Hugo Claus døde 19. mars, en reflektert og kritisk belgisk forfatter. Vår "Stemme fra Europa" denne uken dreier seg om en viktig flamsk stemme. Ingeborg Ribu møtte Claus' forfatterskap som tenåring, nå studerer hun litteratur i Claus' hjemland.
25.03.2008 :: Mitt første møte med Belgia fikk jeg våren før jeg fylte sytten, i pappas bibliotek. Jeg gjorde meg klar for å dra et år på utveksling til Flandern den sommeren. Uten noen særlige kunnskaper om verken Belgia eller Flandern begynte jeg å bla i ’Belgias sorg’ av Hugo Claus. Et verk i to deler om oppvekst i Belgia under andre verdenskrig. Onsdag for en uke siden døde han, og jeg studerer litteratur i Belgia.
Hugo Claus har ikke vært til å unngå i disse tre årene jeg har bodd i Belgia; nederlandsklæreren på videregående elsket Claus og fikk oss til å lese flere av diktene hans, samt dedikere en webside til en av hans bøker, i mitt tilfelle; ”De Geruchten” (’Ryktene’) en roman som omhandler en liten by nordvest i Belgia som plutselig blir truffet av mistenkelige dødsfall like etter at byens bortkomne sønn vender tilbake fra Kongo.
Sammen med skoleteateret satte vi opp Claus’ første teaterstykke ”Een bruid in de morgen” (’Brud om morgenen’), et drama over incest og intense følelser mellom bror og søster.
Claus forbinder det perverse med det mystiske og det grusomme med det kyniske på en så fascinerende måte at det er vanskelig å la være å lese mer av Hugo Claus’ til tider svært realistiske verk.
Hugo Claus regnes som Flanderns største forfatter, og er også den mest prisbelønnede. Mellom 1950 og 2002 fikk han ikke mindre en 45 nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid innenfor litteratur, teater og film. Hans mangfoldige verker blir stående som en milepæl i belgisk litteratur, ingen forfatter var like mye elsket som hatet på samme måte som Hugo Claus.
Som syttenåring flyttet han hjemmefra for å studere ved ’Academie voor schone kunsten’ i Gent, han drømte om å bli billedhugger, samtidig som han skrev dikt, malte og prøvde seg som skuespiller. Et år senere, i 1947, ga han ut sin første diktsamling; ”Kleine Reeks” (’Liten serie’), tre år senere kom den første romanen ”De Metsiers” (’Murerne’) ut. Siden den gang har han gitt ut 73 diktsamlinger, 59 teaterstykker, 18 historier, 16 romaner, 6 essays, 5 filmscenarioer, 4 librettoer, 4 noveller, og 10 øvrige publikasjoner (alt fra oversettelser og historier/noveller skrevet under pseudonym, til tegneserier og tv-serier).
I mars ble Hugo Claus hyllet av hele den nederlandskspråklige kulturscenen i forbindelse med 25-årsmarkeringen av ”Belgias sorg” med en rekke nyutgivelser av de største verkene og en oppsetting av ”Ryktene” som teaterstykke.
De siste årene led Claus av Alzheimers sykdom og ba om aktiv dødshjelp før sykdommen ville kommet til å ta overhånd, under et intervju i 1999 ga han uttrykk for at han vile være sitt egent livs regissør, også i siste øyeblikk. Dødshjelpen ble utført 19. mars i Antwerpen. Hugo Claus ble 78 år gammel. Litteraturstudenter i Belgia og Nederland har mistet en helt, og det nederlandske språket har mistet en reflekterende og kritisk stemme.
Ingeborg Ribu