EUs medlemsland står i utgangspunktet fritt til å velge det skattesystemet de ønsker ut fra nasjonale forhold, så lenge de respekterer fellesskapsreglene. På visse områder har det imidlertid vært nødvendig med harmonisering av skatte- og avgiftsreglene for å sikre et velfungerende indre marked.
22.08.2007 :: Bakgrunn og prioriteringer i EUs politikk
EUs skattepolitikk skal støtte opp om EUs generelle målsetninger slik de er etablert i Lisboa-strategien. Full harmonisering av nasjonale skatte- og avgiftsregler har ikke vært ansett nødvendig. Men når nasjonale regler skaper skattemessige hindringer for å drive grenseoverskridende økonomisk virksomhet og å bekjempe skadelig skattekonkurranse i det indre markedet, har regluering av skatte- og avgiftsområdet vært nødvendig.
For å treffe vedtak om harmonisering av regler på skatte- og avgiftsområdet kreves det enstemmighet, noe som har gjort det vanskelig å få gjennomført nødvendig samordning av skatte- og avgiftsreglene. Harmoniseringsarbeidet har kommet lengst når det gjelder indirekte skatter. På dette området er det vedtatt en rekke direktiver og forordninger (sekundærlovgivning). Når det gjelder direkte skatter har det vist seg vanskelig å oppnå enighet mellom medlemslandene. Det finnes derfor bare noen få vedtatte direktiver på dette området. Kommisjonen har derfor den siste tiden valgt å fremme ikke-bindende forslag i håp om at dette kan få medlemsstatene til å forbedre samarbeidet også når det gjelder direkte skatt.
Uavhengig av om det finnes sekundærlovgivning eller ikke, må medlemslandenes skattesystemer være i overensstemmelse med de grunnleggende prinsippene i EF-traktaten om fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital, om etableringsfrihet og om ikke-diskriminering. Skattereglene må også være i overensstemmelse med reglene om statsstøtte. Europakommisjonen påser at medlemsstatene overholder fellesskapsreglene. Dersom medlemsstatenes nasjonale lovgivning eller forvaltningspraksis ikke er i overensstemmelse med fellesskapsreglene, vil Kommisjonen kunne ta rettslige skritt. En rekke saker er brakt inn for EF-domstolen, som gjennom sine avgjørelser har bidratt til rettsutviklingen på skatteområdet.
Norges deltakelse
EØS-avtalen inneholder ikke regler om samordning av direkte og indirekte skatter. EUs sekundærlovgivning legger derfor ingen bindinger på norske skatteregler. EØS-avtalen pålegger imidlertid Norge å gjennomføre samme regelverk som EU med hensyn til de fire frihetene, ikke-diskriminering og statsstøtte. Dette legger begrensninger på utformingen av det norske skattesystemet. Det er EFTAs overvåkingsorgan, ESA, som skal sikre at EFTA-statene respekterer sine plikter etter EØS-avtalen. ESA er i denne sammenheng gitt samme kompetanse som Kommisjonen har i forhold til EU-medlemsstatene.
Kontakt finansråd med ansvar for skatte- og avgiftsområdet, Camilla Ongre: Camilla.Ongre@mfa.no
(August 2007)