EU vil bedre forbrukernes rettigheter i timeshare-kontrakter, og foreslår blant annet at timeshare-reglene også skal gjelde cruisebåter og kanalbåter. Det er en av endringene i Kommisjonens forslag til nytt timeshare-direktiv. Timeshareindustrien i Europa omsetter idag for mer enn 10,5 milliarder euro og sysselsetter mer enn 40.000 mennesker. Les mer i denne rapporten fra konkurranseråd Ann-Kristin Hanssen.
Dato: 07.06.2007
Saksbehandler: Hanssen Ann-Kristin
Kommisjonen har i dag vedtatt et forslag til nytt timesharedirektiv. Det nye direktivet baserer seg på det eksisterende timesharedirektivet fra 1994. Timeshare defineres som en rett til å tilbringe en periode på minst én uke på en ferieeiendom i løpet av minst tre år. Dette direktivet fastsetter en rekke minimumsrettigheter for forbrukerne som videreføres i forslaget til nytt direktiv. De viktigste er:
- En angrefrist på minst 10 dager regnet fra undertegningen av timesharekontrakten. Innenfor denne fristen kan kjøperen fritt si opp kontrakten uten å måtte oppgi noen spesiell grunn.
- Det er forbudt for selgeren å kreve et depositum i angrefristperioden.
- Selgeren må gi kjøperen en brosjyre hvis kjøperen ønsker det. Her må det gis informasjon om timeshare-eiendommen på språket i kjøperens nasjonalstat eller i det landet eiendommen ligger, alt etter hva kjøperen foretrekker.
- Kjøperen kan velge hvilket språk kontrakten skal skrives på. Kontrakten må være skriftlig.
- Dersom selgeren samtidig ordner med en lånekontrakt for å finansiere timesharekjøpet, må denne kontrakten heves automatisk dersom kjøperen benytter seg av sin rett til å heve timesharekontrakten i angrefristperioden.
Etterhvert har det dukket opp nye typer kontrakter og produkter som faller utenfor virkeområdet for det eksisterende timesharedirektivet, og forbrukere som kjøper disse produktene/inngår disse kontraktene er derfor ikke sikret den samme rettslige beskyttelsen som når de kjøper timeshareprodukter. Eksempler på slike kontrakter og produkter er rettigheter til å benytte andre produkter enn fast eiendom, som for eksempel cruisebåter, caravans og kanalbåter; ferieklubber, kontrakter av en kortere varighet enn tre år og videresalg og bytte av timeshareprodukter. I mange tilfeller er produktene og kontraktene konstruert nettopp for å forhindre at de omfattes av timesharedirektivet.
Anvendelsesområdet til det nye timesharedirektivet er derfor utvidet til å omfatte mange av de produktene og kontraktene som ikke omfattes av dagens regler. Direktivet gjelder således for:
- Kontrakter av kortere varighet enn tre år.
- Såkalt "moveable property", som omfatter andre typer eiendom/eiendeler enn fast eiendom, for eksempel kanalbåter, cruiseskip og caravans.
- Såkalte "long-term holiday products", som for eksempel omfatter ferieklubber. I disse tilfellene betaler forbrukeren en høy avgift for å bli medlem og blir lovet tilgang til en booking service hvor han kan bestille overnatting, flybilletter, leiebiler etc til sterkt reduserte priser. Det viser seg ofte at rabattene ikke er så store som lovet og at de beste tilbudene er sterkt overbooket.
- Videresalg av timeshareprodukter. Timeshare-eieren betaler en avgift til kommersielle agenter som selger timeshareandelen videre.
- Bytte av timeshareprodukter. Timeshare-eieren betaler en avgift for å bli medlem av en såkalt "exchange club" som driver byttehandel med timeshareandeler. Medlemmene kan på denne måten bytte inn sin egen andel med en annens andel innenfor klubben. Klubbene er underlagt utvidet informasjonsplikt som skal sikre at potensielle medlemmer får et realistisk bilde av medlemskapet og tilbudet klubben gir.
Timeshareindustrien i Europa utgjør mer enn 10,5 milliarder Euro og involverer mer enn 40.000 arbeidsplasser. Disse tallene vil bli enda større når de nye typene kontrakter og produkter inkluderes i timesharedirektivets virkeområde. Timeshare er meget populært i en rekke EU-stater, først og fremst i Storbritannia, Sverige, Tyskland, Italia og Spania.
Her finner du Kommisjonens pressemelding.
Her finner du spørsmål og svar om saken.