- Tyskland rundet i sin formannskapsperiode Kapp det gode håp, nå gjenstår det for portugiserne å gå i land i India, sa Kommisjonens portugisiske president Barroso ved det første møtet med det portugisiske formannskapet. Som portugiserne den gangen hadde som mål å finne sjøveien til India, har dagens formannskap altså valgt å legge alle sine krefter i å få kvittert ut traktatspørsmålet, skriver ambassaden i Lisboa i denne rapporten.
09.07.2007 ::
Portugals overtakelse av formannskapet i EU for andre halvår 2007 startet tradisjonen tro med et møte mellom landets regjering og Europakommisjonen 2. juli ds. Allerede ved den formelle åpningsmarkeringen i Konserthuset i Porto søndag, var gjestene fra Kommisjonen til stede, og både festlighetene og pressekonferansene bar preg av at Kommisjonspresident Barroso denne gang kom på besøk til sitt eget hjemland.
Saker i fokus
Håndteringen av traktatspørsmålet på regjeringskonferansen (IGC) som starter 23. juli, er selvfølgelig den mest sentrale oppgaven for det portugisiske formannskapet. Uttalelsene som har kommet fra Warszawa de siste dagene om at Polen under IGC kan komme til å ønske å drøfte politiske spørsmålene alle andre mener at man avklarte endelig på toppmøtet i juni, fikk mest oppmerksomhet på pressekonferansen. Både statsminister Sócrates og Barroso avviste kontant at det kunne være aktuelt å gjenåpne slike forhandlinger. Mandatet fra toppmøtet er klart, sa Sócrates, og Polens problemer må derfor bygge på en "misforståelse". Barroso sa det var "utenkelig" å gjenåpne spørsmål som medlemslandene enstemmig allerede hadde oppnådd enighet om. Den portugisiske statsministeren bekreftet nok en gang at formannskapets mål er at IGC skal være avsluttet innen toppmøtet i Lisboa 18.-19. oktober.
Sócrates valgte en noe mindre konfronterende tone på spørsmål om Sarkozys utspill om at Frankrike ikke vil respektere de underskuddsreglene man er enige om i eurosonen, men understreket like fullt at det er meget viktig at alle respekterer sine budsjettforpliktelser. Sarkozys annonserte deltakelse på finansministrene i eurosonen sitt møte senere denne måneden for å orientere om franske hensikter, bidrar til spekulasjoner om at den franske presidenten kan komme til å bli en vanskelig samarbeidspartner for portugiserne, ettersom han åpenbart har sin egen agenda på flere områder. Underskuddsprosedyren er også et prinsipielt viktig spørsmål for den portugisiske regjeringen som selv har arbeidet målrettet de siste årene for å bringe sitt nasjonale budsjettunderskudd under 3% fra en topp på over 6% i 2004. Også i forhold til utvidelsesspørsmålet har portugiserne sett seg nødt til å presisere at de vil følge kalenderen for forhandlingene under sin formannskapsperiode, til tross for Sarkozys uttalte skepsis til spesielt tyrkisk medlemskap.
Et tredje problem som vil følge portugiserne gjennom høsten, er som forventet, det delikate spørsmålet om Zimbabwes deltakelse på EU/Afrika-toppmøtet i Lisboa i desember. Sócrates uttalelser i forbindelse med åpningsseremoniene i Porto om at EU må skille mellom sitt forhold til Afrika og sitt forhold til dette ene landet, ble straks gjenstand for kritikk, ettersom Sócrates ikke ville utelukke at president Mugabe kunne komme til å bli invitert. Sócrates og Barroso ville diskutere dette spørsmålet videre med deres afrikanske kolleger i forbindelse med deres nærvær på siste dag av AU-toppmøtet i Accra tirsdag 3. juli.
