Den europeiske revisjonsretten (ECA) ber om en skjerping av EUs fiskeritilsynsregime. Norge brukes som et eksempel til etterfølgelse.
05.03.2008 :: For å bedre forvaltningsregimet, og å gjenoppbygge og styrke fiskesbestander, vedtok EU i desember 2002 en omfattende reform av den felles fiskeripolitikken (CFP). Dette innebar blant annet at kontrollsamarbeidet mellom medlemslandene ble styrket, samt at det ble innført nye tiltak for å redusere kapasiteten i fiskeflåten. Den neste store reformen av CFP skal være klar i 2012. Reformen fra 2002 har ikke gitt de ønskede resultatene, og flere rapporter om CFP i EU (både interne og eksterne) peker på store svakheter i CFP. Revisjonsretten i EU (ECA) la frem en svært kritisk rapport om CFP 5. desember 2007.
Manglende troverdighet
I sin rapport så ECA på følgende elementer i CFP: Hvorvidt systemet med TAC (totalkvoter) for å begrense fangstene fungerer, om det eksisterer fullstendige og troverdige fangstdata og om man har på plass effektive inspeksjons og håndhevelsesrutiner som er nødvendig for å lykkes med CFP. Rapporten ble skrevet på basis av tester i Kommisjonen og i seks medlemsland (Danmark, Spania, Nederland, Italia, Frankrike og Storbritannia). I rapporten til ECA vil en her trekke frem følgende konklusjoner:
• Fangstdata er hverken fullstendige eller troverdige. Det virkelige fangstuttaket er dermed ukjent.
• Inspeksjonssystemene gir ingen forsikring om at overtredelser av regelverket blir avverget eller oppdaget.
• Oppfølgingen av rapporterte overtredelser er mangelfull og fører ofte ikke til straff. Når straff iverksettes har straffene begrenset avskrekkende effekt.
• Overkapasiteten i fiskeflåten hindrer lønnsomhet i næringen og gir et incitament til å bryte regelverket. Dette fører igjen til at fangstdata blir upålitelige.
Feilslåtte forsøk
ECA peker på at tidligere kapasitetsreduserende programmer har feilet, og at dagens system med å redusere fiskeinnsatsen ("effort-reguleringer") vil ha liten effekt for å få bukt med overkapasiteten i flåten. Hvis dagens situasjon fortsetter, vil dette føre til alvorlige konsekvenser ikke bare for naturressursene, men også for hele fiskeindustrien og tilknyttede næringer. ECA foreslår derfor følgende tiltak for å avhjelpe situasjonen:
• Medlemslandene må bedre kvaliteten på fangstdata, og sjekke at alle rutiner for registrering av data følges.
• Kommisjonen må introdusere elektronisk rapportering av fangstdata så raskt og vidt som mulig. Kommisjonen må også styrke kontrollen av fangstdata og analysere fangstdata som de mottar.
• Medlemslandene bør utvikle analyseverktøy for sin inspeksjonsaktivitet.
• Medlemslandene må innføre avskrekkende sanksjoner for overtredelser av regelverket.
• Fellesskapets lovgivere bør i form av reguleringer spesifisere de ulike elementene som er nødvendig for et effektivt kontroll- og håndhevelsessystem.
• Fellesskapets lovgivere bør styrke Kommisjonens mulighet til å presse medlemsland som ikke følger opp fellesskapets regelverk.
• Kommisjonen og medlemslandene bør innføre virkningsfulle tiltak for å redusere den strukturelle overkapasiteten i fiskerinæringen.
Ser til Norge
ECA viser i rapporten til Norge som et land med systemer som kan tjene som eksempler for etterfølgelse. Dette gjelder spesielt vårt system med sluttsedler og førstehåndsomsetning for fisk gjennom salgslagene. Det norske regelverket knyttet til utkastforbud av fisk blir også positivt omtalt i ECA sin rapport.
Kommisjonen kan ikke vente til 2012 med å forbedre kontrollsystemene i CFP, og den har derfor satt i gang en reform av kontrollsystemene i CFP. Denne reformen fikk stor støtte på et uformelt ministerrådsmøte for fiskeriministrene i EU, som fant sted i Brussel 18. februar 2008. 28. februar 2008 lanserte Kommisjonen en offentlig høring om kontrollsystemene basert på blant annet rapporten fra ECA. Høringsprosessen skal lede frem til Kommisjonens forslag om ny kontrollregulering i oktober 2008. Forhåpentligvis vil denne kunne bli vedtatt i løpet av 2009.
Med hensyn til datainnsamling fra fiskeriene vedtok Ministerrådet i februar 2008 en ny regulering. Dette er et ledd i arbeidet for å bedre kvaliteten på data fra fiskerisektoren. Reguleringen omfatter innsamling og forvaltning av biologiske, tekniske, miljørelaterte og sosio-økonomiske data i fiskerisektoren. Dataene skal samles inn for å kunne foreta vitenskapelige analyser innenfor EUs felles fiskeripolitikk (CFP). Reguleringen omfatter datainnsamling fra kommersielt fiske, fritidsfiske og fra havbrukssektoren.
Utvikling og endring av CFP skjer også på andre områder, og Kommisjonen, med støtte fra Rådet og Europaparlamentet, arbeider nå for å redusere/fjerne utkast av fisk og uønsket bifangst. Planen til EU er å innføre utkastforbudet gradvis. Utkastforbudet vil bli ledsaget av andre tekniske tiltak, som for eksempel stenging av felt med småfisk og nye krav til utforming av redskaper. Hvis dette blir gjennomført vil EUs politikk på dette området være ganske lik den norske på dette området. De første utkastforbudene vil kanskje kunne tre i kraft 1. januar 2009. Sannsynligvis vil utkastforbudet i første omgang omfatte fiske etter nordsjøsild og makrell. Generaldirektoratet for fisk har ved flere anledninger vært på studieturer til Norge for å lære om det norske systemet. Kommisjonen vil studere "beste praksis" i land med utkastforbud (i første rekke Norge, Island og Canada) i sitt arbeid med å innføre tilsvarende reguleringer i EUs fiskerier.
Les ECAs rapport om CFP
Paul Oma