin på ny.
Kommisjonen har lagt frem en evalueringsrapport om Direktivet om avtaler om sikkerhetsstillelse, som synes å fungere etter hensikten. Evalueringsrapporten drøfter ulike problemstillinger knyttet til eventuelle endringer av direktivet. Det viktigste spørsmålet er hvorvidt det materielle virkeområdet skal utvides slik at også fordringer skal omfattes. Kommisjonen tar sikte på å fremme forslag til endringer i løpet av høsten 2007.
I en evalueringsrapport om Direktivet om selskapsoppkjøp er Kommisjonen i sterk tvil om direktivet har bidradd positivt eller negativt til grensekryssende selskapsoppkjøp som følge av utstrakt bruk av unntaksbestemmelsene. Bedre beskyttelse av minoritetsaksjonærer og mulig økt gjennomsiktighet trekkes frem som lyspunkter. Kartleggingen viser at 44 pst. av EUs aksjeselskaper har en eller annen form for ordning som favoriserer en gruppe av aksjonærer i forhold til andre. Det er imidlertid ikke påvist at slike ordninger medfører svakere resultater eller dårligere styresett.
Kommisjonen har i en melding om innskuddsgarantier tilrådd at banknæringen gjennomfører "selvregulerende forbedringer" mht. hvordan dagens ordninger virker på tvers av medlemslandene. Minimumsnivået for garantiordningene opprettholdes dermed inntil videre på EUR 20 000.
I en hvitbok tar Kommisjonen til orde for enkelte målrettede justeringer i regelverket om verdipapirfond (UCITS) for å effektivisere virksomheten. I første rekke vil tilpasningene omfatte forenkling av gjeldende regler for grensekryssende markedsføring og fondsforvaltning, samt reglene for informasjon til investorene. Parallelt med dette mer omfattende arbeidet med å gjennomgå UCITS-regelverket, vedtok Kommisjonen i mars 2007 strakstiltak for å øke effektiviteten i EU-markedet for verdipapirfond.
I grønnboken om finansiell tjenesteyting overfor forbrukerne omtaler Kommisjonen pågående og nye initiativer for å nå målsettingene om økt konkurranse, økt forbrukertillit og styrking av forbrukernes evne til å foreta formålstjenlige finansielle beslutninger. Kommisjonen trekker blant annet frem behovet for finansiell forbrukerutdanning og at forbrukerne mottar relevant informasjon til rett tid og på en måte som gir dem mulighet for å benytte informasjonen til å treffe fornuftige finansielle valg. Finansdepartementet har avgitt høringsuttalelse.
Kommisjonen har iverksatt en høring (frist 30. september) om utvidelse av virkeområdet for Direktivet om reorganisering og avvikling av kredittinstitusjon til også å omfatte grensekryssende bankgrupper.
Det er god fremdrift i arbeidet med å utvikle ekvivalens (gjensidig godkjenning) mellom EUs og andre toneangivende lands regnskapsstandarder, herunder når det gjelder fjerning av avstemmingskrav som andre jurisdiksjoner stiller til EU-utstedere av verdipapirer. EU har i en overgangsperiode til 1.1.2009 gitt unntak på visse betingelser for omarbeiding av historiske regnskapsopplysninger for prospekter utarbeidet av utstedere fra tredjeland. Det arbeides med sikte på at en gjensidig godkjenningsordning med USA skal foreligge i løpet av 2008.
I en melding presenterer Kommisjonen sine visjoner om hvordan en kan redusere de store administrative byrdene for næringslivet som følger av eksisterende EU-regler innen selskapsrett, regnskap og revisjon. Innen de to sistnevnte områdene er det særlig relevant å gi lettelser for små og mellomstore bedrifter. Fristen for å komme med synspunkter er medio oktober.
Det er gjort fremskritt mht. å få på plass et fremtidig, bredt basert frivillig finansieringssystem og en åpnere og mer rettferdig beslutningsstruktur i IASB (International Accounting Standards Board), som EU har etterlyst.
Kommisjonen har i løpet av første halvår 2007 gjennomført høringer om forholdet til tredjelands revisorer og om å begrense erstatningsansvaret for revisjonsselskaper.
Det har, særlig fra det tyske formannskapet i EU og G7/G8, vært tatt til orde for økt kontroll og innsyn med hedgefondenes virksomhet. Diskusjonene har særlig vært knyttet til om disse fondene utgjør en risiko for den finansielle stabiliteten og tilliten til finanssektoren. Kommissær McCreevy har uttrykt at hedgefond ikke representerer nevneverdig risiko som følge av at annet regelverk (dekningskrav for banker mv.) anses som tilstrekkelig. Tyskland og andre ønsker at det utarbeides en frivillig atferdskodeks for bransjen. Kravene om økt innsyn i og regulering av hedgefond-virksomheten har tiltatt under den pågående finansielle uroen.
Kredittvurderingsbyråene har i den senere tid blitt utsatt for kraftig kritikk fra kommissær McCreevy og andre for å ha vært for sen med å varsle om mulige problemer for kredittinstitusjoner med eksponering i det amerikanske boligmarkedet. Samtidig er det satt i gang kartlegging av mulige interessekonflikter mellom byråenes ulike aktiviteter.
Norge har falt fra syvende til ellevte plass blant 28 EØS-land i oversikten over gjennomføring av direktiver ved at gjennomføringsunderskuddet er økt fra 0,7 pst. i november 2006 til 1,1 pst. i mai i år. Innen finansielle tjenester er antallet utestående saker gått ned fra tre til ett direktiv.