Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har vært representert i Brussel med et eget kontor siden 1973, like etter at Norge sa nei til et medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) 1972. Til tross for at Norge stod utenfor fellesskapet var det viktig at norsk næringslivs stemme ble hørt i Brussel, blant annet fordi Norge på den tiden hadde en frihandelsavtale med EU.
-Et nei kunne ikke stoppe oss. NHO ønsket nær kontakt med EFs institusjoner slik at vi kunne ha en dialog om det vi var opptatt av, forklarer direktøren ved NHOs kontor i Brussel Trine Radmann.
Ambisiøse medarbeidere
Trine Radmann har arbeidet ved kontoret i tre år. Sammen med seg har hun i dag tre medarbeidere. Som leder av kontoret passer hun på at alt som er av betydning for NHO blir fulgt opp, men de har alle hver sine politiske fagområder som de har ansvar for. Direktøren er godt fornøyd med gjengen hun jobber sammen med.
-Det er en ukomplisert gjeng å lede. Alle er sosiale, flinke og ambisiøse mennesker, presiserer hun.
NHO-kontorets hovedoppgave er å dekke aktuelle næringslivs- og arbeidslivssaker som har betydning for Norge. Informasjonsarbeid er en viktig del av jobben, både i forhold til å samle inn aktuell informasjon, og å informere medlemmene hjemme i Norge om utviklingen i EU.
-Vi sender ut et daglig nyhetsbrev hvor vi omtaler de viktigste sakene i EU, og antallet mottakere øker jevnt, forteller Radmann.
Som en medlemsstyrt organisasjon tar kontoret i Brussel også imot besøkende grupper fra medlemmer i Norge. I tillegg svarer de på spørsmål om saker relatert til næringslivet.
Aktiv aktør
Ifølge Radmann er ikke NHO Brussel ekspert på sakene som diskuteres i EU, men derimot på prosess, nettverk og informasjon relatert til de ulike sakene. Kompetansen kommer til nytte for å kunne påvirke utviklingen i en sak.
-Vi samarbeider tett med BusinessEurope, som er en av de tyngste interesseorganisasjonene for europeiske bedrifter og europeiske arbeidsgivere, og som NHO er medlem av. Der har vi innflytelse, og i arbeidslivsspørsmål gjerne mer enn det norske myndigheter har, mener Radmann. Et eksempel hun nevner er prosessen rundt arbeidstidsdirektivet, hvor NHO gjennom BusinessEurope aktivt tar del i diskusjonen. I tillegg er NHO med på å utarbeide en felles uttalelse på vegne av BusinessEurope i forhold til EU 2020-strategien, EUs overordnede strategi for økonomisk vekst.
-NHO får være med å bestemme hva man skal si og ikke si i uttalelsen, sier Radmann.
I forbindelse med en høring om EØS-avtalen og Sveits ble NHO invitert til Europaparlamentet for å holde et innlegg om implementeringen av tjenestedirektivet.
-Dette viser at EU også er interessert i hva norsk næringsliv mener i saker som angår dem, mener direktøren.
NHO har også overfor Europaparlamentet bedt om hjelp til å få Kommisjonen til å sende aktuelle dokumenter til Stortinget, på lik linje som til medlemslandenes nasjonale parlamenter. Dette for å unngå at Norge blir liggende etter og får kort tid til diskusjon i hver enkelt sak.
-Det er moro å jobbe når en ser at man får noe igjen for det, sier hun.
Det indre marked og EU 2020 står sentralt
For NHO Brussel er alt som angår det indre marked av interesse for Norge. EU er verdens største indre marked, og gjennom EØS-avtalen er også Norge en del av dette. Omlag 80 prosent av norsk eksport går til EU, og dermed er det viktig at EUs politikk og regelverk gir best mulig vilkår for NHOs medlemmers konkurranseevne i Europa.
NHO venter spent på en beretning som Kommisjonen skal legge frem for Rådet i juni, basert på en tidligere rapport angående EU 2020-strategien. Det er særlig ferdigstillingen av det indre marked, og sikringen av EUs konkurranseevne og økonomiske vekst som er viktig for NHO, og da står blant annet innovasjon sentralt. Beretningen fra Kommisjonen er ment å skulle forplikte medlemslandene til å forhindre markedsbarrierer.
-NHO har bidratt med innspill gjennom hele prosessen, indirekte gjennom BusinessEuropeog direkte inn mot EU-institusjonene, forteller Radmann.
Finanskrisen og utviklingen i forhold til euroen er et annet viktig fokusområde for NHO.
-Norge har en liten, åpen økonomi. Hvis våre handelspartnere får dårlig råd, rammes vi direkte ved at de ikke lenger kjøper våre varer og tjenester. Derfor følger vi denne situasjonen nøye, forklarer Radmann.
-Utfordrende å stå på utsiden
Institusjonelle endringer i EU, samt finanskrisen, har de siste årene bidratt til at mulighetene for innflytelse fra norsk side er redusert, mener direktøren ved NHOs kontor i Brussel. Ifølge Radmann ville det beste for norsk næringsliv være om Norge var på innsiden av systemet.
-Slik situasjonen er nå må vi jobbe via andre lands parlamentarikere for å påvirke prosessen i Europaparlamentet. Selv om vi blir godt mottatt og opplever at vi blir lyttet til, hadde det beste vært å ha en norsk ansatt på innsiden. Mens EØS-samarbeidet i hovedsak er knyttet opp mot Kommisjonen, har Parlamentet fått mer og mer makt. Derfor må norsk lobbyvirksomhet i større grad rettes mot Parlamentet, mener Radmann.
Hun mener det også er en utfordring for norsk næringsliv at EU etter hvert har fått mange nye medlemsland.
-Ved institusjonelle endringer blir vi ytterligere marginalisert. I løpet av kort tid fikk man nye parlamentarikere, ny Kommisjon og Lisboa-traktaten, i tillegg til håndteringen av finanskrisen. Fokuset i EU styres av dette, og det har blitt et mer sammensatt system. Dermed er det vanskeligere for Norge og NHO å få innflytelse, hevder direktøren.
Nettverk er viktig
Nettverksbygging er viktig for NHOs Brusselkontor. En av hensiktene med å være til stede i Brussel er å formidle mest mulig informasjon om utviklingen i EU, og også være en døråpner og tilrettelegger for kontakt mellom norsk næringsliv og sentrale aktører i EU. Kontakten med likesinnede er også viktig.
-Vi har god kontakt med andre permanente delegasjoner i Brussel som også representerer nærings- og arbeidslivet i deres land. I forbindelse med 17. mai inviterte vi våre søsterorganisasjoner fra Island, Sverige, Danmark og Finland til feiring. Da hadde vi quiz med spørsmål fra de ulike landene, og vi serverte pølse i lompe. Vinneren av quizen fikk gaver fra Norge, blant annet norsk musikk og brunost. Jeg tror kanskje vi ved NHO-kontoret hadde minst like mye glede i å gi bort gavene som vinnerne hadde av å få dem, forteller Radmann.