Miljø, klima, bærekraftighet og sånn. Det er penger å tjene på den såkalte bioboomen. Mari Roald har oversatt og skrevet en tekst basert på artikkelen "Das Apfel-Dilemma" av Max Rauner og Jens Uehlecke.
09.10.2007 :: Antallet medieoppslag rundt spørsmål om global oppvarming har økt dramatisk det siste året, likeså er det et sterkt fokus på helse og ernæring. Dette åpner for nye markeder. De siste to årene har matvarekjedene oppdaget den økologiske nisjen. Aldi, Lidl og Plus er lavpriskjeder som har lansert sine egne økologiske varemerker. I begynnelsen av september var det store medieoppslag da ”Schwarz-gruppen”- investorene bak Lidl og Kaufland - ville ta over Basic, en mindre, men sentral aktør innen salg av økologiske matvarer. Tyske fruktbønder klarer ikke å stille etterspørselen etter økologiske epler. Bioboomen har medført en vekstrate på mellom 11 og 16 prosent de siste fire årene. Nå frykter forkjemperne for økologisk mat at filosofien bak går tapt i møtet med kvalitetsstandarder og produksjonsbetingelser som tilsvarer industrielt jordbruk.
Effektene av at økologisk produsert mat er hva Otto Normalverbraucher (den tyske broren til Kari Nordmann) foretrekker blir diskutert både i Der Spiegel og i Die Zeit. De blanke standard-størrelse øko-eplene på lavpriskjeden Aldi er ikke det samme som knudrete små-og-store-om-hverandre eplene i den lille økologiske matbutikken på hjørnet. Førstnevnte kommer fra industrielt anlagte plantasjer i Sør-Afrika, Argentina eller Kina, sistnevnte fra en i-harmoni-med-naturen-bonde oppi lia. Denne tyske bonden har i 20 år produsert frukt og grønnsaker til kunder som med bakgrunn i politiske, sosiale eller ernæringsmessige argumenter har kjøpt økologisk og lokalt. Nå møter han konkurranse fra de samme kreftene som man ville opponere mot. For det ligger profitt i å selge økologisk.
Epler er tyskeres yndlingsfrukt; hver og en spiser i snitt 60 epler i året. I Kina høstes 22 millioner tonn epler hvert år. I Tyskland klarer eplebøndene en knapp million tonn, resten må importeres. Men er det fremdeles økologisk å spise et eple som kommer fra den andre siden av kloden? Michael Blanke er fruktforsker ved universitetet i Bonn. Han fløy til New Zealand, hvor han fant ut hvor mange epler som høstes per hektar, beregnet energibehovet for produksjon og transport av gjødsel, for så å følge etter eplene fra plantasje til havn og kalkulere drivstoffbehovet fra lastebilen og lasteskipet mellom New Zealand og Antwerpen. Han sammenlignet tallene med et konvensjonelt produsert eple fra Bonn: Innhøstet i september, lagret fem måneder på kjølelager ved én til tre grader - noe som også krever energi - og deretter kjørt ut til den samme dagligvarebutikken som eplet fra New Zealand. Når Otto Normalverbraucher står foran fruktdisken og skal velge, er da 150 dager kjølelager eller 23 000 km det ”beste” alternativet? Hva er minst klimabelastende? Michael Blanke ble overrasket; eplet fra New Zealand bruker en tredjedel mer energi enn det tyske eplet. I klimagassutslipp tilsvarer forskjellen omtrent den tre kilometer lange bilturen hjemmefra og til butikken.
Hvilken frukt er klima-skadelig?
Den gjengse oppfatning er at frukt og grønnsaker som kommer langveisfra bidrar til klimaendring. Faktum er at ikke bare distanse spiller en rolle; for eksempel er det om vinteren mer økologisk å kjøpe tomater som kommer fra Spania enn fra oppvarmede drivhus i Holland. Epler fra New Zealand medbringer så vidt mer klimautslipp enn et eple som har vært på kjølelager i fem måneder. ”Klimakiller” er for øvrig all flyimportert frukt, som mango eller ananas.
Mike Prevost er eplebonde i Sør-Afrika og la om til økologisk produksjon for sju år siden. I Elgin Valley, vestover fra Cape Town, er jorda utpint. Den består ofte kun av sand og stein, og bøndene må øke gjødselsmengden hvert år for å oppnå den samme innhøstningen som året før. Det første året etter at Prevost hadde gått over til økologisk produksjon var avlingen halvert, nå produserer trærne trefjerdedeler av det de gjorde med kunstgjødsel. Ettersom han ikke må kjøpe kjemiske sprøytemidler - og at prisen for økologiske epler er høyere - er investeringen nå blitt lønnsom. Fra å være mistenksomme mot nye sykdommer, er naboene nå nysgjerrige på hva det vil si å dyrke økologisk. Det dyrkes nå økologisk frukt og grønnsaker på 45 000 hektar land i Sør-Afrika. Landet har tatt igjen storeksportøren New Zealand. For det første fordi markedet på den nordiske halvkule er umettelig på økologiske grønnsaker, og at importører derfor betaler utrolige priser for økologisk produsert mat. For det andre merker bøndene at konvensjonelt landbruk er en blindgate som krever mer energi i form av vann, kjemikalier og mineraler enn energien som blir produsert.
Er øko-epler miljøvennlige?
Kjemisk gjødsel og insektmiddel er tabu for økologisk landbruk. Derfor har et øko-epletre færre og mindre frukter, men står i en mer fruktbar jord. Bruken av gjødsel som inneholder kobber for å bekjempe en utspredt sopp er imidlertid heftig omstridt. Kobber brytes ikke ned, og ved avrenning blir det en forurensningskilde både for vassdrag og fisk.
Smaker øko-epler bedre?
Barn, rotter og profesjonelle smakere ble satt til å sammenligne smaken av øko-epler og konvensjonelt produserte epler. For mennesker var resultatene sprikende; område, eplesort, og innhøstningsår hadde større innflytelse på smaken enn dyrkningsmetoden. Dette gjelder også for andre frukter og grønnsaker. Dog hadde rottene en klar preferanse: Ikke-øko.
Otto Normalverbraucher drives videre i jakten på det sunne, klimasparende, miljøvennlige og smakfulle eplet her i Tyskland. Die Zeit kommer med følgende oppsummering: Du er hva du spiser. Hvis du vil gjøre ditt for å begrense klimaendringer, men likevel vil spise frisk frukt, kan du med god samvittighet kjøpe øko-frukt fra den sydlige halvkule på våren. For å gjøre opp for transportutslippene er det tilstrekkelig å sykle eller gå til butikken. Tropiske frukter er fløyet inn og må i klimabeskyttelsens navn unngås. Hvis du bryr deg mer om jordsmonn og planter, bør du legge øko-frukt i handlekurven hele året, for å støtte utbredelse av økologisk landbruk. Hvis din første prioritet er familiens kjemikaliefrie ernæring, må du regne med å betale en høyere pris for lokal øko-mat. Sertifisering og kontroll av økologiske bønder er fremdeles i en startfase. Både bønder og kontrollører går på tå hev og venter på den første store økologisk-mat-svindel-skandalen, som alle tilsynelatende vet vil komme. Så hvis du virkelig vil være sikker på at alt går riktig og rent for seg, er det bedre å støtte de små og lokale produsentene, og heller utføre personlig ettersyn ved tvil.
Basert på ”Das Apfel-Dilemma” av Max Rauner og Jens Uehlecke, Die Zeit Wissen Nr. 4/2007.