EUs ministere for utdanning, kultur og ungdomssaker avholdt mandag 13. og tirsdag 14. november sitt halvårlige rådsmøte i Brussel. Utdanningsråd Bjørn Tore Kjellemo oppsummerer i denne rapporten de viktigste sakene.
16.11.2006 ::
Saker på kulturområdet
Møtet mandag 13. november var i sin helhet viet til kultur og utdanning. Særlig viktig var diskusjonen om forslaget endringer til TV uten grenser direktivet (TWF). Finlands formannskap fikk her tilslutning til en foreløpig enighet (general approach), men flere medlemsland var kritiske og varslet særmerknader til rådskonklusjonene. De viktigste punktene i diskusjonen var spørsmålet om jurisdiksjon, spørsmålet om produktplassering og reklame. Når det gjaldt førstnevnte punkt har flere medlemsland tidligere i prosessen pekt på at prinsippet om at det er senderlandets regler som gjelder, byr på problemer hvor kringkastere etablerer seg i et land for å rette sendingene sine mot et annet. Det er nå utarbeidet muligheter for unntak fra dette prinsippet, men reglene relativt detaljerte både når det gjelder vilkårene for gjøre unntak og saksbehandlingen i slike saker. Når det gjelder produktplassering blir dette i utgangspunktet forbudt, men tillates i enkelte typer tv-program (sport, serier og noen til). Seerne skal i slike tilfeller uttrykkelig varsles om at produktplassering forekommer. Når det gjelder reklame er dagens til dels ganske detaljert regler om lengde og tid for avbrudd avløst av mer generelle bestemmelser. Dog noe mer detaljerte enn Kommisjonens forslag. Endringsforslaget vil ventelig komme opp til 1. gangs behandling i Parlamentet 12. desember.
På kulturområdet var temaet bl.a. kulturens økonomiske betydning hvor rådet hadde en generell diskusjon. Det synes å være forventninger om at det etter hvert kommer mer på dette området, bl.a. med utvikling av indikatorer på området. Muligens blir også kultur et oppfølgningsområdet under Lisboaprosessen? Videre blir Essen i Tyskland, Pécs i Ungarn og Istanbul i Tyrkia europeisk kulturhovedsteder i 2010.
Saker på utdanningsområdet
Sak 8 Framtidig samarbeid om yrkesopplæring i Europa - gjennomgang av Rådets konklusjoner av 15. november 2004
Europeisk samarbeid om yrkesopplæring har vært på Rådets agenda flere ganger siden Købehavnprosessen kom i gang. Dette møtet var en videre oppfølgning av dette. Rådet vedtok konklusjoner som blir retningsgivende for samarbeidet på dette området i kommende toårsperiode. Konklusjonene på rådsmøtet vil danne grunnlaget for de prioriteringer og den deklarasjon som etter planen skal komme ut av det uformelle ministermøtet i Helsinki 4. og 5. desember.
Rådets konklusjoner referer innledningvis til det som tidligere er vedtatt om europeisk samarbeid på yrkesopplæringsområdet, bl.a. i Maastricht og København. Det framholdes at Købehavn-prosessen bør fortsette innenfor rammen av Education and Training 2010 og at prioriteringene fra København og Maastricht fortsatt har gyldighet.
