Skotske sekkepiper stilner likevel ikke, Bosnia er "lost in translation" og Berlusconi fornøyd med at Italia blir kvitt ansvaret for ”homo-politikken” i EU. Det skjedde i forrige uke.
30.04.2008 :: Atskillige skotter satte formodentlig havregrøten i halsen da normalt etterrettelige Sunday Times 20. april utbasunerte at EUs nye støyforeskrifter truer et av Skottlands kjæreste symboler: Sekkepipen. Det tradisjonsrike instrumentet kommer nemlig lett opp i en lydstyrke på 122 decibel, noe som er langt over den nye maksimumsgrensen. Dette betydde i følge avisen at profesjonelle sekkepipespillere i fremtiden ville måtte spille med hørselvern.
Opprørte skotske sekkepipespillere var raskt ute med varsler om at loven ville bety permanent stillhet fra deres kant, ettersom hørselvern, i tillegg til å se tåpelig ut, ville gjøre det umulig å spille rent. Til glede for skotske patrioter (og angivelig skuffelse for lydsensitive turister) var imidlertid Margot Wallström, kommisær med ansvar for EUs kommunikasjonsstrategi, raskt ute med å dementere at EU planla et slikt nedrig angrep på skotsk kultur. Støygrensen på 87 decibel beregnes nemlig som et gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag. Som Wallström skrev: ”Om det virkelig finnes noen som spiller sekkepipe så lenge hver dag, er jeg i alle fall glad for at jeg slipper å bo ved siden av vedkommende”. Regissøren Alfred Hitchcock påsto for øvrig i sin tid at skottenes nasjonalinstrument var inspirert av ”en hylende, asmatisk gris”. (Sunday Times/Wallströms blogg)
Mens britiske aviser har skrevet tull, har Bosnia-Herzegovinas stabiliserings- og assossieringsavtale (SAA) strandet i dokumenter skrevet på feil språk. Etter en svært langtrukken prosess så denne avtalen tidligere i april ut til å være i boks, da Bosnia-Herzegovina omsider godtok en omstridt plan for politireform. Noe uventet var derfor meldingen forrige uke om at avtalen – som blant annet vil gi markedsadgang og muligheter for teknisk og økonomisk støtte – ikke kommer til å signeres før i juni. Bak utsettelsen lå fransk, tysk, italiensk og tsjekkisk uvilje mot å signere et dokument på utenlandsk. Inntil Bosnia-Herzegovinas avtale er oversatt til de 23 EU-språkene, må derfor landet fortsatt, sammen med Serbia og Kosovo, finne seg i å være det eneste landet på Vest-Balkan uten noen stabiliserings- og assosieringsavtale. (EUobserver)
Franco Frattini blir som kjent ny italiensk utenriksminister i Berlusconis nye regjering, og går av som kommissær. Kommisjonspresidenten bestemte i forrige uke at den nye italienske kommissæren vil få ansvaret for transport, mens den franske kommissæren Jaques Barrot tar over justissakene etter Frattini. Den utgående italienske statsminister Romani Prodi har beklaget seg over at Barroso har gitt Frankrike ansvaret for det mer prestisjetunge justisfeltet. Men Italias kommende statsminister, Silvio Berlusconi, er ikke misfornøyd. Som han selv sa i forrige uke: "Noen har klaget, men det er mye bedre for oss å ha å gjøre med infrastruktur og transport, enn å være involvert i homoseksualitet". Det hører med til historien at Frattini kom inn i Barroso-kommisjonen som erstatning for den sterkt katolske Rocco Buttiglione, som ble forkastet etter å ha beskrevet homoseksualitet som en synd. (ANSA.it)
Trolig har Kommisjonen mer ros i vente fra Berlusconi, Buttiglione og andre homoskeptikere. Forrige ukes utspill om ikke å forby diskrimering av homofile i arbeidslivet har derimot fått kritikk fra andre hold, deriblant det internasjonale forbundet for homofile. Til BBC fortalte en ansatt i kommissær Spidlas kabinett at man nå innser at direktivet ikke vil kunne oppnå nødvendig støtte, om man i tillegg til handikappede også tar med homofile i anti-diskrimineringsdirektivet. Årsaken er sterk motstand fra blant andre Tyskland, der næringslivet mener direktivet vil bli altfor kostbart å gjennomføre. Når det gjelder diskriminering på grunn av seksuell legning, alder og region, vil det isteden bli fremmet anbefalinger/rekommandasjoner fra Kommisjonen. (BBC/euobserver)
Lisboa-traktaten ble – ikke overraskende – ratifisert av parlamentet i Lisboa i uken som var. Også Danmark og Østerrike ratifiserte, og det er dermed 11 land som har godkjent den nye traktaten. I Tsjekkia og Tyskland vil domstolen undersøke om traktaten strider mot nasjonal lovgivning, og Irland skal som kjent holde folkeavstemning. (euobserver)
Til tross for at også resten av de 27 medlemsstatene må godkjenne traktaten før den blir en realitet, har spekulasjonene om hvem som skal få toppjobbene allerede kommet godt i gang. Rådet vil bli ledet av en ny EU-president som skal sitte i 2,5 år, og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (i dag Javier Solanas jobb) får også rollen som utenriksansvarlig kommissær. Den britiske avisa The Independent siterte en britisk diplomat i forrige uke som slo fast at Gordon Brown i hemmelighet har inngått en avtale med Frankrike og Tyskland som vil forhindre Tony Blair fra å få jobben. Men Blair skal på sin side i følge den samme avisen også kunne tenke seg utenriksjobben. (The Independent/euobserver)
Tidligere er Jean-Claude Juncker (Luxembourg) og Anders Fogh Rasmussen (Danmark) lansert som aktuelle kandidater. Til EurActiv.com sier en av analytiker-veteranene i Brussel at det må være en balanse mellom nasjonalitet, geografi, landets størrelse og politisk tilhørighet – men at det viktigste kriteriet likevel vil være personens evne til å kunne gjøre en god jobb. I dette perspektivet argumenterer han for at Tysklands Angela Merkel er den eneste personen med den nødvendige ”autoritet og evne”. Vi kan vente oss flere slike oppslag i tiden framover...
(EurActiv)