Vinnerne av tidenes første Kavlipriser ble onsdag presentert innen kategoriene astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap. Forskningsråd Tore Grønningsæter rapporterer fra et møte med European Southern Observatory, og han mener Kavliprisen vil bidra til økt oppmerksomhet rundt astronomi og astrofysikk.
29.05.2008 :: 
Forskningsråden hadde nylig en samtale med ESOs rådgiver for internasjonale relasjoner, Claus Madsen, i forbindelse med et møte ESO hadde med ESFRI-sekretariatet i Brussel. ESOs planlagte 42 meter-teleskop, European Extremely Large Telescope (E-ELT), er et av de 35 infrastrukturprosjektene på ESFRIs veikart fra 2006.
I samtalen ble blant annet følgende berørt
• ESO driver verden største og mest avanserte observatorium og utvikler meget avansert teknologi og programvare sammen med industrien i medlemslandene
• ESO har et nært samarbeid med European Space Agency (ESA) på forskning, teknologi og pedagogiske prosjekter
• Gjennom samarbeidsorganisasjonen for de store europeiske forskningsorganisasjoner, EIROforum, tar ESO aktivt del i diskusjonene omkring ERA og Lisboastrategien
• Østerrike besluttet for to uker siden å melde seg inn i ESO som det 13. medlemsland. Forhandlinger pågår med andre land.
• Norge har ingen faste vitenskapelige stillinger i bakkebasert stellar astronomi
• En gruppe yngre norske forskere med arbeidserfaring fra ESO tok i 2006 initiativ for for norsk medlemskap i organisjonen
• Norge vil fra 2008 utdele en prestisjefylt pris i astrofysikk (Kavliprisen) og stå som arrangør av et faglig symposium knyttet til prisutdelingen
• Unesco har utpekt 2009 som et internasjonalt år for astronomi
Om ESO
European Organisation for Astronomical Research in the Southern Hemisphere (ESO - www.eso.org og http://en.wikipedia.org/wiki/European_Southern_Observatory) ble etablert i 1962 for å tilby europeiske astronomer førsteklasses teleskoper og adgang til observasjoner av den sydlige stjernehimmel, inkluderte vår egen galakses sentrum. Organisasjonen har i dag 13 medlemsland fra Vest-Europa, teller omkring 600 ansatte, og har et årsbudsjett på omkring 250 millioner euro (2 mrd kroner).
Bakkebasert astronomi
Globalt er det i dag fire store bakkebaserte astronomiske sentra i verden: to på den sydlige halvkule (ESO og et amerikansk-eid observatorium, begge i Chile) og to på den nordlige halvkule (europeiske teleskoper på La Palma, Kanariøyene, inkludert det 2.5-meter store Nordisk Optisk Teleskop fra 1983, og amerikanske og fransk-kanadiske instrumenter på Mauna Kea, Hawaii.). Av disse har ESO-observatoriet de klart største og mest avanserte instrumentene. ESO har også de mest ambisiøse planer for fremtiden.
ESOs instrumenter er plassert på tre steder i Andesfjellene i Chile: La Silla (2400 m), Paranal (2600 m) og Llano de Chajnantor (5000 m). For tiden foregår en studie av potensielle steder for plasseringen av E-ELT, også utenfor Sør-Amerika. ESOs hovedkvarter ligger i Garching, utenfor München.
I likhet med ESA og CERN, har ESO gått i bresjen for utvikling av avansert forskningsinfrastruktur. Det 3.5 meter store New Technology Telescope (NTT) på La Silla var verdens første teleskop med datastyrt hovedspeil (adaptiv optikk). Very Large Telescope (VLT) på Paranal representerer et annet og revolusjonerende konsept, ved at lyset fra observatoriets fire 8 meter-teleskop kombineres til et integrert bilde. ESO er også part i det kommende internasjonale radioastronomi-prosjektet ALMA, som i 2012 vil bestå av over 50 stor antenner på fjellplatået Llano de Chajnator.
