Det kan gå mot slutten for Tempelhof flyplass, nazistenes arkitektoniske monument og Vest-Berlins livlinje vinteren 1947-1948. 27. april går berlinerne til valgurnene for å avgjøre flyplassens videre skjebne. Erik Sandsmark Idsøe rapporterer fra Tysklands hovedstad.
21.04.2008 :: Et av nazismens få gjenværende monumenter, verdens nest største bygning og den kalde krigens mest omtalte flyplass skal stenge for trafikk den 31.10.2008. Dette er senatet i Berlins innstilling til spørsmålet angående Tempelhof flyplass. Berlin-Tempelhof er lufthavnen som ble verdensberømt i forbindelse med ”Luftbroen” i 1948/49, da kampen mellom systemene tilspisset seg og Stalin stengte forsyningsveiene inn til Vest-Berlin i et forsøk på å tvinge frem en sammenslåing med resten av den sovjetiskokkuperte sonen i Østtyskland. En spektakulær operasjon fra de alliertes side med forsyninger av mat, medisiner, klær og kull via fly holdt liv i daværende Vest-Berlin. Hadde Stalins isolering av byen blitt en suksess og Vest-Berlin hadde ”overgitt” seg til den sovjetiske sonen hadde aldri Berlinmuren blitt bygget og den kalde krigens ville antakeligvis sett svært annerledes ut. De amerikanske, britiske og franske fly forsynte Vest-Berlin i over et halvt år og reddet befolkningen fra sult, kulde, sykdom og kommunisme.
Flyplassen har siden Berlinmurens fall og byens gjenforening i 1989/90 stått med kroken på døren ved flere anledninger, men stengingen har stadig blitt utsatt. Som følge av den pågående utbygging av Schönefeld lufthavn var en hovedbetingelse at dagens hovedflyplass Tegel, samt Tempelhof, skulle legges ned. Tempelhof har beskjeden trafikk, men få andre kommersielle bygninger er så historisk ladet som nazistenes gamle hovedflyplass. Ørnene fra Hitlers diktatur våker fortsatt over inngangspartiet, innsjekkingsområdet er som en gigantisk katedral og flyene står oppstilt under halvtak, uten moderne broer. Et sivilt initiativ startet høsten 2007 å samle protestunderskrifter for å tvinge frem en folkeavstemning samt ny behandling i senatet for å redde videre drift av flyplassen. For å få til folkeavstemning kreves 7 prosent av elektoratets underskrifter. Ved kampanjens slutt den 14. februar 2008 hadde 8,4 prosent – ganske nøyaktig 204 907 innbyggere signert oppropet.
Folkeavstemningen avholdes den 27. april og vel 2,4 millioner mennesker er stemmeberettiget ved valget. Kristendemokratene (CDU) ønsker å bevare lufthavnen. Etter deres syn bør den brukes videre som en unik VIP-flyplass à la London City. Byens borgermester og en av stjernene på sosialdemokratenes himmel over Berlin, Klaus Wowereit (SPD), er soleklar på at flyplassen må stenges. Finansielt er det en stor belastning for en allerede bunnskrapt delstatskasse. Berlin sliter med en gjeld på enorme 50 milliarder euro og betaler i dag mer i renter på lånene, enn til utdanning av byens barn og unge. Rent samfunnsøkonomisk er det meningsløst å holde liv i Tempelhof, men det er mye irrasjonelt i Berlin som allikevel krever livets rett. Protestene mot stengning av flyplassen kommer for en stor del fra innbyggere i bydelene Tempelhof og Schöneberg. Disse bydelene ligger få meter fra landingsbanen og beboerne burde, rasjonelt sett, være fornøyde med å slippe flystøy – men slik er det ikke. Berlinere tåler mye, bare identiteten deres ikke blir skadet. Med en stenging av Tempelhof forvinner ikke bare en flyplass, men selve symbolet på vestens samhold og solidaritet under den kalde krigen.
Samtidig illustrerer denne saken en blanding av velsignelse og forbannelse for den daglige politikk i Tysklands hovedstad. Det finnes knapt en gate, bygg eller bygård som ikke har en eller annen sentral, historisk betydning. Å regjere en by som egentlig er et gigantisk museum byr på utfordringer. Hver rivning, stengning og omregulering blir en emosjonelt ladet kamp, derfor tar ting uhorvelig lang tid i Berlin. Etter årevis med parlamentarisk strid ble rivningen av DDRs prestisjebygg Palast der Republik endelig påbegynt 2007. Meningene og følelsene angående demontering av det østtyske makt- og kultursentrumet er forstsatt blandede. Striden om å omdøpe en del av ”Axel Springer Straße” i byens sentrum til ”Rudi Dutschke Straße”-har fått stor oppmerksomhet blant befolkning og media. For noen representerer avdøde Dutschke en visjonær 68-er, for andre var han en radikal pøbel.
Tempelhof lufthavn er utvilsomt en følelsesladet sak. Det faktum at knapt 205 000 innbyggere har tatt seg bryet med å oppsøke offentlige kontorer for å signere oppropet mot stengning av flyplassen viser både Berlinernes sivile engasjement, samt deres vilje til å kjempe for byens identitet - koste hva det koste vil. Folkeavstemningen den 27. April er rådgivende og dermed noe senatet juridisk sett ikke forpliktes å følge. Dersom folket stemmer for å beholde flyplassen, vil det likevel neppe gavne borgermester og den potensielle kanslerkandidat Klaus Wowereit å gå mot egen befolkning.
Erik Sandsmark Idsøe