Finansministerne godkjente den økonomiske redningspakken for Portugal. Rådet var enstemmige om at et lån til Portugal er nødvendig for å sikre finansiell stabilitet i euroområdet og i EU som helhet. Støtten fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) vil gis på bakgrunn av reformprogrammet som ble framforhandlet mellom Portugal og troikaen (EU, ESB og IMF), og som ble godkjent av portugisiske myndigheter 5. mai.
78 milliarder euro
Avtalen vil gjelde for tre år og gi Portugal et samlet lån på 78 milliarder euro, hvorav to tredeler kommer fra EU (26 milliarder euro fra EUs krisefinansieringsfasilitet EFSF og 26 milliarder euro fra EUs krisefinansieringsmekanisme ESFM) og de resterende 26 milliardene fra IMF. Lånets gjennomsnittlige rente er anslått til om lag 5 pst., og lånet har en total betjeningstid på 13 år.
Reformprogram for Portugal
Gjennom avtalen forplikter Portugal seg til å gjennomføre et omfattende reformprogram basert på tre pilarer:
- En kraftig budsjettkonsolidering for å gjenopprette finanspolitisk bærekraftighet. Målet er at budsjettunderskuddet i andel av BNP skal reduseres til 5,9 pst. i 2011, 4,5 pst. i 2012 og 3 pst. i 2013. Tiltakene innebærer framfor alt innsparinger og skatteøkninger, mens lønninger og pensjoner fryses fram til 2013.
- Tiltak for å fremme vekst og økt konkurranseevne gjennom reformer i arbeidsmarkedet, det juridiske systemet, nettverksindustriene og bolig- og tjenestesektorene. Flere tiltak retter seg mot en liberalisering og reduksjon av rigiditet i arbeidsmarkedet. Leiemarkedet skal liberaliseres og kommunal eiendomsskatt skal økes, mens fradragsmuligheter fjernes. Avtalen innebærer også en deregulering av energimarkedet.
- Tiltak for å stabilisere og gjenopprette tilliten til landets finanssektor, inkludert en styrking av kapitalbasen hos landets banker. Bankene forplikter seg til å øke kjernekapitalandelen til 9 pst. i 2011 og 10 pst. 2012. Bankene må også redusere forholdet mellom lån og utlån til 120 pst.
Draghi anbefalt som Trichets etterfølger
Ecofin-rådet vedtok en anbefaling om nominasjon av den italienske sentralbanksjefen, Mario Draghi, som ny president i Den europeiske sentralbanken (ESB). Nåværende president, Jean-Claude Trichet, går av i oktober. Anbefalingen fra finansministerne skal etter planen behandles på møtet i Det europeiske råd den 23. og 24. juni.
Finansiering av klimatiltak
Ecofin-rådet vedtok også konklusjoner om framdriften rundt nye tiltak for finansiering av klimatiltak. Finansministerne vedtok blant annet tydeligere signaler om at prising av karbonkvoter for skips- og luftfart kan gi bidrag til et klimafond på 100 milliarder dollar, som ble vedtatt på klimatoppmøtet i Cancun. Dette er ifølge finansministerne en potensiell inntektskilde som samtidig vil bidra til utslippsreduksjon overfor disse sektorene. Les finansministernes konklusjoner om finansiering av klimatiltak her.
Konklusjoner om shortsalg og credit default swaps
Finansministerne vedtok også en generell tilnærming til regulering i forbindelse med shortsalg og credit default swaps. Forslaget introduserer felles EU-krav om gjennomsiktighet i transaksjoner og harmoniserer verktøy som regulatorer kan bruke i situasjoner der det oppstår trussel mot unionens finansielle stabilitet. Se mer her.
Revisjon av sparedirektivet
Forslaget om endringer av sparedirektivet ble nok en gang diskutert. Forslaget inneholder en utvidet plikt til automatisk informasjonsutveksling om blant annet renteinntekter og også andre mer tekniske endringer. Selv om det heller ikke nå lyktes å oppnå noen enstemmighet om endringsforslaget indikerte det ungarske formannskapet at de ville legge dette fram på nytt i lys av den debatten som foregikk i Ecofin. Saken ses også i sammenheng med avtaler om informasjonsutveksling med blant annet Sveits.
Beskatning av finanssektoren
En midlertidig rapport om status på beskatning av finanssektoren som også var behandlet av arbeidsgruppen for skattepolitikk (”Tax policy group”) ble tatt til etterretning av Ecofin. Rådet ba om at Kommisjonen innen sommeren foretok en konsekvensanalyse av de foreliggende opsjoner om beskatning av sektoren.
Det ble understreket i rapporten at både en eventuell transaksjonsskatt (FTT) eller en aktivitetsskatt (FAT) - som er hovedopsjonene - måtte være en nøytral beskatningsform og ikke innebære noen overbeskatning av sektoren. At det videre arbeidet måtte klargjøre om hensikten med skatten skulle være proveny eller om det skulle være å sikre at denne sektoren skulle bidra med tilbakebetaling etter de offentlige overføringene etter finanskrisen, eller å motvirke at det ble tatt for stor risiko i denne sektoren.
Rapporten pekte også på at det måtte vurderes om slike skatter i for stor kunne medføre at pengene ble overført til finanssentre utenfor EU.
Bankavgifter
Rådet ble også informert om rapporten fra Econ-komiteen i Parlamentet med en faktisk oversikt over hvilke bankavgifter (”banklevies”) som var innført i medlemslandene. 10 land har allerede innført en slik bankavgift og fire medlemsland er i prosess med å innføre. Rapporten viser til at de systemene som er innført som regel er innført på en slik måte at det ikke stenger for en harmonisert EU-ordning på dette området.
Referat fra møtet i Ecofin-rådet kan lastes ned her.