Europaparlamentet arrangerte denne uken en høring om energipakken som Kommisjonen la fram 10. januar. Her er energiråd Marit Engebretsens rapport om høringen.
07.03.2007 :: Europaparlamentets Energikomite (Committee on Industri, Research and Energy) gjennomførte 27. februar en offentlig høring om Kommisjonens energipakke av 10. januar 2007.
Innlederne representerte elektrisitetsprodusenter, netteiere, regulatorer, interesseorganisasjoner for fornybar energi og energieffektivisering, samt en uavhengig konsulent. Olje- og gassindustrien var ikke representert.
Energikommisær Piebalgs innledet med å vise til at energi- og klimapakken hadde vært behandlet i fire råd (energi, miljø, finans og utenriks). Det er bred støtte til pakken. Det er støtte for å redusere klimautslippene med 20 % innen 2020, støtte til energieffektivisering herunder 20 % energisparing innen 2020, en 20 % andel fornybar energi i energimiksen innen 2020, men kun som et indikativt mål.
Ifølge Piebalgs er det ikke behov for mål for andelen fornybar energi i energimiksen etter 2020, fordi da vil de ulike kildene fornybar energi være kommersielle og vil kunne konkurrere på linje med andre energikilder. Det er støtte for å få et velfungerende indre energimarked på plass, men det er ikke en klar støtte til et eiermessig skille mellom produsent og nett. Når det kjelder kjernekraft er meningene delte, men Kommisjonen har foreslått å nedsette en høynivå gruppe som skal se på sikkerheten knyttet til kjernekraft. Men som Piebalgs påpekte: det er ingen CO2-utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon der kjernekraft er kilden.
I den eksterne energipolitikken må EU snakke med en stemme. På dette området må EU gjøre mer, ifølge Piebalgs. EU må styrke sin forsynings sikkerheten for olje- og gass. Subsidaritetsprinsippet bør drøftes. Mange av EUs nyere medlemmer har kun en leverandør av energi.
Innlederne støttet Europakommisjonens mål om å redusere klimagass utslippene med 20 %, men samtidig ble det fremhevet at EU trenger å få med seg andre store utslippere i internasjonale avtaler. Ingen land ble eksplisitt nevnt. Kvotesystemet må justeres. EU hadde gitt ut for mange kvoter gratis. Dette har vært en gullgruve for elektrisitetsprodusenter, mente konsulenten. Han mente kvotene bør auksjoneres bort.
Flere sektorer bør omfattes av systemet mente flere. Industrien ga uttrykk for at den ønsket seg færre mål generelt. Det ble gitt uttrykk for at bindene mål for fornybar energi ville til ulempe for industrien i Europa. Her ble det etterlyst konsekvensanalyser fra Kommisjonen. Det var støtte til å få et velfungerende energimarked på plass, men det ble påpekt at dette kunne bety forskjellige løsninger for de ulike delmarkeder. Vattenfall var spesielt opptatt av regionale energimarkeder og ga uttrykk for at selskapet ønsker regionale systemoperatører. Regulatoren for gass- og elektrisitetsnett i Tyskland ønsket seg europeiske standarder for nett i Europa. Harmonisering av standarder for nasjonale regulatorer ble etterlyst. Videre ønsket Østerrikes største el-podusent at Europa får et enhetlig system for støtte til fornybar energi.
Ellers ble det fremhevet at potensialet for energieffektivisering er mye større enn 20 % som er Kommisjonens mål. Potensialet er 50 % mente interesseorganisasjonen for energieffektivisering i bygninger. Organisasjonen etterlyste bindene delmål og mente Kommisjonen burde konsentrere seg om energisparing i bygninger. Det var kun Vattenfall som omtalte Carbon Capture and Storage(CCS). Vattenfall ga uttrykk for at CCS må gis spesiell oppmerksomhet. Det vil kunne gjøre kull til en bærekraftig energikilde og etterlyste lovgivning på dette området. Vattenfall støtter Kommisjonens forslag om demonstrasjonsprosjekter.
Det var ikke mye spørsmål fra parlamentarikerne. Igjen var det representantene Elund Morgan, Sosialist Gruppen(UK) og Claude Thurmes, De Grønne(Luxemburg) som var aktive og stilte gode spørsmål. Elund Morgan ville ha Vattenfall til å gi en sammenligning av det nordiske og tyske elektrisitetsmarkedet mht. hvordan de fungerer. Vattenfall ga ingen respons på spørsmålet bortsett fra å vise til at markedene har forskjellig historie, Hun etterlyste også industriens forslag til hvilken form for unbundeling de foretrakk. Østerrikes største el-produsent ga uttrykk for at de er for et eiermessig skille mellom produsent og nett. Den tyske regulatoren mente at skille mellom produsent og nettverk i seg selv ikke ville skape konkurranse i markedet.
Claude Thurmes ville vite hva som er Piebalgs reaksjon på at Kommisjonen ikke får støtte til bindene mål for fornybar energi samt hva som ville skje etter en eventuell støtte til skille mellom produsent og nett. Turmes ga uttrykk for at det er for stor konsentrasjon av makt hos enkelt aktører i markedet. Han viste til EdF og EON som han hevdet har en markedsandel på henholdsvis 80 % i Frankrike og 70 % i Tyskland. Piebalgs ga uttrykk for at bindene mål for fornybar energi er nødvendig for å nå målet på 20 %. Den tyske konsulenten viste til at fire selskaper har 80 % av elektrisitets markedet i Tyskland. Han påpekte at det var bedre med et statseiet monopol enn et privateiet monopol.
Piebalgs responderte ikke på spørsmålet om markedsmakt. Claude Thurmes etterlyste også Piebalgs reaksjoner på hva som var nødvendig for å få til CCS prosjektene. Dette spørsmålet ble heller ikke besvart. Claude Thurmes ønsket også å få en forklaring på ”blackouts” som skjedde 4. november, 2006. Det kom heller ingen respons på dette spørsmålet. Energikommisær Piebalgs hadde imidlertid forlatt høringen da Claude Thurmes stilte sine siste spørsmål.
Marit Engebretsen