Forskning på utdanningsområdet har mindre betydning for politikk og praksis enn på flere andre områder. Det er en av sakene på denne ukens rådsmøte, der utdanningsministrene blir bedt om å reflektere over hva som skal til for å styrke bruken av slik forskning. I denne rapporten fra utdanningsråden kan du også lese at Rådets EFTA-gruppe sist fredag klarerte programbeslutningene, slik at det nå skal være mulig å innlemme Livslang læring-programmet i EØS-avtalen før sommerferien.
22.05.2007 :: 
Forskning på utdanning gir mindre uttelling enn på mange andre områder. Foto: Kommisjonen
Utdanningsnytt fra Brussel – mai 2007
Innledning
Her kommer en oversikt over hva som har skjedd og vil skje den nærmeste tiden på utdanningsområdet her i Brussel. Oversikten inneholder en gjennomgang av det kommende rådsmøte for utdannings-, kultur og ungdomsministre her i Brussel 24.-25. mai, status for EFTA-landenes programdeltakelse p. 15 mai, en kort beskrivelse av de viktigste sakene på utdanningsområdet under det kommende portugisiske formannskapet, status for European Institute of Technology (EIT) og dessuten litt om hva en kan vente seg fra Kommisjonen på utdanningsområdet utover våren og sommeren.
Kommende rådsmøte for kultur og utdanning 24-25 mai
Utdanning
Det er kun satt opp to saker til behandling på utdanningsområdet. Den første saken er vedtakelse av rådskonklusjoner når det gjelder indikatorer og referansemålinger, den andre er en noe mer innledende diskusjon som vil bidra til Kommisjonens kommende melding om "evidence-based policy-making" på utdanningsområdet.
Jeg har tidligere i år sendt hjem rapport som beskriver hovedtrekkene i Kommisjonens forslag til framtidig struktur for indikatorer og referansemålinger under politikksamarbeidet Education and Training 2010 (Com 2007/61). De av dere som leste den vil huske at Kommisjonen her foreslå at en for framtiden skulle overvåke medlemslandenes utvikling mot Lisboamålene ved hjelp av 20 såkalte kjerneindikatorer fordelt på 8 ulike områder av utdanningsfeltet.
Kommisjonens forslag har ikke fått noen uforbeholden tilslutning i Rådet. Etter hva jeg har hørt, mente flere i Rådets utdanningskomité at forslaget gikk for langt i å legge føringer på innholdet og strukturen i det framtidige politikksamarbeidet på utdanningsområdet. I og med at dette er beslutninger som først kan implementeres i 2008 og utover, ligger det i sakens natur at de beslutninger som nå tas også vil måtte få betydning for samarbeidet ut over 2010.
Rådet vil i stedet be Kommisjonen bruke og utvikle videre i alt 16 indikatorer. Disse indikatorene fordeles i konklusjonene på 4 overskrifter. 1) Indikatorer som i det store og hele kan baseres på eksisterende data og hvor en har en etablert definisjon av indikatoren; 2) indikatorer som kan baseres på eksisterende data, men hvor definisjonen trenger videre klargjøring; 3) indikatorer som er i ferd med å utvikles i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og 4) indikatorer som er i ferd med å utvikles og som vil bli basert på EU undersøkelser.
For de to sistnevnte ønsker Rådet at Kommisjonen på forhånd legger fram for dem rapporter som bl.a. tar opp indikatorens politisk relevans, eksisterende nasjonale data på området, tidsplan utvikling av indikatoren, hva som kreves av infrastruktur m.v.
Det er også verdt å merke seg at fremmedspråkundersøkelsen (beskrevet i tidligere rapporter) er nevnt i utkastet til rådskonklusjoner. Det kan være at det ikke vil være uproblematisk å gjennomføre en slik undersøkelse i tråd med Kommisjonens forslag. Flere land vil kunne mene at det er for ressurskrevende å gjennomføre nå, enkelte vil hevde at nåværende forslag har begrensninger i forhold til deres nasjonale situasjon på området og enkelte vil muligens kunne være skeptiske til å gå inn i en undersøkelse de tror de vil komme dårlig ut av.
Det andre punktet på rådsmøtet er altså en mer generell diskusjon om kunnskapsbasert politikkutvikling (evidence-based policy-making) på utdanningsområdet. Det tyske formannskapet har for dette punktet utarbeidet et diskusjonsdokument. Her vises det innledningsvis til bl.a. den konferansen som ble avholdt i Frankfurt i mars om dette temaet (hvor det vel var norske deltakere) og til meldingen Kommisjonen planlegger å legge fram i juli i år.
