I forbindelse med at Litauens president Dalia Grybauskaitė er på statsbesøk i Norge, signerte den litauiske finansministeren Ingrida Šimonytė og justisminister Knut Storberget 5. april rammeavtalene for fordeling av EØS-midler til Litauen i perioden frem til 2014.
- Vi kan se tilbake på mange års godt naboskap med Litauen, som har gjort store økonomiske og politiske fremskritt etter at landet ble selvstendig i 1991. Med disse avtalene styrker vi samarbeidet mellom de to landene på områder som er av felles interesse, sier utenriksminister Støre.
Miljøvern og klimaendring har hovedprioriteter i de nye avtalene om EØS-midler. Om lag 154 millioner kroner er øremerket programmer som fremmer innovasjon innenfor grønn industri, hav- og vassforvalting og vern av biologisk mangfold og økosystemtjenester.
Justis- og innenrikssaker er den andre store sektoren som vil få tildelt støtte i denne perioden. Norge bidrar med nesten 150 millioner kroner til arbeid på tre nøkkelområder: kamp mot organisert kriminalitet, kapasitetsbygging innenfor justissektoren og kriminalomsorg, inkludert alternativ soning.
Det vil også bli opprettet et program til støtte for frivillige organisasjoner, anstendige arbeidsvilkår, helsesektoren, konservering og restaurering av kulturarv, stipend for studenter og utsatte barn og ungdommer. Flere norske institusjoner vil ta del i gjennomføringen av programmene i samarbeid med litauiske motparter.
- Vi er svært fornøyde med å ha signert avtalene, særlig med tanke på at vi i år markerer 20 år siden de diplomatiske forbindelsene mellom Litauen og Norge ble gjenopprettet, sier Støre.
Avtale om soningsoverføring
Det ble også signert en avtale om soningsoverføring av litauiske borgere.
– Et tettere samarbeid med Litauen om kriminalomsorg er viktig for regjeringen, sier justisminister Knut Storberget.
Avtalen om soningsoverføring er utarbeidet etter mønster av EUs rammebeslutning om soningsoverføring og vil effektivisere prosedyrene for overføring. Personer som er dømt for straffbare handlinger, vil ofte bli utvist etter soning. Hensynet til rehabilitering taler for at straffedømte bør sone i hjemlandet.
For Norges del vil en overføring bidra til at straffedømte ikke utvikler kriminelle nettverk i Norge og flere overføringer vil frigi fengselskapasitet som kan avhjelpe etterspørsel etter varetektsplasser, og motvirke ny dannelse av soningskø. Selv om samarbeidet med Litauen er meget godt når det gjelder soningsoverføring i dag, vil denne avtalen medføre at prosessen blir mer effektiv.