EU s medlemsstater utgjør en tollunion med en felles ytre tolltariff og et tollfritt varebytte innad. Tollkodeksen samler de aller fleste generelle regler som gjelder handelen med varer mellom EU og tredjeland, mens de såkalte gjennomføringsbestemmelsene som er gitt av Kommisjonen gir mer utfyllende og detaljerte regler. EUs indre markedet kan bare fungere skikkelig når disse reglene anvendes likt ved tollunionens ytre grenser. Dette innebærer at de 27 tolladministrasjonene i EU må opptre som om de var en.
22.08.2007 :: Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
Kommisjonen fremsatte i november i 2005 et forslag til modernisert Tollkodeks. Formålet er et forenklet og ensartet regelverk. Forslaget er i tråd med Lisboa-strategien; det tar både hensyn til kravet om forenklinger for handel samtidig som det ivaretar hensynet til økt kontroll ved de ytre grensene.
Moderniseringen av tollkodeksen er en del av en større ”pakke” på tollområdet der e-toll (elektronisk tollbehandling) er en annen viktig bit. Den nye tollkodeksen skal ivareta de noe motsetningsfylte kravene om økt innsats på kontrollsiden for å beskytte EUs interesser, samtidig som den skal ivareta og fremme legitim handel. For å kunne forene disse kravene er det nødvendig å modernisere tollprosedyrene, i større grad ta i bruk moderne verktøy og teknologi og sikre at regelverket anvendes likt i hele EU. For å styrke det indre markedet er det foreslått at de gjeldende bestemmelsene som gir mulighet til å fastsette nasjonale forenklinger, oppheves og erstattes av felles forenklinger som gjelder for hele Fellesskapet. Målet med den moderniserte tollkodeksen er dessuten en enklere og mer logisk struktur av lovteksten og færre paragrafer slik at lovgivningen blir mer brukervennlig. Den moderniserte tollkodeksen skal:
• Skape grunnlag for implementering av elektronisk tollbehandling, herunder felles standarder for IT-systemer
• Oppfylle forpliktelsene om bedre regelverk
• Skape økonomisk vekst
• Øke sikkerheten og sikringen av de ytre grensene
• Minske risikoen for svik
• Bidra til bedre koordinering med andre politikkområder i fellesskapet, for eksempel miljø
• Oppnå mer effektive EU-beslutningsprosesser.
Det er politisk enighet i Rådet om den moderniserte tollkodeksen, men forslaget må behandles av Parlamentet og av Rådet på nytt før forslaget formelt er vedtatt.
Norges deltakelse
Tollovgivningen i Norge har det til felles med tollunionens regler at begge i stor grad er bestemt av multilaterale avtaler. WTO-avtalens bestemmelser om toll og vareførsel, sammen med enkelte instrumenter i FN-systemet, setter rammer for hvordan partenes toll- og vareførselslovgivning skal utformes. I stor grad vil derfor det materielle innholdet i henholdsvis EUs og Norges tollovgivning være sammenfallende. Dette utgangspunkt gjelder imidlertid ikke tollsatsene og beskyttelsesnivået. Her finnes det på enkelte områder betydelige forskjeller mellom Norge og EU, og dette har bakgrunn dels i ulikheter i toll- og handelspolitikken og dels i de avtaleforpliktelser som er inngått med tredjeland om tollnedtrappinger og tollpreferanser. Også på multilateralt plan (WTO) vil det være forskjeller mellom Norges og EUs innrømmelser.
Norge har gjennom EØS-avtalen og ulike frihandelsavtaler avtalt gjensidige tollpreferanser med en rekke land. Disse avtalene har etablert tollfrihet for industrivarer ved import til Norge. Også for landbruksvarer er det avtalt tollpreferanser, men for et mer begrenset produktspekter.
Kontakt finansråd med ansvar for skatte- og avgiftsområdet, Camilla Ongre: Camilla.Ongre@mfa.no
(August 2007)