I motsetning til tradisjonelle observatorier, hvor astronomer reiser til observatoriet og oppholder seg der under den tildelte observasjonstiden, betjener service-personell ved ESO selv teleskopene og leverer data til forskningsprosjektene som har nådd opp i konkurransen om observasjonstid. Kostnadene for miljøene kan dermed holdes på et minimum, samtidig som spesialister med inngående kjennskap til instrumentene kan levere observasjoner av høyeste kvalitet. Organisasjonen også tatt i bruk lignende vedlikeholdsrutiner som for luftfarten, hvor deler skiftes ut etter et visst antall driftstimer, slik at uventede driftsbrudd ikke oppstår.
Teknologi- og programvareutvikling
På samme måte som CERN og ESA, strekker ESO teknologien til det ytterste og er blitt et viktig lokomotiv for avansert teknisk-industriell nyskaping. Detektorer og andre delinstrumenter bygges stort sett av institusjoner i medlemslandene med assistanse fra hovedkvarterets vitenskapelige og tekniske stab. Dette har gitt spennende utfordringer til lokale institutter, hvor ESO finansierer materialkostnader og forskerne gjennom instituttenes teknologileveranser får garantert observasjonstid. Ved siden av utvikling av avansert optikk, elektronikk og mekanikk, ligger store deler av ESOs utviklingsarbeid innen anvendt matematikk og informatikk.
Kompletterer ESAs vitenskapsprogram
På det vitenskapelige området kompletterer ESO på mange områder det obligatoriske vitenskapsprogrammet til European Space Agency (ESA), og de to organisasjonene har derfor et tett samarbeid (se f.eks. http://www.stecf.org/~rfosbury/functional/ECF-AR_06/STC_Apr05_Fosbury.ppt). De to organisasjonene har også et nært samarbeid innen EIROforum (se under).
Pedagogikk og forskerrekruttering
Astronomi har alltid hatt en sterk tiltrekningskraft på barn og unge, og bidrar slik sett til rekruttering til matematikk- og realfagene. I likhet med ESA legger derfor ESO stor vekt på utadrettet virksomhet. De to organisasjonene har f.eks. i felleskap laget den nettbaserte ESA/ESO Astronomy Exercises Series (www.astroex.org). ESO bidrar gjennom EIROforum (se under) til utgivelsen av tidsskriftet Science in School (www.scienceinschool.org).
Nye medlemmer
ESO ble som nevnt grunnlagt i 1962, 8 år etter CERN. De fem initiativtakerne var Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Sverige. Siden fulgte Danmark (1967), Sveits (1981), Italia (1982). En ny utvidelse startet etter at det avanserte VLT-teleskopet ble tatt i bruk: Portugal (2000), Storbritannia (2002), Finland (2004), Spania (2006), Tsjekkia (2007) og sist Østerrike (2008). Ifølge ESOs representant, kan noen de neste medlemslandene bli Irland og Polen, kanskje etterfulgt av Russland og eventuelt Hellas.
Et vedlagt "non-paper" omtaler Østerrikes grunner for å søke medlemskap i ESO. Felles for både Finland, Tsjekka og Østerrike har vært et ønske om å ruste opp sine relativt små, astronomiske miljøer, motvirke "brain drain", trekke nasjonale foretak med i ESOs høyteknologiske utviklingsprosjekter og bruke ESO-medlemskapet som et av flere midler til å øke rekrutteringen til realfagene.
Medlemskontingenten til ESO er i hovedsak BNP-bestemt. I tillegg kommer en innmeldingsavgift, som også kan betales "in kind" i form av instrumentbygging og kan innbetales over en lengre periode (5-10 år). En eventuell norsk kontingent vil ligge på ca. 3.5 millioner euro pr. år (1.7% av ESOs årsbudsjettet på 250 millioner euro), mens innmeldingsavgiften vil ligge på 35 millioner euro. Se ellers under om Norges forhold til ESO.
EIROforum
ESO dannet i 2002 EIROforum ( www.eiroforum.org ) sammen med seks andre store europeiske forskningsorganisasjoner (CERN, ESA, EMBL, ESRF, ILL og EFDA), et institusjonalisert samarbeid mellom organisasjonenes direktører, etter mønster av forskningsrådsdirektørenes EUROHORCS-organisasjon. EIROforum gir innspill til den forskningspolitisk debatten gjennom politikkdokumenter og uttalelser. Blant de siste politikkdomkumentene er "Towards a Europe of Knowledge and Innovation" (2005), som drøfter de store europeiske forsknings-organisasjonenes bidrag til Europas konkurranseevne, og EIROforums uttalelse om Kommisjonens grønnbok om ERA. Eiroforums tidsskrift Science in School er allerede nevnt.
