EU s medlemsstater utgjør en tollunion med en felles ytre tolltariff og et tollfritt varebytte innad. Tollkodeksen samler de aller fleste generelle regler som gjelder handelen med varer mellom EU og tredjeland, mens de såkalte gjennomføringsbestemmelsene som er gitt av Kommisjonen gir mer utfyllende og detaljerte regler. EUs indre markedet kan bare fungere skikkelig når disse reglene anvendes likt ved tollunionens ytre grenser. Dette innebærer at de 27 tolladministrasjonene i EU må opptre som om de var en.
28.08.2008 :: Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
I februar 2008 ble den moderniserte Tollkodeksen vedtatt. Formålet er et forenklet og ensartet regelverk. Forslaget er i tråd med Lisboa-strategien; det tar både hensyn til kravet om forenklinger for handel samtidig som det ivaretar hensynet til økt kontroll ved de ytre grensene.
Moderniseringen av tollkodeksen er en del av en større ”pakke” på tollområdet der e-toll (elektronisk tollbehandling) er en annen viktig bit. Den nye tollkodeksen skal ivareta de noe motsetningsfylte kravene om økt innsats på kontrollsiden for å beskytte EUs interesser, samtidig som den skal ivareta og fremme legitim handel. For å kunne forene disse kravene er det nødvendig å modernisere tollprosedyrene, i større grad ta i bruk moderne verktøy og teknologi og sikre at regelverket anvendes likt i hele EU. For å styrke det indre markedet er det foreslått at de gjeldende bestemmelsene som gir mulighet til å fastsette nasjonale forenklinger, oppheves og erstattes av felles forenklinger som gjelder for hele Fellesskapet. Målet med den moderniserte tollkodeksen er dessuten en enklere og mer logisk struktur av lovteksten og færre paragrafer slik at lovgivningen blir mer brukervennlig. Den moderniserte tollkodeksen skal:
• Skape grunnlag for implementering av elektronisk tollbehandling, herunder felles standarder for IT-systemer
• Oppfylle forpliktelsene om bedre regelverk
• Skape økonomisk vekst
• Øke sikkerheten og sikringen av de ytre grensene
• Minske risikoen for svik
• Bidra til bedre koordinering med andre politikkområder i fellesskapet, for eksempel miljø
• Oppnå mer effektive EU-beslutningsprosesser.
Sikkerhet og effektivitet i varestrømmen
Gjennom forordning (EF) nr 648/2005 av 13. april 2005 som er et tillegg til Community Customs Code, ble det lansert en rekke tiltak for å øke sikkerheten ved import og eksport av varer mellom varer mellom EU og tredjeland. Tiltakene omfatter tre store endringer i Customs Code:
• innføring av regler om varsling av varer før import til og eksport fra EU.
• AEO – godkjenning av foretak etter kriterier som indikerer god kvalitet og sikkerhet i vareførselen for tollmyndigheter og handelspartnere
• Innføring av felles kriterier for risikovurdering
Oppfølgingen av EU-forordning 648/2005 er vedtakelsen av implementeringsbestemmelsene i forordning 1875/2006. Denne forordningen gir mer operative detaljer for de ovenfor nevnte tiltakene. Forordningen trådte i kraft 26. desember 2006 og gjelder følgende:
1. Fra og med 2007 ble det tatt i bruk et felles rammeverk for risikovurderinger.
2. Fra og med 1. januar 2008 trådte bestemmelsene om Authorized Economic Operator-programmet (AEO) i kraft.
3. Fra og med 1.juli 2009 vil det bli obligatorisk å gi tollmyndighetene informasjon når varer bringes inn i eller ut av det europeiske fellesskapet område.
Norges deltakelse
Tollovgivningen i Norge har det til felles med tollunionens regler at begge i stor grad er bestemt av multilaterale avtaler. WTO-avtalens bestemmelser om toll og vareførsel, sammen med enkelte instrumenter i FN-systemet, setter rammer for hvordan partenes toll- og vareførselslovgivning skal utformes. I stor grad vil derfor det materielle innholdet i henholdsvis EUs og Norges tollovgivning være sammenfallende. Dette utgangspunkt gjelder imidlertid ikke tollsatsene og beskyttelsesnivået. Her finnes det på enkelte områder betydelige forskjeller mellom Norge og EU, og dette har bakgrunn dels i ulikheter i toll- og handelspolitikken og dels i de avtaleforpliktelser som er inngått med tredjeland om tollnedtrappinger og tollpreferanser. Også på multilateralt plan (WTO) vil det være forskjeller mellom Norges og EUs innrømmelser.
Norge har gjennom EØS-avtalen og ulike frihandelsavtaler avtalt gjensidige tollpreferanser med en rekke land. Disse avtalene har etablert tollfrihet for industrivarer ved import til Norge. Også for landbruksvarer er det avtalt tollpreferanser, men for et mer begrenset produktspekter.
Når det gjelder EUs nye sikkerhetsregler, åpnet Kommisjonen våren 2008 for at Norge på nærmere vilkår kan få et unntak fra kravet om forhåndsvarsling av vareførsel mellom Norge og EU (dette i likhet med Sveits). Hovedvilkåret for en avtale er bl.a. at Norge innfører forhåndsvarsling av vareførsel mot andre land (enn EU) og en sertifiseringsordning (AEO) tilsvarende EUs regler.
Oppfølging på norsk side:
- nærmere konsekvenser av en avtale med EU vurderes (en avtale vil ha konsekvenser for norsk tollmyndighet og næringsliv)
-Ot.prp. med endringer i ny tollov fra 1. januar 2009 med krav om forhåndsvarsling mv., likt med EUs regler. Mulig unntak for vareførsel mellom EU og Norge med hjemmel i endringsloven.
Kontakt finansråd med ansvar for skatte- og avgiftsområdet, Camilla Ongre:
(August 2008)