Fra et møte i Kontaktutvalget med regjeringen. Fra venstre Ola Ødegård, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd for taperne, Maria Reklev, leder i Foreningen Barnevernsbarna, Line Eikenes fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Arbeidsminster Hanne Bjurstrøm og statssekretær Gina Lind sitter ved enden av bordet. Foto: Kai-Rune Myhrer, Kirkens Bymisjon
I en av workshopene på konferansen skal deltakerne diskutere hvordan ulike land involverer ulike parter, blant annet organisasjoner som representerer fattige, i sin fattigdomsbekjempelse. Det er her Kai-Rune Myhrer fra Kirkens Bymisjon og Batteriet skal presentere den norske modellen som har skapt en fast møteplass mellom regjeringen og representanter fra økonomisk og sosialt vanskeligstiltes organisasjoner.
Kontaktutvalget for fattigdomsbekjempelse
I 2008 etablerte daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen en fast dialog med organisasjoner for økonomisk og sosialt vanskeligstilte, det såkalte kontaktutvalget for fattigdomsbekjempelse.
Batteriet, drevet av Kirkens Bymisjon, fikk i den forbindelse midler til å bidra til organisasjons- og kompetansebygging blant de aktuelle organisasjonene og fungerer som sekretariat for organisasjonene som deltar i kontaktutvalget. Disse organisasjonene er blant annet Velferdsalliansen, Stiftelsen Rettferd for tapere, WayBack Stiftelsen Livet etter soning, Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) og Gjeldsoffer-Alliansen. Kai-Rune Myhrer er daglig leder i Batteriet.
- Denne modellen for fattigdomsbekjempelse skaper forutsigbarhet og kontinuitet for kontakt mellom marginalisertes organisasjoner og regjeringen. Etter to år har vi bakgrunn for å si at dette er en modell vi anbefaler, sier Myhrer.
Organisasjonene setter agendaen
Kontaktutvalget møtes tre- fire ganger i året, og her kommer svært ulike organisasjoner fra hele landet som har ulike interesser og synspunkter sammen.
- Det er derfor viktig at vi har forutsigbarhet og god tid slik at synspunktene kan forenes og de kan bli enige om hvilke saker de vil prioritere å diskutere med regjeringen. Det er i stor grad organisasjonene som legger opp agendaen for møtene med regjeringen, sier Myhrer. I november møtes organisasjonene representanter fra regjeringen for å diskutere løslatelse fra fengsel.
Myhrer mener dialogen med regjeringen i seg selv øker aktelsen for de marginaliserte. På konferansen i Brussel vil han beskrive den norske modellen og hvilke kriterier han mener er viktige for å lykkes.
- Til forskjell fra en del andre land, har organisasjonene i Norge fått midler til å møtes regelmessig og forberede møtene med regjeringen i et eget samarbeidsforum. På denne måten bygges det allianser på tvers av organisasjoner som ideologisk står langt fra hverandre i utgangspunktet, og som i dag fronter sakene i fellesskap.
Myhrer håper at andre europeiske land vil fange opp tanken om at det er viktig med nok ressurser for at et slikt kontaktutvalg skal lykkes.
Møte på EU-delegasjonen vekket EUs interesse
Norge fikk i sommer forespørsel fra det belgiske EU-formannskapet om å presentere den norske modellen på fattigdomskonferansen i Brussel. Bakgrunnen for at EU-siden kjente den norske tilnærmingen, var et blant annet et møte arrangert på den norske EU-delegasjonen i juni.
Arbeids- og sosialråd Mona Næss tok initiativet til et nordisk seminar om den åpne koordineringsmetoden som er hovedvirkemiddelet for flere av områdene hun følger; fattigdomsbekjempelse, sysselsetting og sosial inkludering. På seminaret deltok representanter for Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet i Norge, fra EU-delegasjonen, fra Kommisjonen, fra EFTA og arbeidsråder fra de nordiske landene inkludert Island.
- På dette møtet presenterte vi fra norsk side møteplassen mellom fattiges organisasjoner og politisk ledelse i regjeringen. Det var her Kommisjonen fattet interesse for dette og tipset formannskapet. Det er flott at et slikt seminar gir resultater, sier Næss.