Norge vert for europeisk ”landsbymøte”

12.06.2007 // EUs forskningskommissær Janez Potocnik var æresgjest da EU-delegasjonen i dag var vert for et alleuropeisk landsbymøte. Over 100 deltakere var til stede i delegasjonens konferansesal i Brussel, i tillegg var NTNU i Trondheim og 7 andre forskningsmiljø med via webcast.


Det var nyhetstjenesten Science|Business som stod bak arrangementet som administrerende direktør Richard Hudson kalte ”et paneuropeisk landsbymøte for å diskutere grønnboken om forskning.”

Norge er en del av den europeiske forskningslandsbyen
- Temaet for arrangementet er høyst relevant for Norge selv om vi ikke er med i EU. Neste uke blir vi formelt med i det 7. rammeprogrammet for forskning, og dette vil også være tema for samtaler mellom kunnskapsminister Djupedal og kommissær Potocnik på Svalbard neste måned. Det sa minister ved EU-delegasjonen, Helge Skaara, da han åpnet møtet.

Forskningskommissæren understreket da også det nære forholdet mellom EU og Norge, og han sa at delegasjonens sentrale plassering rett over gaten fra Kommisjonen og Rådets hovedkvarter illustrerer avstanden mellom Norge og EU.

Kommissær Potocnik (t.v) tilbragte over halvannen time i dialog med representanter fra forskningsmiljø rundt om i Europa. Foto: Frode Dal Fjeldavli / EU-delegasjonen.

Intet stjernelag
Potocnik var opptatt av at vi lever i en tid hvor den teknologiske utviklingen går fortere og fortere, samtidig som vi lever stadig lengre. Dette betyr at vi må være forberedt på å jobbe lengre og lære fortere. I sin innledning la den slovenske kommissæren også vekt på at det som for tiden er den dominerende saken i politikk, media og offentlig debatt – klimaendringer - også er et område hvor forskning spiller en sentral rolle i å skape en bærekraftig framtid.

Til slutt i sin innledning tok Potocnik til orde for økt europeisk samarbeid. – Nasjonale interesser er vanligvis ensbetydende med å bevare status quo, sa Potocnik. Han mener at Europa er nødt til å jobbe sammen for å få gjennomført reformer som er mer nødvendige enn noen gang. Han viste til at EU gjerne omtales som et lag av stjerner, men intet stjernelag.

Direkteoverføring fra NTNU
Etter kommissærens korte innledning var det duket for en runde med spørsmål og kommentarer. Det uvanlige ved denne spørsmålsrunden var at flertallet av de som tok ordet ikke var tilstede i salen. Gjennom en webcast var deltakere med fra Trondheim, Aachen, London, Praha, Zurich, Göteborg og Kaunas. Kommissæren understreket at hensikten med grønnboken var at Kommisjonen ville ha innspill og synspunkter, og ikke å gi svar på alle spørsmål.

Fra NTNU i Trondheim var det rektor Torbjørn Digernes som fikk anledning til snakke med forskningskommissæren. Digernes berømmet satsingen på de såkalte Joint Technology Initiatives (JTI) og den styrkede koblingen mellom næringsliv, innovasjon og forskning som dette medfører. NTNU-rektoren pekte på at NTNU i seg selv er et eksempel på dette, og han utnyttet sjansen til å dra fram samarbeidet med SINTEF-miljøet i Trondheim.

Samtidig viste Digernes til at Norge, i likhet med mange andre land i Europa, er et lite land med få forskningsinstitusjoner. Han spurte på den bakgrunn Potocnik om hvordan Kommisjonen vil forhindre at nye initiativer som JTI og Det europeiske teknologiinstituttet (EIT) blir dominert av store selskaper og ledende forskningsmiljøer fra sentraleuropa. Samtidig bad han om forsikringer om at de nye initiativene blir åpne for assosierte land som Norge.

Potocnik svarte at JTI er offentlig-private samarbeid basert på en strategisk forskningsagenda som skal være nedenfra og opp. Dermed kan ikke Kommisjonen sentralstyre disse, men kan gi klare signaler hvis de føler at disse ikke er åpne nok.

"Den 5. frihet: Forskning i Europa" var tittelen Science|Europe hadde gitt arrangementet hos delegasjonen. Foto: Frode Dal Fjeldavli / EU-delegasjonen.

Med hensyn til Det europeiske teknologiinstituttet kunne ikke kommissæren gi et svar, ettersom dette er et konsept som fortsatt er under utarbeiding. Potocnik brukte likevel anledningen til å snakke varmt om EIT. – Man har et slikt konsept i ulike former i USA, i India. Jeg tror Europa er tjent med noe lignende, sa han.

Vær aktiv!
Kommissæren avsluttet det hele med å oppfordre forskningsmiljøene i Europa til å være aktive hele veien, ikke bare i søknadsprosessen. Vær også aktive under forberedelsen av programmet når føringene legges, var Potocniks oppfordring.


Kilde: Frode Dal Fjeldavli   |   Del på nettet   |   print