Det pekes på særlig tre utfordringer på dette området. For det første synes det som om forskning på utdanningsområdet har mindre betydning for politikk og praksis enn på flere andre områder, som for eksempel sosial og arbeidsmarkedspolitikk. For en stor del skyldes dette at det er mindre finansiering tilgjengelig for utdanningsforskning og at det ofte stilles spørsmål ved kvaliteten og relevansen av den forskning som i dag utføres.
For det andre pekes det på at den utdanningsforskning som finnes i medlemslandene ofte er vanskelig å få tak i og å forstå. Og at det er for få fora for samarbeid mellom utdanningsforskere, politikkutformere og praktikere. Her trengs det sterkere bånd mellom forskning, politikk, praksis og evalueringer, gjennom bruk av nettverk, partnerskap formidlere og lignende.
Den tredje og siste utfordringen er bruk av forskning i politikkutforming og praksis. Det pekes bl.a. på at praktikere ikke i tilstrekkelig grad for delt sin erfaring med forskere, samt at de i liten grad er i stand til å ta i bruk kunnskap fra forskning og lignende i sin daglige praksis.
På bakgrunn av ovennevnte blir ministerne bedt om å reflektere over følgende spørsmål på rådsmøtet:
1) Hva kan gjøres av medlemslandene:
a) for å videreutvikle kapasiteten til å produsere relevant utdanningsforskning?
b) for å styrke bruken av slik forskning i politikkutforming og praksis?
2) Hvordan kan dette arbeidet understøttes på EU nivå?
EFTA-landenes programdeltakelse
Som dere alle vet har det tatt noe tid å få i gang EØS-prosessene etter at EU og EFTA EØS-landene ble enige om EØS-utvidelsen med Bulgaria og Romania. Disse vanskene har først og fremst ligget på EU-siden, som blant annet har måttet gjøre noen juridiske vurderinger i den forbindelse.
Det ser ut til at disse problemene nå er ute av verden, og på møtet i Rådets EFTA-gruppe sist fredag klarerte en programbeslutningene, som da hadde ligget der en periode. Den videre saksgang på EU-siden er nå at dette skal opp i COREPER (dvs. EU-landenes ambassadører her i Brussel) og deretter opp i et rådsmøte som en såkalt A-sak. Denne saksgangen vil ta omtrent en måned, slik at vi bør ha en endelig beslutning på EU-siden om lag 11. juni. Deretter skal saken gjennom EØS-komiteen for formell innlemmelse i EØS-avtalen. En rekker ikke førstkommende EØS-komitémøte 8. juni, og raskeste framgangsmåte er da såkalt skriftlig prosedyre. Dette vil nok ta noen uker, men mot slutten av juni bør Livslang læringsprogrammet være formelt innlemmet i EØS-avtalen.
Portugals formannskap
Alle formannskap bør, så vidt jeg har forstått, ha en stor og viktig sak på dagsorden for sitt formannskap. For Portugals vedkommende ser det ut til å være ambisjonen om å lansere en ny syklus for Lisboastrategien. Strategien ble lansert under det forrige portugisiske formannskapet og løper til 2010. Slik sett kan kanskje dette være et passende tidspunkt for relansering. Målene en satte seg i 2000 er langt fra nådd og vil neppe være det i 2010.
På dagsorden når det gjelder utdanning, står oppfølgningen av mange av de saker som enten er i systemet eller som allerede er varslet. Slik sett dukker det vel ikke opp store overraskelser på vårt område. Det er for så vidt i tråd med det som nå er blitt tradisjon for formannskapene.
En del saker ligger allerede i Rådet og Europaparlamentet og vil måtte følges opp videre av portugiserne. Dette gjelder blant annet det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) som ikke står på dagsorden for kommende rådsmøte. Likeledes må EIT tas videre under Portugals formannskap.
Det er vel også grunn til håpe at portugiserne kommer i gang med rådsbehandlingen av enkelte av de meldinger Kommisjonen etter planen vil komme med i løpet av sommeren og høsten, se nedenfor. Dette gjelder blant annet meldingen om evidence-based policy-making på utdanningsområdet som skal komme i juli og forslaget til en rekommandasjon om kvalitet i lærerutdanningen som forhåpentligvis kommer i løpet av sommeren og muligens kan få en første behandling på rådsmøtet i november. Dessuten må Erasmus Mundus II være på plass i løpet av 2007.
I løpet av høsten skal det etter planen også komme en handlingsplan for voksenopplæring som følger opp den meldingen som kom i fjor høst, forslag til anbefaling om opplæringspoeng i yrkesopplæring (ECVET), forslag til felles rammer for kvalitetssikring i yrkesopplæring med mer. Avhengig av når det kommer, vil noe av dette muligens få en førstebehandling under portugiserne, men mye av det må nok også tas videre under det slovenske formannskapet.
