Globalisering og demografiske endringer er en utfordring for mange europeiske land. Lisboa – strategien, vedtatt på EUs toppmøte våren 2000, er EUs strategi for økt sysselsetting og økonomisk vekst. Målet var at EU innen 2010 skulle bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden".
18.08.2006 :: Lisboa-strategien har også som mål at EUs økonomi skal "skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning med respekt for miljøet”. Den er ment som et redskap for å fremme nasjonale strategier for økonomisk vekst. Som styringsmetode bygger den på koordineringsmetoden. Tilnærmingen innebærer fastsettelse av en rekke konkrete målsetninger og såkalt benchmarking, der det er utviklet strukturindikatorer for å kunne sammenligne og vurdere utviklingen i hvert enkelt land.

Fornyet Lisboa-strategi for ”jobb og vekst”
Det europeiske råd møtes årlig for å avgjøre Lisboa-prosessens status, og definere nye mål. Ved evalueringen av Lisboa-strategien høsten 2004, ble det konkludert med at strategien ikke hadde hatt den ønskede effekten. Det ble derfor besluttet å innføre en rekke endringer i Lisboa-strategiens utforming.
På Toppmøtet i 2005 ble strategien for ”jobb og vekst” vedtatt. Den nye strategien fokuserer på en sterkere, mer varig vekst og bedre jobber. Samtidig ble det understreket at det videre arbeidet med Lisboa-strategien fremdeles skal baseres på en sosial og miljømessig dimensjon i tillegg til den økonomiske.
Stats- og regjeringssjefene vedtok i tilegg at oppfølgingen av Lisboa-strategien må forankres bedre i medlemsstatene for å sikre et sterkere eierskap til strategien. Oppfølgingen av strategien skal basere seg på treårige sykluser (den første i 2005-2008). På bakgrunn av dette skal det utarbeides nasjonale reformprogrammer. Kommisjonen skal på sin side presentere et tilsvarende dokument – et ”Unionens Lisboa-program” som dekker tiltak på EU-nivå, der det kreves konvergens mellom landene.
Norges deltagelse i Lisboa-strategien
Norsk økonomi er tett integrert med resten av Europa. Gjennom EØS–avtalen og norsk deltagelse i EU-programmer berøres Norge direkte av mange elementer ved Lisboa-strategien. Norge, som del av EØS og dermed det økonomiske samarbeidet i Europa, står overfor de samme utfordringene som EU når det gjelder et velfungerende indre market. Det er derfor en prioritet for Norge å delta i og påvirke de relevante delene av prosessen.
I oktober 2000 etablerte EFTAs faste komité en ad hoc-gruppe i forbindelse med gjennomføringen av Lisboastrategien. I januar 2002 formulerte gruppen en handlingsplan med felles områder av interesse for EØS-EFTA landene, og gruppen ble i september 2003 en permanent EFTA gruppe.
På tross av at Norge ikke omfattes av de formelle forpliktelsene i Lisboa-strategien, er mange av forslagene i Lisboa-strategien allerede en integrert del av norsk politikk.
Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene gitt ut en rapport om EUs Lisboa-strategi. Den siste rapporten – EUs Lisboa-strategi i et norsk perspektiv - ble utgitt i februar 2007. Rapporten inneholder en vurdering av EUs strukturindikatorer i tillegg til at det presenteres tall for Norge.
Kontakt næringsråd Dag Holler som er ansvarlig for å følge Lisboa-strategien ved EU-delegasjonen:
(Februar 2007)