Deretter framholdes 4 områder:
• Politikk for å styrke yrkesutdanningenes attraktivitet og kvalitet
o styrke veiledning
o åpne systemer som tilbyr fleksible, individuelle veier og gir bedre grunnlag for overgang til yrkesliv, videre utdanning m.m
o styrke forbindelsene til arbeidslivet
o anerkjennelse av uformell og ikke-formell læring
o tiltak for å bedre kjønnsbalansen på de områder hvor enten menn eller kvinner er underrepresentert
o utvikle og fremheve fremdragende ferdigheter, for eksempel gjennom utvikling av standarder for verdensklasse eller konkurranser
o systemene må bli mer mottakelige for behovene til den enkelte og til arbeidsmarkedet – særlig rettet mot små og mellomstore bedrifter
o bedre kvalitetssikring
o økt gjennomsiktighet
o bedre offentlige og private investeringer i yrkesopplæring – gjennom utvikling av finansieringsmekanismene
o styrke ledelse ved yrkesopplæringsinstitusjonene
o høyt kvalifiserte lærere og veiledere med vilje til fortsatt å utvikle sin kompetanse gjennom karrieren
• Utvikling og implementering av felles europeiske verktøy for yrkesopplæringen
o utvikle og teste et europeisk system for studiepoeng i yrkesopplæring (ECVET)
o styrke samarbeid om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling innen yrkesopplæring (ENQUA-VET)
o utvikle og teste europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF)
o videreutvikle bruken av Europass
• Styrke gjensidig erfaringsutveksling
o utvikle felles konsepter og definisjoner for bedre å forstå hverandre
o Kommisjonen skal finansiere forskning som øker forståelsen av europeiske systemer, deres praksis og tilknytning til arbeidsmarkedet
o utvikle rammer for peer-learning aktivieter på yrkesopplæringens område
o Kommisjonen blir bedt om å bedre statistikkarbeidet, ha oppmerksomhet på området under arbeidet med indikatorer og benchmarks slik at en til neste oppfølgningskonferanse i 2008 har et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen på området
• Trekke inn alle aktører
o presis og klar informasjon om Københavnprosessen og effektiv resultatoverføring
o bedre alle aktørers deltakelse i alle faser av prosessen
o involvere lærere og deres organisasjoner
o involvere elever/lærlinger (”learners”) på nasjonalt og europeisk nivå
Sak 9 Kommisjonens melding om Effektivitet og likeverd i utdanning Com 2006/481
Særlig Tyskland har vært skeptiske til anbefalingen om ikke å spesialisere utdanningen for tidlig. Videre er det blant flere skepsis til det som oppfattes som en anbefaling fra kommisjonen om å innføre studieavgifter i høyere utdanning. Det er også pekt på at meldingen er sterkt preget av en økonomisk tilnærming til utdanningspolitikken.
I Rådets konklusjoner understrekes innledningsvis at utdanning er medlemslandenes ansvar som også har rett til å organisere den i samsvar med nasjonal lovgivining, politikk og praksis. Det pekes så på at utdanning er grunnleggende for demokrati, sosial utjevning og økonomisk vekst og at utfordringen for medlemslandene er å identifisere de områder hvor investeringene i utdanning kaster best av seg. Videre framholdes det som viktig å opprettholde og om nødvendig øke investeringene i utdanning og også vurdere hvordan en best mulig kan utnytte private ressurser. Det understrekes videre at utdanning av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle bidrar til sysselsetting, hindrer sosial utstøting og sløsing med menneskelige ressurser. Lærernes kompetanse og rolle understrekes. Det samme gjør behovet for å imøtekomme elever med særskilte behov, bedre tilgangen til videregående opplæring og behovet for å modernisere Europas universiteter.
Medlemslandene blir bedt om å vurdere om dagens ordninger for finansiering, styring og ledelse på alle nivåer i utdanning i tilstrekkelig grad reflekterer framtidens behov for effektive og rettferdige utdanningssystemer. Framtidige reformer og investeringer i utdanning bør fokusere på førskoleutdanning og programmer som retter seg mot barns behov på et tidlig stadium. Sikre tilfredsstillende finansiering og oppmuntre til mer private investeringer i utdanning. Oppmuntre til forskning når det gjelder utbytte av utdanning og resultater av ulike reformer og investeringer (outcome).
Når det gjelder det for Tyskland vanskelige punktet om den negative effekten av tidlig spesialisering (tracking), er dette tonet noe ned, men er fortsatt med.
Sak 10 Forslag om en anbefaling om et europeisk rammeverk for kvalifikasjoner (EQF) Com 2006/479
Med relativt liten diskusjon på selve rådsmøtet kom en her fram til en såkalt "general approach" dvs. en foreløpig enighet blant medlemslandene før Europaparlamentet har kommet med sitt syn.
Se egen rapport om dette.
Sak 11 Modernisering av høyere utdanning i Europa
Ambisjonen her var å ha en foreløpig informasjons- og meningsutveksling. Denne delen av rådets møte var tilgjengelig for allmennheten. Diskusjonen dreide seg dels om ovennevnte melding og dels om EIT. Den var ikke svært spennende, men Figel ga i avslutningen uttrykk for tilfredshet over at diskusjonen om EIT nå ikke lengre handlet om det skulle etableres et EIT, men om hva den nærmere skulle være. Den polske utdanningsministeren foreslo at det burde ligge i Polen. Det vil sikkert komme flere av denne type forslag.
Bjørn Tore Kjellemo