Næringsråd Dag Holler tar blant annet for seg konkurranseevnerådsmøtet 28. september, alternativ finansiering av Galileo og industripolitikk og industrialisering i denne rapporten.
01.10.2007 :: Konkurranseevnerådsmøte 28. september
De fleste punktene på agendaen tilhører forskningsdelen, og det er kun ett agendapunkt for næringsministrene der Kommisjonen vil presentere en midtveisgjennomgang av hhv EUs industripolitikk, EUs SMB-politikk og en meddelelse om e-kompetanse for det 21. århundre. I håp om å få til en konstruktiv debatt har Kommisjonen formulert to spørsmål der de ber ministrene besvare:
1.”Hvilke rolle kan en bærekraftig industripolitikk spille for å øke Europas konkurransekraft og samtidig møte den globale konkurransen, klimaforandringene og utfordringen på energisiden, samt gjennomføre ”jobb og vekststrategien”?”
2. ”Hvordan bør EU utvikle langsiktige strategier for kompetanse, inkludert e-kompetanse, for å styrke europeisk konkurransekraft - og spesielt for SMB’er?”
Kommisjonen er opptatt av at det skal være frie, åpne diskusjoner i Konkurranseevnerådet der ministrene ikke må komme med ferdig skrevne innlegg som de bare ”leser opp”.
Galileo
Kommisjonen har nå lagt frem forslag til en alternativ finansiering av Galileo etter at det private konsortiet kollapset. Utover de € 1 mrd. som allerede var satt av i langtidsbudsjettet foreslår Kommisjonen at det tas ca € 2,2 mrd fra landbruksbudsjettet (høye landbrukspriser gjør at behovet for EU-subsidier har gått ned) og ytterligere € 350 mill fra det 7. rammeprogram som allerede var øremerket for Galileo. Enkelte medlemsland har allerede kritisert dette finansieringsopplegget ved at Kommisjonen tar av penger som ellers ville blitt tilbakeført til medlemslandene, samt at man frykter at slike budsjettendringer vil danne presidens. Europaparlamentarikere har også sagt klart fra om at de vil avvise en finansiering der man tar fra andre øremerkede formål. Saken blir behandlet i Rådsmøtet 1. og 2. oktober.
”Fortell oss om red-tape gjør livet vanskelig for deg”
Verheugen presenterte i forrige uke en ny webside tilgjengelig på alle EU-språk, der entreprenører og SMB’er blir oppfordret til å komme med forslag om hvordan de administrative byrdene kan reduseres. ”Vi må lære av de som faktisk må bruke tid og penger på å etterkomme alle administrative krav”, sa Verheugen under presentasjonen og mente at man ikke kunne nå det ambisiøse målet om å kutte disse kostnadene med 25 % innen 2012 hvis man ikke kan basere seg på hjelp fra entreprenører, bedrifter og medlemslandene. I tillegg til websiden vil også Kommisjonen etablere en høynivågruppe, ledet av avgående statsminister i Bavaria, Edmund Stoiber, som skal følge dette arbeidet tett i de kommende tre år. Kommisjonen har også satt i gang arbeidet med å måle de administrative kostnadene bedrifter har ved å etterleve regelverket. En ekstern konsulentgruppe kartlegger nå hvilke forpliktelser EU-regelverk pålegger bedrifter og sjekker samtidig om medlemsland har pålagt ytterligere krav utover hva EU-regelverket tilsier, såkalt ”gold-plating”. De vil levere en rapport om dette mot slutten av året. Deretter vil de intervjue en rekke bedrifter for å kartlegge tid og penger som bedriftene må bruke for å etterleve regelverket slik at det kan settes en konkret prislapp på de enkelte regler. Dette arbeidet forventes ferdig mot slutten av 2008 men Kommisjonen vil fortløpende vurdere forskjellige tiltak for å redusere disse administrative byrdene.
Industripolitikk og globalisering
Som nevnt vil Kommisjonen gi en midtveisgjennomgang av EUs industripolitikk til konkurranseevnerådet. Her vil de fokusere på klimaendringer og karbonutslipp som en av de største utfordringer for industrien. I stedet for å se dette som en trussel bør industrien utnytte muligheten til å utvikle nye lavenergi- og ressurssparende prosesser og produkter. Som et motsvar til Sarkozy vil de også hevde at det er ingen grunn til proteksjonisme, men snarere til å styrke tilgangen til nye markeder. DG Enterprise vil presentere et policydokument senere i høst, der de vil foreslå tiltak for å hjelpe energi-intensiv industri til å redusere sine utslipp samtidig som de opprettholder konkurranseevnen. Fravær av et indre marked for miljøvennlige produkter begrenser markedsmulighetene for lavkarbon- og ressurseffektive produkter, og Kommisjonen lover å presentere en actionplan for dette til neste år.
Etter en tøff diskusjon mellom kommissærene Mandelson og Verheugen om å droppe importavgift på mer miljøvennlige og langt billigere lyspærer fra Kina, måtte Mandelson gi tapt og akseptere at importavgiften opprettholdes ytterligere ett år. Både Verheugen og den tyske fabrikken Osram kjørte hardt på at en opphevelse av importavgiften ville føre til tap av arbeidsplasser pga konkurransen fra Kina. Verheugen ba i utgangspunktet om to års utsettelse, men måtte til slutt akseptere at importavgiften (som utgjør en påplussing med 66 % av lyspærens pris) fjernes etter ett år.
Bedre koordinering av finansiell støtte
Kommisjonen presenterte i forrige uke et policydokument der de tilbyr assistanse til nasjonale og regionale myndigheter om hvordan disse bedre kan koordinere de regionale programmene med CIP og det 7. rammeprogram. Dette innebærer bl.a. at Kommisjonen vil sende ut en praktisk guide mot slutten av året, som skal hjelpe forskningsinstitusjoner og bedrifter frem til den mest relevante fundingen for sine prosjekt. Kommisjonen vil også forbedre informasjonsutvekslingen med nasjonale og regionale myndigheter slik at de til enhver tid vet hvem som har mottatt støtte fra CIP og det 7. rammeprogram - for at nasjonale myndigheter kan gi komplimenterende støtte.
Næringslivet støtter felles bedriftsskattesystem i Europa
I en ny meningsmåling, gjennomført av KPMG, viser det seg at næringslivet i Europa støtter opp om et felles bedriftsskattesystem i EU. Kommisjonen planlegger å legge frem et forslag neste år om et felles beskatningssystem som landene frivillig kan slutte seg til. Hensikten er å forenkle reglene for - og styrke - handelen mellom landene. Meningsmålingen er gjennomført blant 400 selskaper i EU, pluss Sveits, og viser at så mange som 78 prosent støtter et slikt forslag. Næringslivet i Irland, Slovakia og Storbritannia er derimot motstander av et slikt system.
Dag Holler