Arbeidsledigheten faller, men fortsatt er altfor mange unge utenfor arbeidsmarkedet i EU. Det skriver arbeids- og sosialråden i denne rapporten som omhandler Eurostats nye tall for arbeidsledigheten og Kommisjonens nye meddelelse om ungdom og arbeidsledighet.
07.09.2007 ::
Hovedpunkter:
• Siden lanseringen av EUs sysselsettingsstrategi i 1997, har EUs arbeidsledighet sunket kraftig og er nesten halvert
• Siste tall viser at det er en arbeidsledighet på 6.8% i EU 27 i juli 2007 (mot 7.8% i juli 2006) dvs. ca 16 mill mennesker
• Store forskjeller mellom landene: høyest ledighet i Slovakia (10.6%) og Polen (9.7%) og lavest i Danmark (3.2%) og Østerrike (3.4%)
• Store land som Spania og Frankrike fortsatt høy ledighet (over 8%), mens i Tyskland har ledigheten falt til under EU-snitt til 6.4%
• Ungdomsledigheten (15-24 åringer som søker jobb) er stabilt høy - 17.4% dvs. 4.6 mill unge
• Nesten en fjerdedel av ungdom som går ut på arbeidsmarkedet har ikke nødvendige kvalifikasjoner for å møte
markedets behov
• Nesten en av seks unge dropper ut av skolen, Kommisjonen tviler på at målet om å redusere dette tallet med 10% innen 2010 nås
• 19% av barn og unge i EU under 18 år definert som fattige
• Strategier for utdanning, arbeidsmarkedspolitikk, næringspolitikk, helse, fattigdom og ikke-diskriminering må ses bedre i sammenheng for å redusere ungdomsledigheten, styrking av tiltak og rapportering
Om innholdet:
Tallene for generell arbeidsledighet i EU er gledelig lesning. Siden EUs sysselsettingsstrategi (EES) ble lansert i 1997 - og dermed bruk av målstyring/åpen koordineringsmetode (OMC) på området med vekt på mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk - har ledigheten i EU gått ned fra ca. 11-12% til dagens 6.8%. Den positive utviklingen skyldes nok flere forhold, men få i Brussel vil la være å fremheve EES som en viktig strategi og OMC som et riktig virkemiddel. Men alt er ikke idyll - kvinner er overrepresentert på ledighetsstatistikken - og det samme er arbeidssøkere med ikke-vestlig bakgrunn. Og blant ungdom - generelt - er det fortsatt altfor høy ledighet, rundt 17% - et tall som har vært relativt stabilt de siste 25 årene.
Den høye ungdomsledigheten, eller "Europas bortkastede ressurser" som Kommissær Spidla uttalte det, var i fokus denne uke ved lanseringen av en ny meddelelse. Den ble utarbeidet og presentert av både arbeidskommissær Spidla og undervisnings-og ungdomskomissær Figel for å understreke at årsakene til ungdomsledighet og veien ut av den er mange og sammensatte. Kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å utarbeide mer helhetlige strategier for å bekjempe ungdomsledighet. Kommisjonen vil innenfor rammene av OMC og Lisboastrategiens nasjonale reformprogrammer være en pådriver i denne kampen.
For arbeidsmarkedsmyndighetenes vedkommende bør særlig to initiativ merkes: Kommisjonen vil i 2008 ta initiativ til et "europeisk kvalitetscharter for praktikanter/lærlinger" (internship) for å sikre bedre kvalitet i den første arbeidserfaringen, og i høst skal EURES (europeisk arbeidsformidlingstjeneste) lansere et pilotprosjekt - "Your first job abroad" - som er ment å fremme mobiliteten blant ungdom.
I tillegg må det merkes at en grunn til høy ungdomsledighet naturlig nok også heter fattigdom: 19% av ungdom under 18 år klassifiseres som fattige. Kommisjonen påpeker at mange land ikke lykkes i sin sosiale inkluderingspolitikk for minoritetsgrupper - og trekker frem innvandringsbakgrunn generelt og Roma-folket spesielt.
For tiltak mht. utdanning og ungdomspolitikk vises det til kap. 2 og 5. Om helse i kap. 4.3.
Kommentar:
De generelle ledighetstallene er gode nyheter, men den vedvarende høye ungdomsledigheten gir grunn til bekymring. I en tid da ledigheten i EU faller og behovet for og mangel på arbeidskraft i mange sektorer allerede finnes og vi venter på eldrebølgen, gir problemer med å integrere nesten 20% av ungdom på arbeidsmarkedet selvfølgelig politiske utfordringer. Årsakene er mange og sammensatte og i høy grad sektorovergripende. Dette er kanskje det mest markante trekke ved målstyring/OMC som metode på EU-nivå - her må utdannings; arbeidsmarkeds; sosial; og helsemyndigheter jobbe tettere sammen. Kommisjonen ber landene ta et større og mer koordinert grep nasjonalt og styrke ungdomsdimensjonen i sine årlige reformprogrammer. I sin pådriverrolle foreslår Kommisjonen til slutt at landene hvert 3. år utarbeider og rapporterer på sammenhengen mellom arbeidsmarkedspolitikken og utdanningspolitikken - en anerkjennelse av for dårlig brobygging mellom utdanning og arbeidslivet i mange land til nå.