Etter mange års tautrekking ble EUs arbeids-og sosialministre natt til 10. juni enige om et revidert arbeidstidsdirektiv og et nytt direktiv for vikarbyråansatte. Et flertall av landene, inkludert de tre største, støtter en pakkeløsning der den såkalte opt-out fra arbeidstidsdirektivet kan bestå under visse forutsetninger og der vikarer gis samme lønns-og arbeidsvilkår som fast ansatte fra første dag, med mindre partene på nasjonalt nivå avtaler en unntaksperiode og evt. andre unntak.
13.06.2008 ::
EPSCO-RÅDET 9.-10. JUNI: POLITISK ENIGHET OM REVISJON AV ARBEIDSTIDSDIREKTIVET OG OM NYTT DIREKTIV FOR VIKARBYRÅANSATTE
Oppsummering:
Sakene ble avgjort med kvalifsiert flertall, og i avstemmingen var det Spania, Belgia, Portugal, Malta, Kypros, Hellas og Ungarn som enten stemte i mot eller unnlot å stemme for pakkeløsningen. Men disse landene hadde ikke nok stemmer til å blokkere resultatet. Det var særlig avtalen mellom partene i arbeidslivet i Storbritannia tidligere i år - der vikarbyråansatte nå skal få likebehandling etter tre måneder - som banet vei for direktivet på europeisk nivå. Storbritannia og Frankrike har vært de mest sentrale aktørene i denne pakkeløsningen, og de to historiske "motstanderne" i europeiske arbeidslivsspørsmål har begge endret noen av sine tidligere så fastlåste posisjoner: Frankrike godtok at Storbritannia, og andre land, kan ha lengre enn 48 timers gjenomsnittlig arbeidsuke, men britene må bedre beskytte og betale vikarer; om enn ikke før etter tre måneder. Selv om det ble politisk enighet - vikarbyrådirektivet ble første gang lansert i 1982(!) og det reviderte arbeidstidsdirektivet ble presentert i 2004 - skal begge direktiver nå behandles i Europaparlamentet. For tre år siden stemte EP med stort flertall for at opt-out'en fra arbeidstidsdirektivet skulle fases ut i 2012 - og det er de samme parlamenterikerne som sitter der ennå. Arbeidstidsdirektivets skjebne er dermed fortsatt uviss, mens det synes å være bred politisk enighet om det nye vikarbyrådirektivet. Rådet vil sikkert selge inn de to direktivene som en pakke dvs. at de må behandles samlet av EP, men dette kan EP avvise. Begge direktiver er EØS-relevante.
Revidert arbeidstidsdirektiv - hovedpoenger:
- "On-call" tid/vakttid/rådighet deles i to: aktiv og inaktiv (hvilende) vakt. Bare aktiv on-call tid skal telles som arbeidstid.
- Inaktiv on-call tid skal ikke telle som hviletid, men kan beregnes som arbeidstid hvis nasjonal lovgivning tillater det eller partene enes om det.
- maksimal arbeidsuke er fortsatt 48 timer med mindre den enkelte arbeidstaker velger en opt-out dvs. akspeterer å jobbe lengre
- nytt tak på 60 timer for de som velger å jobbe lengre uke, med mindre arbeidslivets parter blir enige om noe annet
- nytt tak på 65 timer for de som velger å jobbe lengre uke hvis den inaktive vakttiden telles som arbeidstid
- taket skal beskytte arbeidstakere for alle som har vært ansatt mer enn 10 uker; her var det politisk strid (forslagene har variert fra 4 uker til 4 måneder), altså vaigheten på korttidskontrakter som er unntatt de begrensninger som ellers gjelder mht. bruk av opt-out skal være 10 uker
-unntaket fra 48-timersregelen bare under visse betingelser for å unngå misbruk: ingen skriftlig avtale om unntak den første måneden, ingen konsekvenser for arbeidstaker som ikke velger å inngå en unntaksavtale eller som velger å si opp avtalen. Muligheten for å si opp inngått opt-out avtale med øyeblikkelig virkning gjelder de første 6 mnd. av ansettelsen, eller i prøveperioden +3 mnd. Etter dette kan arbeidsgiver kreve varlslingstid på max. 2 mnd.
Bakgrunn for revisjon av arbeidstidsdirektivet er som kjent to dommer fra 2000 og 2003 som definerte arbeidstid slik at inaktiv vakttid skulle inngå som arbeidstid og dermed telles inn under 48-timersregelen. Nesten ingen EU-land følger denne regelen, og da særlig innenfor helsesektoren. Ved å følge EF-domstolens avgjørelser ville landene måtte rekruttere langt mer helsepersonell - som de ikke finner og som de heller ikke har råd til over offentlige budsjetter - har vært gjennomgangstonen. Nå gis det altså muligheter for landene på lovlig vis å fortsette den allerede eksisterende praksis i de fleste land. Og Kommisjonen slipper å gå til juridiske skritt mot nesten samtlige medlemsland. Men EP skal si sitt, og den Europeiske Fagforeningen (ETUC) vil også være en sentral aktør i direktivets videre skjebne.
