Klimagassproblematikken står høyt på dagsordenen i Brussel, så også under EUs Grønne Uke. 4. juni var EUs kvotehandelsystem ETS oppe til debatt.
10.06.2008 :: Onsdag 04.06 ble det avholdt et todelt, fire timer langt åpent seminar om EUs kvotehandelsystem ETS på EUs Grønne Uke. Nederlandske Yvon Slingenberg, ansvarlig for markedsbaserte instrumenter hos Kommisjonens DG miljø, innledet seminaret med en helhetlig sammenfatning av det nye kvotehandeldirektivet.
Hun ramset opp de viktigste lærdommene EU hadde dratt fra det gamle direktivet, som var at gjennomføringen av direktivet må strømlinjeformes og harmoniseres i medlemslandene for å unngå konkurransevridning; at man trenger et overnasjonal utslippstak som vil erstatte de nasjonale allokeringsplanene av samme årsak; at man må skape langsiktig forutsigbarhet for industrien for å insentivere investeringer; og at man må ha åpninger for kobling mot andre kvotehandelsystem, også i utviklingsland. Målsetningene med revideringen har dermed fremfor alt vært kostnadseffektivisering, forutsigbarhet og forberedelser for en post-Kyoto global avtale.
Definisjonen på combustion installations, altså forbrenningsanlegg, har blitt gjort mye klarere fordi denne ble tolket nokså forskjellig i medlemslandene. Dessuten er det lagt inn mulighet for unntak fra ETS for bedrifter med små utslipp, dersom disse dekkes av andre tiltak som for eksempel myndighetspålagte avgifter. KFK og nitrogenoksider har blitt lagt til, og foruten kjemikalie- og aluminiumssektorene ligger det nå an til at luftfartsektoren skal inn.
På spørsmål fra salen om eventuell inkludering av skipsfart svarte Slingenberg at Kommisjonen nå undersøker mulige instrumenter for å gjøre dette. Hun påpekte at dette også vil synliggjøre den ekstra miljøbelastningen som eksempelvis import av sement fra Kina vil medføre. Kommisjonen vil imidlertid gi IMO en sjanse til å komme frem til internasjonale tiltak på organisasjonens møte i juli, men Slingenberg understreket at Kommisjonen ikke akter å vente mye lenger. Dersom IMO ikke leverer før jul vil Kommisjonen legge frem et forslag til EU-tiltak i 2009, og hvordan man skal behandle skip fra tredjeland vil ventelig bli en vanskelig avveining.
Det ble dessuten nevnt mulig påbud om elektrifisering i havneområder slik at skip må skru av motorene og bruke landbasert strøm når de ligger til kai for å begrense lokal forurensning.
Medlemslandene skal stå for auksjoneringen og vil få tildelt auksjoneringsrettigheter ut fra en fordelingsnøkkel der de med lavest BNP får relativt mer. Kommisjonen ønsker at minst 20 % av inntektene skal øremerkes til klimatiltak. JI/CDM skal i utgangspunktet stå for 1/3 av reduksjonene i perioden 2008-20, men dersom en global avtale inngås i 2009 vil det åpnes for mer. Dette vil også være et insentiv for utviklingsland til å gå med på en avtale, da mer investeringer vil strømme dit.
Belgiske Thomas Wyns fra CAN Europe (Climate Action Network) mente at EUs miljøvernministre må vise klar og tydelig vilje til å øke målene til 30 % ved en global avtale, og at man i stedet for å snakke om beskyttelsestiltak for egen energikrevende industri ved forhandlingsbrudd må imøtekomme kineserne og andre med åpenhet og kompromissvilje – slik skaper man tillit. Han presenterte dessuten en del teknologier som kan hjelpe EU å oppnå sine mål, som klinkerfri sement; Ultra Low CO Steelmaking (ULCOS) og primæraluminium. Slik teknologi bør etter hans mening også overføres til resten av verden innenfor et post-Kyotorammeverk.
Tyske Dr. Hein fra BDI (tysk NHO) sa at hans organisasjon i stor grad stiller seg bak ETS-forslagene men hadde en del punkter å ta opp. Han krevde at auksjoneringen må innføres gradvis og at dersom en internasjonal avtale uteblir må auksjonering utelukkes. Dessuten vil han ikke ha en økning til 30 % uten at man først har hatt grundige analyser av hva en internasjonal avtale fører til av konkrete tiltak på verdensbasis. Dessuten mente han at EU så raskt som mulig må koble ETS med alle tilgjengelige kvotehandelssystem hos handelpartnere, som Australia, New Zealand, Canada og amerikanske delstater, dette for å gjøre systemet mer økonomisk bærekraftig og i det minste hindre karbonlekkasje innad i den industrialiserte verden.
Per Anker-Nilsen fra NHO holdt deretter et lite innlegg om Norges NAP, der han sa at Norge hadde ført en konkurranse mot EU om hvem som er ”best”, og at norske politikere med NAP mente å ha vunnet. NHO mente derimot at Norge har tapt, fordi signalene om gratiskvoter fra juli 2007 til deler av industrien ble erstattet med full auksjonering som førte til at NorFraKalk flagget ut, og tilsvarende gjelder i følge ham for Maxit-gruppen og Ineos.
I andre del av ETS-seminaret var det en representant fra McKinsey som først og fremst understreket viktigheten av langsiktig forutsigbarhet, og at alle endringer må gjøres med en lang tidsramme.
Kommisjonen sa at fokusen på såkalte sinks, altså prosesser som binder opp karbon som for eksempel skogplanting vil bli økt fremover. Imidlertid påpekte Wyns fra CAP at skog også kan være årsak til utslipp. Han eksemplifiserte med den rekordvarme sommeren i Europa 2002, da biologene anslo at uttørking og nedbrenning av trær, gress og andre planter frigjorde rundt 1,5 gigatonn CO2. Til sammenligning er 2 gigatonn tilsvarende hele omfanget av ETS.
Wyns kunne også fortelle som svar på spørsmål fra en gresk representant at Hellas nå er stengt ute fra FNs kvotehandelsystem fordi landet jukset med sine utslippstall for 2007.
En representant fra Brasils EU-delegasjon fikk stille siste spørsmål til panelet, og han argumenterte for at EU må slutte å tro at unionen er høymoralsk fordi den går foran i klimaforhandlingene. Han påpekte at utslippene i EU er mye høyere per hode enn i for eksempel Brasil og Kina, og at dersom man virkelig skulle følge sin moralske plikt burde man stenge et kullkraftverk i Europa for hvert nye kineserne åpnet. Kommisjonen svarte at EU med ansvarsfordelingen i sitt ETS imidlertid signaliserer til verden at de med høyest BNP må bære den tyngste børen.
Jonas M. Helseth