A | A | A
Go to English site

EU engasjerer

Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonenTidligere justisråd Fredrik Finstad er nå tilbake i Norge og jobber som advokat. Engasjementet han har fått av å jobbe med Norges forhold til EU har han ikke bestemt om han skal bruke politisk eller faglig. Foto: Rune Bjåstad, EU-delegasjonen

28.09.2009 // Med ett ben i Schengen og ett i EØS har avgått justisråd Fredrik Bøckman Finstad etter nesten tre år i Brussel blitt mer engasjert enn noen gang. Og motivasjonen kommer ikke av avmakt, men derimot fordi han mener Norge har mye å bidra med.

Fredrik Bøckman Finstad har nå forlatt stillingen som justisråd ved EU-delegasjonen. I dette intervjuet deler han sine viktigste erfaringer fra årene tett på EU-systemet i Brussel. Han har de siste to og et halvt årene dekket både Schengen-spørsmål og markedsreglene i EØS-avtalen, og er derfor en av få fagråder ved EU-delegasjonen som ser hvordan de to ulike tilknytningsformene virker.

- Jeg har vært med på å jobbe med regelverk som har direkte betydning for norsk lovgivning på både Schengen- og EØS-området, sier Finstad.

I områdene under EØS-avtalen deltar Norge i det forberedende lovarbeidet gjennom ekspertgrupper og arbeidsgrupper som bistår Kommisjonen i utarbeidelsen av lovforslag. Siden Norge er assosiert medlem av Schengen, deltar Norge i tillegg fullt ut i møter i Rådet på dette samarbeidsområdet.

Norge har vært assosiert medlem av Schengen siden 2001.

Deltar på lik linje
Av de viktigste prinsipielle Schengen-sakene de siste årene, trekker den avtroppende justisråden frem personvernregelverket for politi- og påtalemyndighet, regelverk om retur av ulovlige innvandrere og spørsmålet om å ta i mot fanger fra Guantánamo.

- I disse sakene deltar vi i drøftelsene på lik linje med medlemslandene. Vi har talerett og kan foreslå endringer i forslagene, men ikke stemme. Men det er ikke så ofte det faktisk kommer til en avstemning, påpeker Finstad.

I tillegg til at norske eksperter deltar i arbeidsgrupper og komiteer under Kommisjonen, innebærer Norges tilknyting til Schengen-samarbeidet at norske regjeringsmedlemmer sitter rundt samme møtebord som sine kolleger fra EUs medlemsland. Norge deltar også i arbeidsgrupper og på møter i Rådet forøvrig.

- Det er her de vanskelige politiske spørsmålene håndteres og her man for alvor ser hvordan det alleuropiske brytes mot de nasjonale interessene, sier Finstad.

Den tidligere justisråden har opplevd hvordan også små land kan få gehør og gjennomslag i Rådet. Har man klare ambisjoner om å få gjort noe på europeisk nivå og et profesjonelt diplomati i ryggen, mener Finstad det er fullt mulig å få resultater på EU-nivå.

Stort norsk engasjement
I løpet av årene i Brussel har Finstad erfart, og blitt litt overrasket over, hvor viktig det mulitilaterale diplomatiet er. Han understreker betydningen av å skape personlige relasjoner og gjennom det fått større forståelse for hvilke faktorer som i praksis påvirker politikken.

Når juristen Finstad nå forlater EU-delegasjonen og begynner å jobbe på advokatkontor i Oslo, vil han også benytte anledningen til å skryte av regjeringens innsats på justis- og innenriksfeltet.

Foto: Anders Berg-Hansen, EU-delegasjonenJustisminister Knut Storberget drøfter Schengen-saker sammen med EUs justisministre i det såkalte Fellesorganet. Foto: Anders Berg-Hansen, EU-delegasjonen
- Justisministeren har vært klar på hvilke regelverk han ønsker at vi skal knytte oss til og han har fått det til. At Norge har fått en avtale med EU om utvidet politisamarbeid (det såkalte Prüm-samarbeidet),  har kommet i stand på grunn av norsk engasjement. Det kan være en tung prosess for det er ikke gitt at EUs medlemsland ser nytten av at Norge deltar, påpeker Finstad. 

- Har mye å bidra med
Finstad mener at en av hovedutfordringene i Norge er at det er krevende å følge det som skjer i Brussel og i EU.  

- Sett fra Oslo og departementene er det vanskelig å  få den grunnleggende forståelsen for hvor bredt og dypt dette samarbeidet faktisk er. Da er det også vanskelig å forstå hvordan reglene som påvirker oss så sterkt faktisk blir utformet.

Han mener alle har et ansvar når det gjelder å løfte EU-saker som vil ha betydning for norsk lovgivning inn i den politiske debatten hjemme.

- Man kan godt være både for og i mot lovverket, men sakene må opp på dagsordenen og diskuteres. Medlemsskapsspørsmålet må ikke skygge for en reell debatt om politiske spørsmål som diskuteres i Brussel. Det er viktig.

- Bredden underspilles
Finstad mener det som først og fremst er underspillt i norsk debatt er bredden i dagens EU-samarbeid.

Foto: EC Audiovisual ServiceGjennom EUs samordningsmekanisme for sivilt beredskap hjelper medlemslandene i EU hverandre i kriser som for eksempel denne skogbrannen i Hellas i 2007. Også Norge deltar samarbeidet og tilbød Hellas et brannslukkingshelikopter i forbindelse med denne brannen. Foto: EC Audiovisual Service
- I norsk debatt kan man ofte få inntrykk av at EU nesten bare driver med det indre marked. Men EU spilller i dag en sentral og økende rolle i alt fra tradisjonell utenrikspolitikk til samfunnssikkerhet og beredskap. Den bredden må vi forholde oss til enten vi vil eller ikke.

- Hva er det viktigste du har lært etter snart tre år i Brussel?

‑ Jeg har fått en klarere forståelse av hvor åpne og formbare de politiske beslutningene i EU er, og hvor avgjørende det er med politisk engasjement. Jeg har også fått en klarere forståelse av hvordan de ulike institusjonene fungerer, for eksempel hvordan Europaparlamentet kan sette den politiske agendaen.

- Hvordan vil du bruke erfaringene fra Brussel i din nye jobb som advokat?

- Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil bruke erfaringene i faglig eller politisk engasjement. Men jeg har aldri vært så engasjert som jeg har blitt her, sier Finstad og legger til at det ikke er fordi han føler avmakt, men derimot fordi han mener Norge har mye viktig å bidra med i EU-systemet. 


Kilde: Miriam Stackpole Dahl   |   Del på nettet   |   print