Store inntektsforskjeller, fattigdom, borgerkrig, sult- og naturkatastrofer er årsaker til at mange mennesker fra Afrika og andre deler av verden ønsker å skape seg et nytt liv i Europa. Migrasjonsstrømmene er blitt en hovedutfordring for Europa, og Norge deltar aktivt i EUs arbeid på området blant annet som medlem av Schengen-samarbeidet.
Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Samspillet mellom migrasjon og utvikling er et hovedanliggende. Samarbeid mellom migrasjonens opprinnelsesland, transittland og destinasjonsland danner utgangspunkt for EUs ambisjoner om å få bedre kontroll med migrasjonsstrømmene. Innenfor dette brede utgangspunktet er det en rekke viktige elementer som inngår i migrasjonspolitikken. God grensekontroll er nødvendig for å vite hvem som kommer inn i Europa og på hvilket grunnlag de kommer inn. God dokumentsikkerhet er nødvendig for å kjenne identiteten til dem som kommer. Felles visumpolitikk er utviklet for å få felles spilleregler for beslutninger om hvem gis adgang til å besøke Europa. Grensekontroll, dokumentsikkerhet, visumregler og de tilhørende databasene som er nødvendige for dette er sentrale elementer i Schengen-samarbeidet.
Europa ønsker å kontrollere innvandringsstrømmene, men det er mange som ønsker å unndra seg kontrollen for å komme inn i Europa. Organiserte kriminelle tjener mye penger på å oppmuntre og hjelpe mennesker til å søke seg til Europa gjennom illegale veier. Mange mennesker risikerer livet i forsøket på å komme til Europa. Kampen mot organisert menneskesmugling og menneskehandel er høyt prioritert, sammen med vurderinger av hvordan dette kan gjøres i samspill med legal innvandring (lettelser i visumplikt, adgang til ulike typer arbeidsinnvandring). De som kommer inn i Europa illegalt kan returneres til sine hjemland. EU forhandler fram såkalte tilbaketakelsesavtaler med viktige opprinnelsesland og transittland. Slike avtaler inngås av og til med motytelser i form av lettelser i visumplikt eller i form av bistand til det aktuelle landet.
Mange mennesker flykter fra personforfølgelse, krig eller humanitære katastrofer. Asylpolitikken i EU er utviklet for å skape et felles grunnlag for behandling av de menneskene som søker asyl i Europa. Når en person gis asyl, vil vedkommende ikke bli returnert til sitt hjemland før forholdene der vurderes å være forsvarlige nok for det.
En viktig betingelse for at EUs innvandringspolitikk skal kunne lykkes, et at de enkelte landenes integreringspolitikk lykkes. Dette er et høyt prioritert tema i EU-landene.
Norges deltakelse
EUs migrasjonspolitikk berører Norge direkte. Det som skjer i EU har direkte virkning for migrasjonsstrømmene til Norge. Norske myndigheter er derfor opptatt av å følge godt med på det som skjer og delta i alle de samarbeidsprosessene hvor det er viktig at vi er med. I Schengen-samarbeidet deltar vi fullt ut som medlem – også i de interne beslutningsprosessene. I de delene av migrasjonspolitikken som ikke omfattes av Schengen-samarbeidet, samarbeider vi med EU fra sak til sak – avhengig av sakens viktighet for oss og for EU.
Migrasjonsråd Fred-Olav Sørensen ved EU-delegasjonen følger utviklingen av EUs migrasjonspolitikk. I forbindelse med Schengen-samarbeidet deltar migrasjonsråden sammen med representanter for berørte departementer i Rådets arbeidsgrupper om strategi (SCIFA), retur, visum og informasjonsutveksling (CIREFI). Når migrasjonssaker diskuteres i COREPER, som er ambassadørenes forum, eller i Rådet, deltar migrasjonsråden sammen med ambassadøren eller statsråd/statssekretær. Migrasjonsråden deltar også i Kommisjonens arbeidsgrupper under Dublin 2 - Eurodac og Eurasil.
Kontakt migrasjonsråd ved EU-delegasjonen Fred-Olav Sørensen: fos@mfa.no
(Oppdatert august 2006)