Nytt vikarbyrådirektiv - hovedpoenger:
- Likebehandling av vikarer fra dag 1 mht. lønn, svangerskapspermisjon og ferie; altså samme vilkår som fast ansatte
- Men mulig unntak fra likebehandlingsregelen gjennom kollektivavtaler eller andre avtaler inngått av partene i arbeidslivet
- Vikarbyråansatte skal informeres om mulighetene for fast ansettelse i den bedriften/arbeidsplassen de midlertidig jobber i
- Samme rett til fellesgoder, som bruk av kantine, opplæring, transport og barnepass
- Landene forpliktes til å forbedre mulighetene for opplæring og barnehage/barnepass i perioden mellom to vikaroppdrag
- Landene pålegges å utføre straffetiltak mot bedrifter og vikarbyråer som ikke følger reglene
Direktivet skal være implementert på nasjonalt plan innen 3 år (og ikke 2 som opprinnelig foreslått). I EU jobber 8 mill arbeidstakere som vikarer under høyst ulike forhold, i UK inntil nylig fikk de samme lønn etter 6 mnd. I Nederland får vikarer samme lønn først etter 12 mnd. Det opprinnelige forslaget inneholdt en karensperiode på 0-6 uker, altså at vikarer skulle likebehandles etter max. 6 uker. Den politiske striden har stått om lengden på denne perioden, også kalt "grace period". Rådet ble til slutt enig om å slå fast at hovedregelen er lik lønn fra dag 1, men overlater til partene i arbeidslivet på nasjonalt nivå å inngå en evt. unntaksperiode, uten å tallfeste en øvre grense. Flere land vegret seg mot en tallfestet grense fordi den kunne legge føringer på partenes handlingsfrihet. Andre unntak som ferie, permisjoner o.l. kan også avtales mellom partene nasjonalt.
T.o. - vikarbyrådirektivet omtales også som bemanningsbyrådirektivet - som kanskje er mer tidsriktig (svenskene bruker det også).
Rådskonklusjoner:
Rådet vedtok flere sett rådskonklusjoner, som alle ble vedtatt enstemming uten den store debatten. Dette gjaldt rådskonklusjoner ang. mer administrativt samarbeid ang. utsendte arbeidstakere, om ungdom i arbeidsmarkedet og om kjønnssterotyper i samfunnet. Se lenke.
Direktivforslaget om tilleggspensjoner sto opprinnelig på dagsordenen, men ble tatt av da det ble klart at man ikke ville oppnå enighet. Direktivet kan bare vedtas ved at alle 27 land er enige, og Tyskland og Nederland har fortsatt problemer med forslaget (pga. motstand mot en opptjeningsperiode på 5 år).
Kommentar:
Det var helt klart en "nå eller aldri" stemning på rådsmøtet - ministrene har sittet på møte eller møte uten å bli enig om et kompromiss, og alle mulige og umulige løsninger har vært lansert for å få løst flokene rundt arbeidstidsdirektivet. Gjennombruddet kom altså via den britiske avtalen om vikarbyråansatte som ble brukt som en brekkstang for å få landet arbeidstidsdirektivet - samt nye toner fra Frankrike. Sarkozys budskap om "å jobbe mer for å tjene mer" har helt klart endret franskmennenes historiske aversjon mot "det britiske unntaket" ang. arbeidstid. Mange land så kanskje ikke helt behov for et vikarbyrådirektiv - de fleste land har allerede lik lønn for vikarer fra dag 1, men det ble sett på som et nyttig virkemiddel for å få løst det mest presserende problemet for de fleste regjerninger - arbeidstid og bemanning in helse-og omsorgssektoren. Derfor har det også vært mindre politisk fokus på vikarbyrådirektivet denne gangen.
Reaksjonene på den politiske enigheten er naturlig nok varierende; man har tross alt diskutert disse sakene i årevis. Fem land (Spania, Kypros, Belgia, Hellas og Ungarn) som ble nedstemt i Rådet vil nok fortsatt understreke sin uenighet i kompromisset. ETUC hilser vikarbyrådirektivet velkommen, mens de mener at arbeidstidsdirektivet er uakseptabelt. Mange arbeidsgiverorganisasjoner er skeptiske til vikarbyrådirektivet. I det hele tatt: mye overlates til partene i arbeidslivet på nasjonalt plan; og det kan være duket for harde forhandlinger i mange land. Men det slovenske formannskapet puster ihvertfall lettet ut - og innkasserer en noe uventet fjær i hatten.
Veien videre:
Direktivene skal nå behandles i Europaparlamentet, sannsynligvis med start i september. EP forventes å votere over forslagene i desember. Hvis EP inntar en annen posisjon enn Rådet, er saken tilbake på ministerenes bord med høyst usikkert utfall. Dersom Parlamentetet og Rådet ikke blir enig på tredje forsøk, faller direktivforslagene. Det er fortsatt usikkert om EP vil behandle de to direktivene som en pakkeløsning, eller om de ønsker å behandle dem separat. Da kan man komme i den situasjonen at det blir et vikarbyrådirektiv, men ingen revisjon av arbeidstidsdirektivet. Det er ikke dette ministrene forespeilte seg en sen nattetime i Luxembourg. Sagaen er mao. ennå ikke over.
Gustav Solvang