Det kommer ikke til å bli noen uformell ministerkonferanse for utdanningsministre under Portugals formannskap. Det vil imidlertid være andre konferanser på utdanningsområdet som jeg i det minste muntlig har fått bekreftet at Norge vil bli invitert til:
• En konferanse om lærerutdanning for livslang læring. Denne vil følge opp bl.a. utkastet til rekommandasjon i lærerutdanningen og vil foregå i Lisboa i september (antagelig 27-28).
• Sannsynligvis en jubileumskonferanse for Erasmus (20 år) som også vil omhandle modernisering av høyere utdanning i Lisboa i oktober. Temaet her vil bl.a. følge opp fjorårets melding fra Kommisjonen om modernisering av universitetene.
• En konferanse om anerkjennelse og validering av realkompetanse – som blant annet vil bli knyttet til arbeidet med EQF og vil foregå i Lisboa i november (antagelig 26-27).
• En konferanse i tilknytning til den tillyste konsultasjonen om modernisering av skoler. ”Schools facing new challenges: empowerment and accountability” i Lisboa i november (antagelig 2-3).
Jeg er usikker på om ovennevnte liste er uttømmende og som dere ser er ikke presise datoer avklart på alle. Jeg håper å komme tilbake med mer presis informasjon etter hvert.
European Institute of Technology (EIT)
Kommisjonens forslag til etablering av EIT er sendt til behandling i Rådet og Europaparlamentet (EP). Det er etablert en ad hoc-gruppe for dette under Rådet som denne perioden ledes av den tyske forskningsråden Wilfred Kraus, og det foregår nå et intenst arbeid der og mellom de tre instansene Rådet, EP og Kommisjonen for å komme fram til et politisk kompromiss.
Kommisjonens presentasjon av status for EIT pr ultimo april
I slutten av april var representanter for Kommisjonen på møtet i EFTAs arbeidsgruppe for utdanning og orienterte om status for saken. Det er DG Education and Cultures Unit A2 som har ansvar for dette i Kommisjonen. Det er verdt å merke seg at dette er enheten (sammen med B6) hvor vi skal ha en av våre nye nasjonale eksperter. Enheten har i tillegg til EIT, ansvar for flere spennende prosjekter og områder, så som kvalitet i lærerutdanning, modernisering av skoler og modernisering av universiteter. Jeg tror dette kommer til å bli en meget spennende stilling.
Forslaget om etablering av EIT har en rekke vanskelige punkter hvor en nå prøver å finne fram til kompromisser – særlig gjelder det omfang og budsjett, varighet og styring. Midt i prosesser som dette vil nok beskrivelser av status kunne variere etter hvem en snakker med. Det vi fikk på møtet, var Kommisjonens beskrivelse av status.
Representanten fra Kommisjonen pekte innledningsvis på at de brukte noe tid på å forklare hva som skilte EIT fra en rekke andre europeiske initiativ, særlig på forskningsområdet. Han mente at stikkordene ”integration” og ”scale” var det som best karakteriserte særegenheten ved EIT. Prosjektene blir etter planen meget store, både når det gjelder budsjett og personer involvert. Planen er dessuten at det skal dels være en meget sterk kobling mellom KICs og EIT og dels at en her får med alle aktører (industri, forskning, akademia/utdanning) i felles prosjekter/partnerskap.
Kommisjonen har innsett at det pr. i dag ikke er tilstrekkelig med midler til å drive EIT etter det opprinnelige forslaget som kom i fjor høst. 308 mill. € i felleskapsmidler av et totalt budsjett på 2.4 mrd. € blir for lite. Det jobbes derfor nå med et kompromiss hvor en i den første perioden (2008-2013) etablerer 2 KICs i stedet for de opprinnelig foreslåtte 6 KICs.
Kommisjonen har derimot klart motsatt seg at første periode etableres som en pilotperiode og at en så vurderer om dette skal bli mer permanent etter en evaluering. Etter Kommisjonens syn er perioden 2008-2013 alt for kort til å gi noen meningsfull evaluering, og en slik tilnærming ville etter deres syn være spikeren i kista for EIT. I stedet kaller de ovenstående innfasing med 2 KICs for en ”gradual initiation phase”.
En ser for seg at de to KICs som etableres hver blir i størrelsesordenen 500 forskere og 500 i teknisk/administrative stillinger, at de har 600 Masterstudenter og 400 PhD studenter og budsjett på om lag 200 mill. € pr. år.
En har også nådd et kompromiss når det gjelder tildeling av grader. Kommisjonen har – ikke overraskende – innsett at EIT ikke på selvstendig grunnlag vil kunne tildele universitetsgrader. Det blir de deltakende universiteter/institusjoner som må gjøre dette, aller helst som fellesgrader eller evt. doble grader. I tillegg vil gradene få et slags EIT kvalitetsstempel, som ikke får noen formell status i et gradsystem, men som etter planen vil øke kandidatenes status og attraktivitet på arbeidsmarkedet.