Øvrige sentrale portugisiske prioriteringer
Historiens første toppmøte mellom EU-Brasil som finner sted allerede 4. juli, forventes å bli et første høydepunkt for portugiserne. Toppmøtet begrunnes med at Brasil som India, Kina og Russland, er en voksende stormakt og en viktig global partner for EU både i forhold til handel, energi/klima og fred og sikkerhet. Samtidig legges det ikke skjul på at portugiserne har spesielle følelser for sin gamle koloni og derfor er ekstra stolte over å kunne ta i mot president Lula i Lisboa. Det gjenstår imidlertid å se om hele EU-kretsen vil akseptere at Brasil gjennom faste, jevnlig avholdte toppmøter får en særstilling blant de latinamerikanske landene. Det tredje utenrikspolitiske spørsmålet som Portugal føler et helt spesielt eierskap til i sin periode utover de to toppmøtene med Brasil og Afrika, er Middelhavssamarbeidet. Det vil bli holdt flere ministermøter i denne kretsen i perioden, og særlig viser man fra portugisisk side til behovet for et tettere samarbeid om utvikling og migrasjon. Uten de samme varme følelsene, innser man imidlertid selvsagt at samarbeidet med Russland og Kina, atomspørsmålet ift Iran, Kosovo; Midt-Østen og Darfur, uavhengig av formannskapets prioriteringer vil komme til å dominere den utenrikspolitiske dagsorden utover sommeren og høsten.
På det økonomiske området, har portugiserne varslet økt fokus på den sosiale dimensjonen av Lisboastrategien. Sysselsetting innenfor en globaliseringskontekst, etterutdanning, hvordan kombinere arbeid og familieliv, kamp mot fattigdom og "flexicurity" er sentrale stikkord. På dette området er den sittende portugisiske regjeringen under press på hjemmebane, da de mange reformene og effektiviseringstiltakene som bl.a. er gjennomført i offentlig sektor er omstridte. Åpningsseremonien i Porto ble forøvrig preget av at et større antall demonstranter som ønsket en mer sosial tilnærming både på nasjonalt og europeisk plan i den økonomiske politikken, hadde fått en sentral plassering foran Konserthuset for på denne måten å kunne uttrykke sin misnøye med den portugisiske regjeringen og Kommisjonen. Klimaagendaen og energieffektivitet er et annet satsningsområde, inkludert biodrivstoff som også er et viktig tema i forhold til Brasil. Vannmangel og tørke, samt en effektiv maritim politikk for Europa, er andre temaer som ligger portugisernes hjerte spesielt nært. På justisområdet er man særlig opptatt av den teknologiske løsningen "SISONE4ALL" som vil tillate de nye medlemslandenes inntreden i Schengenområdet fra nyttår. De siste dagers terrortrusler mot Storbritannia har også bidratt til økt fokus på terrorbekjempelse, selv om statsminister Sócrates har vært helt klar på at krav til sikkerhet ikke må hindre toleranse og åpenhet i samfunnet.
Kommentar
Som nevnt ovenfor, fikk Barroso - eller Durão Barroso som han kalles her - mye oppmerksomhet i portugisiske media under åpningsmøtene. Stemningen mellom Sócrates og hans konservative forgjenger i statsministerstolen var preget av stolthet over at et lite land som Portugal kan inneha to så sentrale lederroller i EU på samme tid; en følelse som i alle fall ved denne anledningen så ut til å overskygge at de to mennenes personlige forhold ikke alltid har vært av de beste. Barroso visste å appellere til sine landsmenns nasjonalfølelse da han valgte å sammenlikne traktatprosessen med de portugisiske oppdagelsesreisene: "Tyskland rundet i sin formannskapsperiode Kapp det gode håp, nå gjenstår det for portugiserne å gå i land i India". Som portugiserne den gangen hadde som mål å finne sjøveien til India, har dagens formannskap altså valgt å legge alle sine krefter i å få kvittert ut traktatspørsmålet. Samtidig håper de at de ved veis ende også vil ha bekreftet at Portugal - tross sin lille størrelse - fremdeles har helt spesielle forbindelser til landene på den sørlige halvkule.
Etter åpningen i Porto understreket statsminister Sócrates at EU-formannskapet ikke skulle dominere hele hans agenda de neste seks månedene og at hans innenrikspolitiske program for reform av offentlig sektor og revitalisering av den portugisiske økonomien "fortsatt er [hans] første prioritet". Bak et slikt utsagn ligger antakelig Sócrates' frykt for å falle i samme felle som hans partifelle og tidligere statsminister António Guterres gjorde under det forrige portugisiske formannskapet i 2000. Den gang ble alle krefter satt inn på å gjennomføre en vellykket formannskapsperiode, mens den innenrikspolitiske agendaen i stor grad ble lagt til side. Selv om selve formannskapet den gang ble en suksess, blant annet med lanseringen av Lisboa-strategien og avviklingen av det første EU-Afrika toppmøtet, bidro skiftet i fokus til fallende velgeroppslutning og nederlag ved neste valg.
og Mattis Raustøl