Den siste reformen av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) skal evalueres i løpet av 2008. Øvelsen har fått betegnelsen ”helsesjekk” av landbrukspolitikken i EU, først og fremst for å unngå å skape inntrykk av at dette er en ny reform.
11.09.2007 ::
Europakommisjon legger fram en grønnbok om saken i november 2007. Framtiden for EUs landbrukspolitikk er også tema på landbruksministrenes uformelle rådsmøte i Porto 16. -18.september. Basert på informasjon som kommer fra det forberedende arbeidet med gjennomgangen kan man vente at Kommisjonen blant annet vil foreslå følgende endringer i landbrukspolitikken med virkning fra 2013:
• Full dekobling av landbruksstøtten fra 2013 (med noen få unntak).
• Avvikling av ordningen for obligatorisk brakklegging av landbruksarealer (med noen begrensninger begrunnet med hensynet til miljøet)
• Forberedelser til avvikling av ordningen med produksjonskvoter for melk (senest) fra 2015.
• Maksimums og minimumsgrenser for utbetalinger av enkeltbruksstøtte.
• Økt overføring av midler fra direkte støtte til bygdeutvikling (modulation)
Energi, klima og miljø vil også være et sentralt tema i gjennomgangen. Dette er sentrale spørsmål i EU med betydelige konsekvenser for utformingen av den framtidige landbrukspolitikken. Det er grunn til å anta at miljøhensyn vil sette klare rammer for en del endringer i de landbrukspolitiske virkemidlene, for eksempel ønsket om å avvikle ordningen med obligatorisk brakklegging.
Grønnboken om gjennomgangen av landbrukspolitikken vil foreslå gradvis avvikling av offentlig tiltak for markedsregulering i landbruket i EU. Fischer Boel har i tillegg varslet at eksportstøtten vil forsvinne uavhengig om det blir en løsning i WTO-forhandlingene eller ikke.
Grønnboken som kommer i november vil reise spørsmålet om behovet for å beholde støtten til produksjon av energivekster. EUs ambisjoner for bioenergiområdet kritiseres av enkelte for å være basert på subsidiert produksjon av biomasse. Den senere tids utvikling i råvaremarkedene har dessuten gjort det mer aktuelt med produksjon av biomasse til energi uten offentlig støtte. Mest sannsynlig beholdes likevel støtten som i dag beløper seg til 45€ pr hektar.
Den ekstraordinære utviklingen i markedene for flere landbruksvarer vil aktualisere spørsmål om forsyningssikkerhet og ventelig medføre at Kommisjonen foreslår å øke lagrene av enkelte viktige landbruksvarer. Et utenkelig forslag for kort tid siden.
Forslagene som er liste over vil overraske minst når Kommisjonen presenterer sine tanker i november. Forøvrig er det andre og mer drastiske endringer som også drøftes. Det gjelder blant annet muligheten for å innføre en ”flat rate” for landbruksstøtte per arealenhet i hele EU. Det begynner å bli vanskelig å begrunne en tildeling av støtte basert på et historisk nivå fra 2000 til 2002 som er modellen i flere land etter reformen av landbrukspolitikken. En regional løsning med lik støttesats per hektar i en region er en annen modell som noen land beveger seg mot (for eksempel Finland). I framtiden vil det mest sannsynlig gå mot en lik støttesats per hektar i hele EU.
Det er ikke utelukket at enkelte medlemsland vil fremme forslag om en delvis nasjonal medfinansiering av markedsordninger og direkte støtte i den felles landbrukspolitikken. Fischer Boel mener dette er å undergrave den felles landbrukspolitikken, men det forhindrer ikke at enkelte land fortsatt arbeider for en slik løsning. En del av de medlemslandene som er nettobidragsytere til fellesskapets budsjett mener dette er den mest effektive måten å få frigjort midler til andre prioriterte formål.
Før rapporten om helsesjekken av landbrukspolitikken skal Europakommisjonen legge fram tanker om den kommende gjennomgangen av langtidsbudsjettet for EU. Dette temaet har nær sammenheng med gjennomgangen av landbrukspolitikken. Nåværende langtidsbudsjett ble vedtatt etter lange forhandlinger om bl.a. landbrukets andel av langtidsbudsjettet. Langtidsbudsjettet legger de overordnede rammene for finansieringen av de ulike politikkområdene, inklusive landbruk. Kommissær for landbruk og bygdeutvikling, Mariann Fischer Boel, ønsket primært å drøfte erfaringene med reformen av landbrukspolitikken før gjennomgangen av langtidsbudsjettet, men har åpenbart ikke vunnet fram med dette. Første skisse til gjennomgang av langtidsbudsjettet blir lagt fram 12. september. De delene av dokumentet som har lekket ut så langt tyder ikke på at støtten til landbruket blir et sentralt tema i dette dokumentet. Det kan endre seg raskt i forhandlingene som følger senere.