EUs førsteinstansdomstol opprettholdt i sin dom mandag de viktigste delene av Kommisjonens vedtak fra mars 2004. Boten på € 497 millioner blir stående og er dermed fortsatt den største enkeltstående bot for brudd på konkurranseregelverket, rapporterer konkurranseråd Ann-Kristin Hanssen.
18.09.2007 ::
Førsteinstansdomstolen avsa 17. september dom i Microsoft-saken. Gjenstand for dommen er et vedtak truffet av Kommisjonen 24.03.2004 hvor Microsoft ble bøtelagt 497 millioner Euro for å ha misbrukt sin dominerende stilling. Microsoft anket vedtaket inn for Førsteinstansdomstolen 07.06.2004.
Dommen opprettholder Kommisjonens vedtak av 24.03.2004 i det alt vesentlige og gir Kommisjonen fullt medhold i sin vurdering av at det foreligger en overtredelse. Den opphever imidlertid deler av vedtaket som gjelder overvåkning av at Microsoft overholder nærmere bestemte vilkår som ble fastsatt i vedtaket. Boten blir stående i sin helhet, og dette er derfor fortsatt den største enkeltstående bot ilagt et foretak for brudd på konkurranseregelverket overhodet.
1. Historikk - hva overtredelsen gjelder
Kommisjonens vedtak av 2004 slo fast at Microsoft misbrukte sin dominerende stilling på to måter:
- ved å nekte å gi informasjon om interoperabilitet som ville gjøre det mulig for konkurrenters pcer og servere med andre operativsystemer å være kompatible med Windows pcer og servere og
- ved å binde Windows Media Player til sitt eget dominerende Windows pc-operativsystem slik at man ikke kunne få kjøpt dette operativsystemet uten også å måtte kjøpe Windows Media Player.
På denne måten mente Kommisjonen at Microsoft misbrukte sin tilnærmede monopolstilling på markedet for pc-operativsystemer (95% av verdens pcer bruker Microsofts Windows operativsystem) også på markedene for såkalte "work group server operating systems" og for media players. ."Work group server operating systems" er operativsystemer knyttet til computere i et sentralt nettverk som tilbyr tjenester til brukere i nettverket som f.eks. deling av filer og printere, sikkerhet og administrasjon av brukeridentitet. Disse overtredelsene reduserte konkurransen i de relevante markedene på en måte som forhindret innovasjon og valg av produkter slik at forbrukerne ble betydelig skadelidende.
For å sikre at overtredelsene opphørte påla Kommisjonen Microsoft nærmere bestemte forpliktelser. Microsoft måtte:
- innen 120 dager fra vedtaksdatoen gjøre tilgjengelig for konkurrenter den informasjonen som er nødvendig for at deres work group-servere blir fullt kompatible med Windows pcer og servere, og
- innen 90 dager fra vedtaksdatoen tilby pc-produsenter en versjon av Windows operativsystemet som ikke inneholdt Windows Media Player.
Slik ville man sikre at det er mulig for konkurrenter å utvikle produkter som kan konkurrere på lik linje med Microsofts på markedet for work group server operating systems og at kjøperne av computere med Windows operativsystem skal kunne velge alternative mediaspillere produsert av andre enn Microsoft. Forpliktelsen til å gi informasjon som er nødvendig for å gjøre konkurrerende servere kompatible med Windows gjaldt kun såkalt "interface"-informasjon, og ikke selve "source code". Dersom denne typen informasjon skulle være beskyttet av patenter o.l. skal Microsoft i så fall ha rett til en rimelig godtgjørelse.
For å sikre seg at Microsoft virkelig overholdt disse forpliktelsene følger det av vedtaket at Kommisjonen ville oppnevne en ekstern "Monitoring Trustee" som skal overvåke at dette gjøres. Han skal, uavhengig av Kommisjonen, ha rett til assistanse fra Microsoft, tilgang til informasjon og dokumenter fra Microsoft, til deres lokaler og ansatte og til "source code" for de relevante produktene. På anmodning av Kommisjonen eller tredjeparter eller på eget initiativ skal Monitoring Trustee gi uttalelser (opinions) om hvorvidt Microsoft oppfyller forpliktelsene etter Kommisjonens vedtak. Alle kostnader forbundet med hans arbeid skal dekkes av Microsoft.
2. Nærmere om førsteinstansdomstolens dom
Førsteinstansdomstolen opphever den delen av Kommisjonens vedtak som gjelder oppnevning av en "Monitoring Trustee", men opprettholder ellers Kommisjonens vedtak fullt ut. Den sier seg altså enig med Kommisjonen i vurderingene i saken og begrunnelsene og prinsippene som er lagt til grunn for at det foreligger en overtredelse av forbudet mot misbruk av en dominerende stilling.