Norge og ESO
OECD Global Science Forum har sammenliknet antall fagastronomer/astrofysikere per million innbyggere i forskjellige land, og i en slik sammenlikning kommer Norge, et av verdens rikeste land, på en absolutt bunn i hele den vestlige verden. Norsk astrofysisk forskning drives i dag stort sett bare ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo (http://www.astro.uio.no). Instituttet har ca. 10 faste vitenskapelige stillinger, som alle hovedsakelig er knyttet til forskning i solfysikk, men også til kosmologi og kosmisk stråling. Ingen av de ansatte i faste stillinger har sin hovedaktivitetet knyttet til bakkebaserte stellare teleskoper, men Norge har som medlem av Nordisk Optisk Teleskop på Kanariøyene (1983) tilgang et teleskop av middels størrelse (2.5 meter). Instituttets utnytter imidlertid til fulle satellittbaserte instrumenter og eier også en andel i et nytt avansert svensk solteleskop på Kanariøyene. Den faste stabens vitenskapelige virksomhet regnes som av meget høy kvalitet, kanskje nettopp på grunn av langsiktig satsing på konsentrerte områder på bakgrunn av de små ressursene man har hatt til disposisjon.
På den annen side har en rekke stipendiater og yngre norske yngre forskere hatt arbeidsopphold ved mange av de største utenlandske observatoriene og er engasjert i stellar forskning med studier av andre planeter, stjerner, galakser, sorte hull, etc. I et opprop i 2006 - A Science Case for Norwegian ESO Membership - tok 12 av disse til orde for norsk medlemskap i ESO. Fire av insituttets postdoktorstipendiater ser ESO-medlemskapet som en viktig del av et fremtidig Senter for observasjonsastronomi, som de nylig har tatt initiativ til.
Rapporten Visjon 2015 - Rom for forskning laget av Forskningsrådet i 2005 samarbeid med Norsk Romsenter, på initiativ av KD og NHD, anbefalte også norsk medlemskap i ESO. Derimot inngår dette ikke i langtidsplan til Institutt for teoretisk astrofysikk. Instituttet har likevel nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere nærmere Norges forhold til bakkebasert stellar astronomi. Gruppens arbeid skal være ferdig senere i år.
Kavliprisen og Det internasjonale astronomiåret 2009
Norge har som kjent tatt på seg å dele ut tre prestisjetunge Kavlipriser fra 2008 innen fagområdene astrofysikk, nevrovitenskap og nanovitenskap. I forbindelse med prisutdelingen skal Norge også arrangere faglige symposier innen de tre fagområdene. Dette vil gi økt oppmerksomhet omkring astronomi og astrofysisk forskning. Ytterligere oppmerksomhet rundt faget vil komme i 2009, som UNESCO og Den internasjonale astronomiske union (IAU) har utpekt som et internasjonalt astronomiår (http://www.astronomy2009.org/ og norske sider. http://www.astronomi2009.no/ ).
Anbefaling
De siste årene har en rekke talentfulle norske stipendiater og forskere hatt arbeids- og forskningsopphold ved noen av verdens største og mest avanserte observatorier. Få av disse vil finne relevante stillinger i Norge, hvor man på grunn av begrensende ressurser har spesialisert seg på andre områder (solfysikk og teoretisk kosmologi). Norge står av samme grunn også utenfor den største internasjonale organsisasjonen for observasjonsastronomi, ESO. Både Forskningsrådet og norske stipendiater har tatt til orde for en opprustning av norsk astronomi, inkludert norsk medlemskap i ESO, i en overbevisning om at dette vil komme hele det norske astronomimiljøet til gode, gi spennede, avanserte utfordringer til norsk industri og bidra til økt rekruttering til til realfagene.
28. mai var Norge i fokus som utdeler av en prestisjefylt 'nobelpris' i astrofysikk, Kavliprisen. Astronomi vil også få stor oppmerksomhet i 2009 gjennom Det internasjonale astronomiåret, som også Norge vil delta i. Disse tiltakene vil antakelig også ha en positiv effekt på rekrutteringen til realfagsstudier generelt.
Tore Grønningsæter