Marit Risberg Ellekjær leder ett av de siste skuddene på stammen av norske kontor i Brussel. Som leder for Forskningsrådets kontor representerer hun et norsk miljø som har vært særdeles vellykket i sin deltakelse på europeisk plan.
23.10.2006 ::
Norge i Champions League
- Norge er i Champions League når det gjelder forskning, sier Marit Risberg Ellekjær. De norske forskningsmiljøene kan vise til imponerende resultater med hensyn til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning – det største programmet EU har. – Norge er med på 10 prosent av forskningen under rammeprogrammet, og Norge har fått 2 milliarder kroner i EU-midler til forskning. Prosjektene vi deltar i har til sammen en verdi på minst 20 milliarder kroner, forteller hun.
Det er ikke bare i kroner og øre at Norges deltakelse i EUs forskningssamarbeid er omfattende. Om lag 4000 norske forskere deltar aktivt i EUs forskningsprogram gjennom ca. 800 ulike forskningsprosjekter. Prosjektene norske forskere deltar i holder gjennomgående høy kvalitet, og prosjekter med norsk deltakelse blir oftere godkjent enn gjennomsnittet for søknader generelt.
Ny i Brussel
Forskningsrådet åpnet kontor i Brussel i august fjor og er ett av de siste norske kontorene som er etablert i EU-hovedstaden. Marit Risberg Ellekjær er derfor heldig som deler kontor med kolleger fra Sverige og Sveits. De har vært etablert i Brussel i mer enn 10 år, og har dermed lang erfaring som de kan dele med sin nye norske kollega. Risberg Ellekjær er alene fra Forskningsrådet i Brussel, men i høst er hun også samlokalisert med en representant for Innovasjon Norge som jobber spesielt med EUs nye program for konkurranseevne og innovasjon (CIP).
Brussel-kontoret er samtidig en integrert del av Forskningsrådets EU-kontor i Norge, og til sammen er det mellom 25 og 30 personer i Forskningsrådet som jobber med europaspørsmål på fulltid eller deltid. Risberg Ellekjær har dessuten regelmessige møter med forskningsråden ved EU-delegasjonen, Tore Grønningsæter. – Det er nyttig å samarbeide med Tore, for et team bør jo helst bestå av minst to personer, sier hun med et smil.
Forskningsprogrammet viktigst
I løpet av det året som kontoret har eksistert har det vært mye utadrettet virksomhet. I likhet med andre norske kontor er det mange besøksgrupper som ønsker presentasjoner, og i tillegg legger kontoret opp program for forskningsmiljøer som kommer til Brussel. Kontoret arrangerer også regelmessige lunsjseminar for å sette fokus på norsk kompetanse og erfaringer. For å spre informasjon om norske erfaringer med skatteinsentiver for forskning, har de for eksempel hatt et seminar om ordningen Skattefunn, som gir bedrifter skattefradrag for visse prosjekter innen forskning og utvikling.
Kontorets hovedfokus er imidlertid EUs forskingsprogram. Det såkalte 6. rammeprogram for forskning blir fra nyttår avløst av det 7. rammeprogram. Dette er det største av EUs programmer og Norge deltar fullt ut på alle deler. Forskningsrådet har tatt initiativet til en rekke møter i Norge og i Brussel for å involvere norske miljø i utviklingen av 7. rammeprogram. – Vi vil at EU skal komme på den strategiske agendaen i ulike forskningsmiljø, sier Risberg Ellekjær. Hun legger til at det kan være ganske ressurskrevende å involvere seg i forskningsprogrammet, og at det derfor er positivt at norske forskningsmiljø ofte forsøker å involvere små- og mellomstore bedrifter fra nærmiljøet i sine prosjekter.
Men selv om det krever en del innsats for å gjøre seg kjent med og bli involvert i programmet, kan det absolutt betale seg. - Fra 2006 til 2013 økes budsjettet til forskningsprogrammet med 75 prosent, understreker hun.
Frode Dal Fjeldavli