Ifølge førsteinstansdomstolen har Kommisjonen overskredet sin kompetanse ved å gi en "Monitoring Trustee" et så vidt mandat som de har gjort. Ved å gi vedkommende egen undersøkelsesmyndighet og gjøre det mulig for tredjeparter å anmode ham om å gi vurderinger og uttalelser går de ut over den rettigheten de i utgangspunktet har til å oppnevne sin egen ekspert for å rådgi dem i utførelsen av sin egen undersøkelse. Domstolen kritiserer eksplisitt omfanget av de konkrete forpliktelsene Microsoft har overfor "Monitoring Trustee" som nevnt ovenfor. I tillegg kommenteres det at disse forpliktelsene gjelder for en ubegrenset tidsperiode. Kommisjonen har ifølge domstolen ingen rett til å tvinge Microsoft til å gi en "Monitoring Trustee" myndighet som den ikke selv er autorisert til å gi til tredjeparter. I tillegg legger førsteinstansdomstolen til grunn at EU-retten ikke inneholder noen hjemmel for Kommisjonen til å forplikte et foretak til å bære de kostnadene som Kommisjonen har med å overvåke at de forpliktelsene som følger av deres vedtak overholdes.
Microsoft har mulighet til å anke dommen til EF-domstolen innen to måneder. En slik anke kan kun baseres på lovanvendelsen (points of law) og ikke på feil knyttet til fakta.
3 Konsekvenser av dommen
Det har vært mye spekulasjoner om konsekvensene av denne dommen, avhengig av i hvilken retning den ville gå. Når det nå viser seg at Kommisjonen får medhold på alle punkter når det gjelder selve substansen i saken, vil dette styrke Kommisjonens posisjon som overvåker av de europeiske konkurransereglene.
Dette vil for det første medføre at de vil gå videre med prosedyrene for å sikre seg at Microsoft overholder vedtaket og dommen. Neelie Kroes bekreftet det i en pressemelding i dag. Det betyr at det høyst sannsynlig vil treffes vedtak om dagsbøter innen utgangen av året. Denne prosessen startet Kommisjonen i juli i fjor da de utferdiget bøter på 280,5 millioner Euro for at Microsoft ikke hadde etterkommet kravet om å gi fullstendige og nøyaktige opplysninger om interoperabilitet. Dette utgjør dagsbøter på 1,5 millioner Euro pr. dag for perioden 16.12.2005-20.06.2006. De ble også varslet om at de, dersom de ikke oppfylte denne forpliktelsen innen 31.07.2006, ville risikere dagsbøter på opp til 3 millioner Euro fra denne datoen. I tillegg sendte Kommisjonen Microsoft et Statement of Objections 01.03.2007 hvor de varsler om ytterligere dagsbøter på opp til 3 millioner Euro for urimelig prising av informasjon om interoperabilitet. Kommisjonen er i ferd med å vurdere Microsofts svar.
I tillegg kan vi vente oss at Kommisjonen intensiverer undersøkelsene av Microsofts nye operativsystem Windows Vista. De har allerede fått klager på at Microsoft binder nye funksjoner og programmer til Windows Vista på en måte som innebærer et misbruk av en dominerende stilling. Dette skal angivelig gjelde for eksempel Microsofts søkemotor og dokumentlesningsprogrammer.
Interoperabilitet er et sentralt element i dommen. Det at Kommisjonen har fått medhold i at dette er et vesentlig vilkår for å skape effektiv konkuranse på et høyteknologimarked, særlig hvor det finnes spesielt dominerende aktører, kan medføre at andre saker mot for eksempel Apple og deres iPod og iTunes-plattform skyter fart. Det er kjent at Kommisjonen undersøker Apple og flere store musikkselskaper, angivelig blant annet Universal, EMI og Sony BMG. Det er mistanke om at distribusjonsavtalene som ligger til grunn for salg av musikk via iTunes-plattformen er i strid med konkurransereglene i EU. Statements of Objections ble utstedt i vår. Kommisjonens viktigste ankepunkt er at iTunes-plattformen forhindrer brukere i et land i Europa fra å laste ned musikk fra en webside som er tenkt primært å serve brukere som bor et annet land i Europa. En talsmann for Neelie Kroes har imidlertid ifølge Financial Times i april hevdet at konkurransesaken ikke dreier seg om mangel på interoperabilitet mellom iTunes og andre konkurrerende players/plattformer. Den gjelder kun den begrensningen som settes for brukerne ved at de bare kan kjøpe musikk fra iTunesbutikken i det landet der de er bosatt, og det dreier seg således om forbudet mot konkurransebegrensende avtaler. Dette får konsekvenser for hva slags musikk som er tilgjengelig og hva den koster.
Kommisjonen har dessuten tidligere hevdet at den har lagt arbeidet med eventuelle retningslinjer for anvendelsen og tolkningen av artikkel 82 om misbruk av dominerende stilling på hold inntil dom forelå i Microsoft-saken. Vi kan derfor vente oss at dette iallefall ikke hindrer dem i å jobbe videre med eventuelle retningslinjer fra nå av.