Som Clenad-representant har Signe A. Engli kjempet for at nasjonale eksperter skal kunne tilbringe seks år i Brussel. Foto: Anders Berg-Hansen
Hun har vært leder for de norske nasjonale ekspertene – samtidig som hun selv var nasjonal ekspert.
– Jeg jobbet nært med arbeidsgruppen nedsatt av UD, med deltakere fra EU-delegasjonen, EFTA-sekretariatet og departementene for å bedre og tilrettelegge forholdene og få mer klarhet i hvilke betingelser som er gjeldende for de norske nasjonale ekspertene. Ekspertene har hatt ganske forskjellige betingelser, og det liker ikke nordmenn. Med arbeidsgruppens rapport har vi nå et sett med retningslinjer som skal gi like betingelser for alle, sier Engli.
Inspirasjonen til å ta på seg vervet var å skaffe mer klarhet i skattespørsmålet for ekspertene. Under oppholdet i Brussel jobbet Engli også som visepresident for Clenad, interesseorganisasjonen for alle lands nasjonale eksperter i EU. For Clenad er den mest aktuelle saken den nye beslutningen for nasjonale eksperter som skal gjennom Parlamentet over jul.
– Her har Clenad bidratt med innspill, og vi har hatt møter med DG Admin og kabinettet til Barroso, som et talerør for de nasjonale ekspertene. Vi har blant annet fått gjennomslag for at maksimaltiden for nasjonale eksperter i Kommisjonen skal økes fra fire til seks år.
Fremmet de gode eksemplene
I Europakommisjonen har Engli vært nasjonal ekspert i Generaldirektoratet for utdanning og kultur. Som «Head of Thematic Monitoring» i Leonardo da Vinci-programmet (en del av Livslang læring-programmet), har Englis arbeid vært å fremme de gode eksemplene fra innovasjonsprosjektene. Hun har gjort informasjonsarbeid, som å utforme brosjyrer og arrangere prisutdelinger ulike steder i Europa, i tillegg til å lede arbeidet med databaser og administrasjonssystemer i Leonardo.
– Leonardo da Vinci-programmets målsetning er å bedre arbeidstakeres kvalifikasjoner. Mye av fokuset de siste to årene har vært lanseringen av Livslang læring-programmet og å få administrasjonsprosessene på skinner, forteller Engli.
I ekspertjobben har hun ledet en rekke arbeidsgrupper – et evig slit, men veldig gøy, ifølge henne selv.
– 31 stykker med helt ulike bakgrunner, nasjonaliteter og meninger sitter rundt bordet. En vet aldri helt hva som kommer opp, og det morsomme er at alt kan endre seg helt på slutten av dagen.
I Englis enhet har staben bestått av en del tyskere og franskmenn, men flest fra de nye medlemslandene. Nye medlemmer er en berikelse for EU, mener Engli.
– De er mer sultne på resultater, og mindre byråkratiske. Utviklingen har vært rask i hjemlandene deres de siste årene, og de ønsker at alt skal gå like fort her. Franskmennene og tyskerne ser mer innover, mens de nye medlemmene skaper dynamikk, sier Engli.
– Skriv en søknad!
Engli har en oppfordring til alle som kommer på studiebesøk til Brussel: Skriv en søknad etter besøket. Hun har holdt mange foredrag for gruppene og mener det kommer for lite konkret ut av studieturene. Som kursleder og bokforfatter i søknadsskriving for EU, vet Engli hva hun snakker om. Nordmenn er ikke flinke til å sende inn søknader til de sentraliserte prosjektmidlene i Livslang læring-programmet. I 2008 var det bare en norsk søknad i Leonardo.
– Italienere og franskmenn er flinkere til å bruke konsulenthjelp til søknader og får dermed mer prosjektmidler. Nordmenn bør søke hjelp og skrive flere søknader, anbefaler Engli.
EU er ikke et nytt fag for siviløkonomen. Engli arbeidet med EU-spørsmål i studietiden på NHH og med EU-prosjekter da hun jobbet på Teknologisk Institutt i Oslo.
– Jeg har vært prosjektleder, drevet kursvirksomhet, og til sist jobbet for Kommisjonen. Nå er sirkelen sluttet, avrunder hun.
Når dette leses, er Engli allerede tusenvis av kilometer fra Brussel. Dagen etter at hun ga seg i EU-systemet, landet hun i Singapore til en ventende jobb. Fremover vil Engli befinne seg på Innovasjon Norges kontor i den asiatiske metropolen.