Kommisjonen har sterk tro på at EIT vil kunne tiltrekke seg privat finansiering. Både i form av donasjoner og i form av kommersielle investeringer i prosjekter under KICs. Barroso har hatt kontakt med en rekke framtredende næringslivsledere som etter sigende har uttrykt interesse. Kommisjonens representant nevnte blant annet Bill Gates og flere andre, og mente dessuten at flere av disse ville kunne være interessert i å legge penger i EIT av statusmessige/politiske grunner.
Når det gjelder styring, har Kommisjonen vært klare på at EIT ikke bør eller kan styres av politikere og byråkrater, men at det bør være et styre satt sammen av framstående representanter fra næringsliv og akademia som meisler ut strategi, fagområder og følger opp dette. Andre har gitt uttrykk for at en i så fall overlater store fellesskapsmidler til en institusjon uten politisk/demokratisk kontroll og styring. En mulig mellomløsning som nå diskuteres er at styret hvert 6 år utarbeider det som kalles en strategisk agenda, som så blir gjenstand for diskusjon i Rådet og EP.
Selv om EIT som sådan nå ser ut til å bli bestående kun av styret pluss maksimalt 30 vitenskapskvinner/-menn og 30 teknisk/administrativt ansatte, er spørsmålet om hvor det skal ligge fortsatt et aktuelt tema – selv om det ikke er omtalt i kommisjonsforslaget. Både Polen, Østerrike, flere länder i Tyskland og andre skal etter sigende ha meldt seg på som mulige vertskap for EIT.
DG EaC sammen med Barossos kabinett har visstnok allerede nå begynt å arbeide med å finne fram aktuelle kandidater til den valgkomité på 4-5 personer som skal peke ut styret. Ifølge Kommisjonens representant er planen at et skal ha det han kalte en ”general political orientation” i løpet av juni, med sikte på en endelig vedtakelse av EIT i løpet av 2007.
Status pr medio mai
I begynnelsen av mai var det en åpen høring i EP som de to ansvarlige komiteer ITRE (forskning) og CULT (kultur og utdanning) avholdt i fellesskap. Både Tore Grønningsæter og jeg deltok. I forhold til ovennevnte dukket det er ikke opp mye nytt. Mest interessant var diskusjonen rundt budsjettet for EIT. Talskvinnen for saken i EPs budsjettkomité Nina Skottova uttrykte tvil når det gjaldt ideen om at 1,5 milliarder € til EIT skulle komme fra andre EU programmer så som FP7, LLP og regional- og strukturfond. Hun pekte på at det dette bl.a. var tvilsomt i forhold til EUs budsjettregler som i utgangspunktet ikke tillater slik ”dobbeltfinansiering” fra flere EU-kilder til et prosjekt.
I slutten av forrige uke dukket det opp et nytt utkast til kompromisstekst fra det tyske formannskapet. Teksten blir diskutert i Rådets ad hoc-gruppe denne uken.
Innarbeidet i forslaget er også etableringen av maksimalt 3 KICs i den første perioden og en ny artikkel om en såkalt Strategic Innovation Agenda (SIA) som EITs styre skal utarbeide forslag om og som deretter skal fremmes av Kommisjonen for behandling i Rådet og EP (ny artikkel 16). Jeg antar at dette er svar på behovet for en viss politisk styring som har vært framholdt av enkelte. Verdt å merke seg er også den nye artikkel 18 som omhandler overgangsordninger og hvor det i klammer står at de første KICs skal være på området fornybar energi og klimaendring. Dette står jo til dels i motstrid med det som tidligere har vært sagt om at det er styret som skal fastlegge temaet for de enkelte KICs.
Kommende saker fra Kommisjonen
De fleste av disse er vel nevnt ovenfor. Som sagt skal Kommisjonen i løpet av mai/juni etter planen gå i gang med en konsultasjon om modernisering av skolen. Jeg vet ikke hva denne presist kommer til å inneholde, men antar at det vil være innen området organisering, styring og finansiering av skoler i framtiden.
Dernest skal det komme en melding om kunnskapsbasert politikkutforming på utdanningsområdet (evidence-based policy-making) i juli. Jeg tror redegjørelsen ovenfor om kommende rådsdiskusjon gir den beste indikasjonen på hva denne vil inneholde.
I juni eller juli vil også Kommisjonens forslag til anbefaling om kvalitet i lærerutdanning etter planen komme.
I juni skal etter planen også forslaget om etablering av andre fase av Erasmus Mundus-programmet komme.