EF-domstolens generaladvokat uttalte seg denne uken om Vaxholm og Viking Line-sakene, noe som blir tolket som en seier for fagbevegelsen i kampen mot sosial dumping. Men EF-domstolen har ennå ikke kommet med sin avgjørelse, og det er ingen garanti for at dette blir det endelige utfallet. Det skriver arbeids- og sosialråd Gustav Solvang i denne rapporten.
25.05.2007 :: EF-domstolens generaladvokat kom 23. mai med en uttalelse ang. Vaxholm og Viking Line sakene. Langt på vei sees hans uttalelse på som en seier for fagforeningenes krav om rett til svensk lønn i Sverige for utenlandske tjenesteytere og rett til å iverksette tiltak som blokade eller streik for å sikre dette når målet er å hindre sosial dumping og beskytte arbeidstakere, og videre at prinsippet om fri bevegelse av tjenester og personer ikke må føre til sosial dumping. EF-domstolen har ennå ikke kommet med sin samlede avgjørelse, og selv om generaladvokatens tolkning og uttalelse ofte følges, er det ingen garanti for at dette blir det endelige utfallet fra EF-domstolen.
Bakgrunn:
Vaxholmsaken gjelder det latviske firmaet Laval som i 2004 ble innleid til å bygge en skole i Vaxholm. Det svenske LO-forbundet, Byggnadsarbetarforbundet, la press på Laval til å underskrive en tariffavtale med svenske lønnsvilkår. Laval nektet å gjøre dette og mente at deres latviske arbeidstakere skulle følge latvisk lønn dvs. betydelig lavere lønn enn i Sverige. Svensk fagbevegelse utløste en blokade slik at de latviske arbeidstakerne ikke slapp inn på arbeidsplassen. Det latviske firmaet gikk konkurs, og saken havnet i svensk arbeidsrett. I 2005 ba den svenske arbeidsretten EF-domstolen om svar på to spørsmål ang. tolkningen av EUs regelverk. EF-domstolen ble for det første bedt om å uttale seg om blokaden som hindret det latviske firmaet fra å utføre oppdraget, er forenlig med EUs bestemmeler om fri bevegelse av personer og forbud mot diskriminering, og for det andre om den svenske såkalte Lex Britannia kan anvendes der slike "kamptiltak" tillates brukt for å tvinge fagforeninger i andre land til å inngå tariffavtaler i Sverige, selv om de har en gyldig tariffavtale i sitt hjemland. Sverige har i likhet med Norge, ingen lovfestet minstelønn. Men i motsetning til Norge, har Sverige heller ingen lov om allmenngjøring av tariffavtaler som i praksis kan fungere som bransjevis minstelønn.
Den noe mindre omtalte Viking Line-saken handler om det finske fergeselskapet Viking Line som utflagget skipene sine til Estland for å kunne gi de ansatte fra Estland estiske lønnsvilkår, betydelig lavere enn finsk lønn. Spørsmålet er om finske fagforeninger kan bruke streik, blokade eller andre lignende virkemidler for å forhindre at et selskap flyttes til et annet land i EU med lavere lønnsnivå.
Generaladvokatens uttalelse:
Generaladvokaten anbefaler EF-domstolen å slå fast at streik, blokade og andre virkemidler tillates for å kreve kollektivavtaler hvis formål er å beskytte arbeidstakere og unngå sosial dumping. Men han skriver også at det må være et krav til proporsjonalitet dvs. at virkemidlet må stå i forhold til formålet og at den kollektivavtalen man vil fremforhandle må være vesentlig bedre enn den som gjelder i arbeidstakerens hjemland. Mht. Viking Line-saken sier generaladvokaten at fagforeninger kan ty til streik og andre virkemidler for å søke og hindre at et selskap flyttes til et annet EU-land med lavere lønnsvilkår.
Generaladvokatens uttalelse er på ingen måte bindene, og EF-domstolen står fritt til å komme til en annen kjennelse. Det er imidlertid uvanlig, men fullt juridisk mulig. Etter at EF-domstolen har sagt sitt (sannsynligvis i januar 2008), er det den svenske arbeidsretten som formelt har det siste ordet i Vaxhomsaken når spørsmålet vedr. tolkning av EUs regelverk er klart.
Reaksjoner:
De fleste i Brussel trekker et lettelsens sukk etter denne første uttalelsen. Bare enkelte britiske konservative medlemmer av Europaparlamentet har uttalt seg negativt og mener at dette gir fagforeninger for mye makt til å diktere (for høye) lønns- og arbeidsvilkår som vil hindre konkurranse, vekst og sysselsetting. Den svenske arbeidsministeren har ikke uttalt seg fordi dette foreløpig bare er en ikke-bindende anbefaling, men har som kjent tidligere støttet den svenske fagforeningen. Svensk Næringsliv (tilsvarende NHO) er mer nyansert i sitt syn og fremhever at proporsjonalitetsprinsippet - altså at virkemidlet må stå i forhold til målet - er nytt i svensk arbeidsliv, et prinsipp svensk næringsliv lenge har etterlyst. Saksordfører i EP på utsendingsdirektivet, tyske Elisabeth Schroedter, hilser generaladvokatens uttalelse velkommen og sier at dette innebærer at grensekryssende tjenesteytelse ikke skal føre til en negativ lønnsspiral (race to the bottom). Indremarkedskommissær McCreeevy som tidligere mente Sveriges kollektivavtalesystem var i strid med EUs bestemmelser om fri bevegelse av arbeidstakere, har senere kraftig modifisert sine uttalelser. Arbeids- og sosialkommissær Spidla har ikke kommentert generaladvokatens uttalelse.
Fra Sevilla, der europeiske fagforeninger denne uken har vært samlet på kongress, meldes det naturlig nok om stor jubel. Og mange i EU-institusjonene deler nok dette synet - fordi den nordiske modellen har vist seg å være både bærekraftig og produktiv - og det som ville se ut som et angrep på en velfungerende modell neppe ville øke EUs popularitet. En motsatt uttalelse ville ha blitt sett på av mange som et angrep på det "sosiale Europa" - og det i en tid der EU vil fremstå både som en økonomisk sterk enhet, men samtidig med en tydelig sosial profil.
Lenker til EF-domstolens uttalelser om de to sakene:
http://curia.europa.eu/en/actu/communiques/cp07/aff/cp070036en.pdf
http://curia.europa.eu/en/actu/communiques/cp07/aff/cp070037en.pdf